Bruker av ferien sin for å bli godkjente sykepleiere i Norge

Rett fra nattevakt til forelesningssalen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), det er hverdagen for noen av de utenlandske sykepleierne som prøver å bli godkjent i Norge.

29 sykepleiere fra Filippinene, India, Serbia, Bosnia og Makedonia tar studiet «Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag» på Høgskolen i Oslo og Akershus i år. Når de er ferdige med studiet, som er et hovedemne i sykepleieutdanningen i Norge, håper de å bli godkjent av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), slik at de kan begynne å jobbe som sykepleiere.

Nå er de på en av årets fire ukelange samlinger på høgskolen. Mellom samlingene jobber de nettbasert, og har kontakt via facebook og skype. Noen av dem gnir seg litt ekstra i øynene der de sitter i klasserommet i helsefagbygget i Pilestredet. Det er ikke så lett å holde konsentrasjonen når man har full jobb, har hatt kveldsvakt dagen før, eller kommer rett fra nattevakt på sykehjemmet.

Les også:

• Synes det er urimelig at de må starte på nytt
• Hjelper utenlandske sykepleiere med jobb

Bruker ferien

En opptelling blant de 29 som deltar i studiet viser at 14 har permisjon med lønn fra arbeidsgiver. Resten bruker ferie eller fridager som de har jobbet inn for å komme på samlingene.

— Det er ganske tøft. Man er nødt til å jobbe og må bruke ferien for å komme på samlinger, sier Dejan Barisa (33), som er utdannet sykepleier i Bosnia og jobber som helsefagarbeider på sykehjem og i hjemmesykepleien i Oslo.

Han forteller at han har søkt om permisjon uten lønn for å delta på samlinger, men det har han ikke fått. Derfor brukes ferien på HiOA. Han må også betale kursavgiften på 19.000 kroner, pluss bøker og studieavgift.

— Bortsett fra på HiOA har jeg ikke opplevd noen vilje til å legge til rette for at jeg skal få autorisasjon og kunne jobbe som sykepleier i Norge, sier han.

(Sykepleierne Katrina Atienza, Paola Bianca De Jesus og Dejan Barisa jobber i gruppe og får veiledning av førsteamanuensis Inger Utne)

Direktoratet støtter

Helsedirektoratet har bidratt med 235.000 kroner til det nye studiet på HiOA. Divisjonsdirektør Karin Straume sier at fordi det forventes en underdekning av sykepleiere i framtiden, vil Norge være godt tjent med å legge bedre til rette for at sykepleiere fra andre land kan komplettere sin utdanning for å oppnå autorisasjon i Norge.  Det er dette som er bakgrunnen for at Helsedirektoratet har gitt tilskudd til studietilbudet som kom i gang på HiOA i januar 2015.

— Ytterligere tiltak er ønskelig for å kunne legge bedre til rette for denne gruppen, men dette må vurderes opp mot hensikten med autorisasjonsordningen, sier Straume.

Ser at de sliter

Framskrivninger som Statistisk Sentralbyrå (SSB) la fram sist høst viser at Norge vil mange 40.000 sykepleiere i 2030. Ifølge SSBs tall blir det mer enn nok av både samfunnsvitere og ingeniører fram mot 2030, men for lite både sykepleiere og lærere.

— På bakgrunn av dette synes jeg at arbeidsgiverne absolutt burde legge bedre til rette for at de utenlandske sykepleierne skal klare å kvalifisere seg. De er ressurssterke, men de sliter med økonomien, at de ikke får permisjon og må jobbe samtidig, og samtidig er det vanskelig for dem at det er så uforutsigbart om de vil få autorisasjon, sier førstelektor Kari Dahl, som er fagansvarlig for studiet.

Både hun og førsteamanuensis Inger Utne, som også underviser på studiet, ser at sykepleierne sliter, selv om de klarer seg fint faglig og alle besto første eksamen.

— Dette kunne vært ordnet så enkelt, og det er egentlig bare småpenger som skal til for å legge til rette for at de skal klare å få autorisasjon, sier Inger Utne.

Pasientsikkerhet

Sykepleiere med utdannelse fra land uten for EU/EØS må søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om autorisasjon. Det har vist seg at mange av dem mangler nettopp det som inngår i studiet «Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag», som blir tilbudt på HiOA for første gang nå i år. Studiet er på 33 studiepoeng, og omfatter blant annet sykepleiefagets historikk, vitenskapsteoretisk idégrunnlag, yrkesetikk, fagutvikling og forskning i sykepleie.

Karin Straume sier at hensikten med autorisasjonsordningen er å bidra til å sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse for å kunne utøve yrket i Norge.

— Dette er viktig for å bidra til pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av de som søker og gis norsk autorisasjon, og representerer en verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste, sier hun.

Skulle vært med barna

Apple Viray (30) fra Filippinene bor i Kristiansand (bildet under), der hun jobber på et rehabiliteringssenter. Hun har to barn, men bruker hele ferien sin på å dra til Oslo og delta på samlingene på HiOA. I likhet med noen av de andre har hun fått et stipend fra Fagforbundet, der hun er medlem. Hun forteller at hun også kunne fått noe stipend fra arbeidsgiver, men hun takket nei fordi det ville medført bindingstid.

— Det er veldig tungt, for jeg ville jo gjerne hatt ferie sammen med barna mine, sier hun.

Hun sier at hun skulle ønske at kommunene og lederne får mer informasjon om de tilbudene som finnes for utenlandske sykepleiere som tar ekstra kurs for å få autorisasjon, spesielt hvis det er behov for flere sykepleiere i kommunen.

— Jeg tror det er mangel på informasjon om denne typen saker som er problemet, spesielt for meg som kommer fra en kommune som er ikke så stor, hvor de ikke så ofte opplever dette, og kanskje er jeg den første som har søkt på denne typen av kurs, sier hun.

Rett fra nattevakt

Jinnie Oliva (32) jobber som helsefagarbeider i en omsorgsbolig i Bærum kommune, og det gjør også Paola Bianca De Jesus (24). Begge er utdannet sykepleiere i Filippinene. Ingen av dem har permisjon med lønn, men det har sju andre helsefagarbeidere i Bærum kommune som tar studiet.

— Vi fikk beskjed om at det var for mange som skulle på videreutdanning, og at vi må jobbe inn dager eller bruke ferien vår til å være på samlinger, sier de.

Paola forteller at hun flere ganger har kommet rett fra nattevakt til undervisning på høgskolen.

— Det er vanskelig å få jobbet inn dager, så jeg må bruke ferien, og jeg har barn og ønsker å være med min familie, sier Jinnie (bildet over).

De to har også fått noe støtte fra Fagforbundet, men ikke fra arbeidsgiver.

Fast ansatte får støtte

Kvalitetsrådgiver Wenche Skorge i Pleie og omsorg i Bærum kommune sier at kommunen gir støtte til helsefagarbeidere med sykepleieutdanning utenfor EU/EØS som er fast ansatt i minst 50 prosents stilling. Det gjelder sju fra kommunen som tar studiet på HiOA nå.

— Alle som har søkt hos oss har fått, men det er et krav at de må være fast ansatt, sier hun.

Bærum kommune har i dag cirka 60 helsefagarbeidere som er utdannet sykepleiere utenfor EU/EØS.

— Vi har hatt mange ulike prosjekter som har som mål at disse skal få autorisasjon som sykepleiere. De har sykepleierkompetanse som de ikke for nyttiggjort seg, og er en veldig viktig ressurs for oss. Det er viktig for oss å investere i disse, som vi kjenner og vet at duger, i stedet for å rekruttere helt nye sykepleiere, sier Skorge.

(Gruppearbeid på kurset Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, som er kommet i gang på HiOA med støtte fra Helsedirektoratet)

Flere tiltak foreslås

Divisjonsdirektør Karin Straume viser til at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet før sommeren fikk overlevert en utredning av behov for kompletterende utdanning for søkere med høyere utdanning fra land utenfor EØS, som søker om godkjenning for å utøve lovregulerte yrker i Norge. Dette gjelder blant annet sykepleiere.

— I rapporten er det foreslått ulike måter å organisere tilbud om kompletterende utdanning, blant annet studiestøtte fra Lånekassen og mulighet for deltidsstudier. De foreslåtte tiltakene kan vurderes slik at denne gruppen kan få flere alternativer til å gjennomføre kompletterende utdanningstilbud, sier hun.