Lars Berrum endte opp med å trives godt på studiet han i utgangspunktet ikke hadde planer om å gå på. Foto: Cicilie S. Andersen
Lars Berrum endte opp med å trives godt på studiet han i utgangspunktet ikke hadde planer om å gå på. Foto: Cicilie S. Andersen

Sykepleieren som ble komiker

Da Lars Berrum skulle søke samordna opptak, visste han ikke at man måtte rangere ønskene sine. Dermed havnet han på sykepleierutdanningen.

Publisert   Sist oppdatert

— Gjennom utdanningen har jeg sett mye av hva livet kan være og er. Den har gjort meg til et bedre menneske. Det er en jævla klisjé, men det er sant, sier Lars Berrum om studietiden ved det som da het Høgskolen i Oslo.

I 2008 var Berrum ferdig utdannet sykepleier, og i 2015 er han tilbake på høgskolen, men nå som komiker på Samfunnet Bislet.

— Jeg trodde ikke jeg hadde vært her nede noe særlig, men med én gang jeg kom inn døra blinket det et lysbildeshow av mørke fyllekvelder for øynene mine. Så jeg har vært her, ja, ler Lars Berrum (bildet under). 

Forløsende avslutningsfest

Jeg er ikke en som folk forventet skulle studere noe. Jeg hadde en <<fuck off>>-holdning til livet, og var en sånn dum rebell som ble tatt for tagging i russetida, og det på min egen garasje-
port.

Lars Berrum
Sykepleier og komiker

Berrum husker avslutningsfesten for sykepleierstudentene på Samfunnet Bislet spesielt godt.

— Det var en veldig fuktig kveld. Jeg bare husker at det var masse jenter, og litt sånn forløsende stemnig. Det var nok mange forhold som røk den kvelden. Og noen nye som fant hverandre, sier han.

— Gjaldt det deg også?

— Nei, jeg gikk ikke i den fella, smiler Lars Berrum.

Nå er han på Samfunnet for å ha standup om foreningslivet på det som nå er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Jeg gikk her da det het HiO - og vet vel fortsatt ikke hva den A’en står for, spøker han fra scenen.

Selv var han ikke så aktiv i foreningslivet, og skylder det på at han er fra Oslo-området - og at det var lett å få venner på studiet.

— Allerede i fadderuka møtte jeg veldig hyggelige mennesker, og det ble veldig godt miljø på studiet. Jeg er en person som trenger hjelp til å holde orden på ting, og her var det folk som hjalp meg, sier Berrum.

Tagget på egen garasjeport

At han havnet på studiet han endte med å trives på, var ifølge ham selv veldig tilfeldig.

— Jeg er ikke en som folk forventet skulle studere noe. Jeg hadde en «fuck off»-holdning til livet, og var en sånn dum rebell som ble tatt for tagging i russetida, og det på min egen garasjeport, sier Berrum.

Men, han søkte plass på høyere utdanning, om enn på en uvanlig måte.

— Moren min er sykepleier og ville veldig gjerne at jeg skulle bli det også, så da søkte jeg det først. Så la jeg til mange andre, forskjellige og spennende studier også. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at man må rangere ønskene sine. Så da var det sykepleier som sto øverst, og sykepleier jeg kom inn på.

Berrum begynte på studiet, og ble der alle tre årene.

— Jeg er sånn at hvis jeg først begynner med noe, så vil jeg fullføre det, sier han. 

«Tryggen på ryggen»

Berrum skryter av studieopplegget, særlig friheten.

— Jeg er ikke så glad i at man skal holde studentene i hånda gjennom hele utdanningen, og jeg likte at det var mye opp til oss selv, sier han.

Han mener klaging ofte får en domino-effekt, og det gjør han et poeng av i standup-showet også.

— Hvis først én begynner å klage, så hiver alle seg på. Det er som at OnklP fikk så mye oppmerksomhet med «Styggen på ryggen». Jeg har vært i kjelleren, jeg, men han skal liksom ligge og runke til sin egen elendighet.

— Jeg har en jeg kaller Tryggen på ryggen, jeg. Han henger over skulderen min og sier at det kommer til å ordne seg. Er du ute for å ta en øl, og så ble det flere - ja, da ble det flere øl, da, sier Tryggen på ryggen. Jamen, da blir jeg full, tenker man - ja, så ble du full, da, sier Tryggen på ryggen. Blir du fyllesjuk - ja, så blir du fyllesjuk, da, trøster Tryggen på ryggen. 

Sykepleie ikke et nederlag

Etter bachelorgraden jobbet han på akuttpsykiatrisk på Ullevål i tre år og drev med toppidrett.

— Jeg var 50 prosent sykepleier og var med på landslaget i karate. I tillegg til det begynte jeg med standup, og det ble for mye alt sammen. Jeg var nødt til å velge, og da valgte jeg bort sykepleien, forteller han.

Om han alltid kommer til å leve av å være morsom, vet han ikke.

— Jeg må ikke være komiker, men jeg fortsetter så lenge jeg har noe på hjertet, mener han.

— Og hvis jeg går tilbake til å være sykepleier senere, er det ikke noe nederlag. Ikke i det hele tatt.