Sykepleierne Alma Grace Cuntapay, Wilfredo Bernante og Josephina Violeta Magdula må sitte på forelesninger sammen med førsteårsstudentene, selv om de er ferdig utdannet fra Filippinene. Foto: Eskil Wie
Sykepleierne Alma Grace Cuntapay, Wilfredo Bernante og Josephina Violeta Magdula må sitte på forelesninger sammen med førsteårsstudentene, selv om de er ferdig utdannet fra Filippinene. Foto: Eskil Wie

Synes det er urimelig at de må starte på nytt

En gruppe filippinske sykepleiere må slite skolebenken på nytt etter at de kom til Norge. Nå har de begynt på førsteåret på HiOA.

Publisert   Sist oppdatert

De tre filippinske sykepleierne Wilfredo Bernante, Josephina Violeta Magdula og Alma Grace Cuntapay har fire års utdanning som sykepleiere fra Filippinene, men nå sitter de i auditoriet i Pilestredet 32 på Høgskolen i Oslo og Akershus sammen med førsteårsstudentene på sykepleie og hører høgskolelektor Anne Storaker forelese om lungesykdommen kols.

De er del av en gruppe på seks filippinske sykepleiere som har begynt på HiOA fordi de har fått avslag fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) om autorisasjon som sykepleier i Norge. Siden de kommer fra land utenfor EU/EØS er det ingen automatikk i å få godkjent sykepleieutdanning.

Vedtaket fra SAK gikk ut på at de måtte søke ordinært opptak på sykepleieutdanningen, og deretter søke høgskolen om unntak fra enkelte emner. Uansett må de ta minst 60 studiepoeng (tilsvarer ett års fulltidsstudium) ved HiOA for å få vitnemål herfra.

Synes det er urimelig

— Det føles urimelig, for vi er ferdig utdannet på Filippinene. Utdanningen var på fire år, pluss tre somre, og det var veldig strengt med obligatorisk oppmøte hele tiden. Vi måtte jobbe hardt, sier Wilfredo Bernante.

Alle tre har vært i Norge mellom to og tre år, og jobber som helsefagarbeidere på sykehjem. Som en del av utdanningen på HiOA har de for tiden åtte ukers praksis på sykehjemmene der de til vanlig jobber. Derfor har de fått permisjon fra den vanlige jobben, og er i praksis samme sted.

— De sa at vi mangler sykehjemspraksis, men vi har jobbet flere år på sykehjem. Hvorfor godtar de ikke vår erfaring? spør Josephina Magdula.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Ingen god ordning

På siste fakultetsstyremøte på Fakultet for helsefag sa instituttleder Dag Karterud (bildet over) ved Institutt for sykepleie at det er lite gunstig for høgskolen at sykepleierne må søke ordinært opptak, for så å få fritak for studiepoeng.

— Det betyr at vi taper på det økonomisk. Disse studentene tar jo opp en studieplass hver, men får kanskje fritak for to tredjedeler av studiet. Det går utover vår finansiering, sa han.

Les også: Hjelper utenlandske sykepleiere med jobb

Rådgiver Ane-Berit Storvik Hurlen ved Fakultet for helsefag er heller ikke glad for at sykepleierne må søke ordinært opptak og begynne på nytt. Hennes inntrykk er at flere enn før får beskjed fra SAK om å starte på nytt. For tiden er det cirka 10 utenlandske sykepleiere som har begynt på HiOA, de fleste fra Filippinene.

— Det er ikke noen gunstig ordning hverken for oss eller studentene. Vi kan ikke lempe på våre krav, men det er synd at det ikke er et bedre opplegg og mer forutsigbarhet for studentene, sier hun.

To hovedløp

Det er to hovedløp for en sykepleier med utdanning fra land utenfor EU/EØS som søker autorisasjon i Norge: Enten å starte på nytt på bachelorutdanningen og få fritak for enkelte emner, eller å gå et kvalifiseringsløp, som kan inneholde nasjonale fag, legemiddelregning, språk, praksis og enkelte teoretiske emner.

Fra januar starter HiOA et nytt studium som heter «Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag» på 33 studiepoeng. Et studie som samler mange elementer som tilhører et slik kvalifiseringsløp. Tidligere har fagene vært spredt over flere år i sykepleierutdanningen, men de blir nå samlet som et kurs for å gjøre det enklere for de utenlandske sykepleierne å kvalifisere seg.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) uttalte nylig til Khrono at det er for tidlig å si om etableringen av det nye studiet på HiOA vil føre til at sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS vil slippe å starte på nytt.

— Det er per i dag for tidlig å uttale noe om hvilke følger det vil ha for vår saksbehandling, da tilbudet er helt nytt. SAK vil selvfølgelig ta dette til etterretning, sa kommunikasjonsrådgiver Anette Wiig Bryn i SAK.

For tiden har helse- og omsorgdepartementet ute til høring et forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell som er utdannet utenfor EU/EØS. Et av punktene i forslaget er at et vedtak fra SAK skal være gyldig i minst tre år, for å gi et mer forutsigbart system. Det foreslås også de må ta språkprøve, fagprøve, kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering. Forslaget har høringsfrist 2. februar.

Har klaget

Wilfredo Bernante har allerede tatt kurs i nasjonale fag, som blant annet gir informasjon om helsevesenet og norsk samfunn, og dessuten hatt legemiddelregning og lært seg norsk. Han trodde dette skulle vært nok til å få autorisasjon, men SAK vedtok at han måtte søke ordinært opptak. Bernante har anket saken til Statens helsepersonellnemd, som er klageinstans.

— Jeg venter på svar derfra, men jeg begynte her fordi jeg ikke turte å ta sjansen på å ikke få medhold i nemnda. Jeg håper at jeg får medhold, slik at jeg kan slutte på høgskolen og begynne å jobbe som sykepleier, sier han.

Etter at de begynte på HiOA på første året på bachelorutdanningen i sykepleie, har de søkt om fritak for deler av utdanningen. Konklusjonen er at de må ha praksis, et emne til våren, et neste høst, og de må skrive bacheloroppgave.

— Det føles veldig unødvendig at vi må gjøre oppgaven på nytt, for vi har gjort en mye mer omfattende oppgave på Filippinene, sier Josephina Magdula.

Alle tre er oppgitt fordi de føler at de kaster bort tid og må gjøre ting om igjen. De mener at det er behov for hjelp til å gå nøye gjennom rammeplanen for den filippinske utdanningen, for å vise at de faktisk har hatt mye av det de nå må ta om igjen i Norge.

— Noen av fagene vi må ta her, kan ha vært integrert i andre fag hos oss, så vi trenger hjelp med å forklare hva utdanningen vår går ut på. Vi trenger en ordentlig vurdering av våre papirer, sier de.

Synes det bør være likt

De tre sykepleierne mener også at det er lite koordinasjon mellom de ulike myndighetene, og også mellom høyskolene. De kjenner filippinske sykepleiere i samme situasjon, som har fått helt andre krav. Selv fikk de beskjed fra SAK om at de manglet enkelte emner, men så har de fått fritak for noen av de samme emnene på HiOA.

— Det burde vært en standard. Reglene er ikke de samme for alle høyskolene, og det er trist. Vi forventet at det samme skulle gjelde for alle.

De mener at det bør være innholdet i utdanningen som teller, ikke hvilket land man kommer fra. For som har utdanning fra EU/EØS er autorisasjon i Norge bare en formalitet, regulert i en egen forskrift.

— Vi føler oss diskriminert fordi utdanningen vår ikke blir godkjent bare fordi vi kommer fra et land utenfor EU/EØS. Det kan være store variasjoner mellom utdanningene i EU/EØS-landene også, mener de.

De understreker at de synes det er helt greit å måtte ta nasjonale fag, legemiddelregning og lære språk.

— Men det er urimelig at vi må kaste bort tiden og ta utdanning vi allerede har tatt, mener de.