Høgskolelektor Gunn von Krogh etterlyser forståelse for profesjonen når sykepleieutdanningen i Pilestredet legger opp studier og praksis for studentene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Høgskolelektor Gunn von Krogh etterlyser forståelse for profesjonen når sykepleieutdanningen i Pilestredet legger opp studier og praksis for studentene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Har andre svar enn ledelsen

De ansatte på utdanning av sykepleiere kjenner seg igjen i rapporten om forskjellene mellom studiestedene Kjeller og Pilestredet på Høgskolen i Oslo og Akershus, og ser fram til at ny ledelse kommer på plass.

Publisert Oppdatert

Vi har møtt to tillitsvalgte og en høgskolelektor på sykepleieutdanningen i Pilestredet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I flere år har de ansatte der fått høre at man er mye flinkere på utdanningen på Kjeller enn dem selv. Nå har Senter for profesjonsstudier evaluert begge sykepleieutdanningene og levert en rapport som bekrefter forskjellene. 

Kjenner de ansatte seg igjen i beskrivelsene, og hvilke tiltak og svar mener de utfordringene bør eller må møtes med?

Les også: Svake resultater for den største sykepleieutdanningen

— Må vektlegge ledelse

Mens ledelsen på Fakultet for helsefag peker på manglende tilbakemeldinger til studentene og foreldede undervisningsmetoder, begynner Vidar Frigstad og Inga Linn Nordby Hansen (bildet under) et helt annet sted når de skal snakke om utfordringene i Pilestredet. De har forhåpninger til ny ledelse på instituttet, og er glade for at lederkompetanse er prioritert framfor krav om førstekompetanse.

Nå som vi er et nytt og større institutt kan det være tid for nye og langt mer strategiske  ledergrep som både forener og viser en tydelig retning for sykepleie-utdanningen ved HiOA.

Vidar Frigstad

Frigstad er plasstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Pilestredet, Inga Linn Nordby Hansen er hans stedfortredende. Mens Frigstad jobber med andreårs studenter jobber Nordby Hansen på første året.

Les også: Unni Hembre fikk jobben som instituttleder

Tilfreds med ledervalg

— Sittende ledelse har gjort en god jobb, men vi er tilfreds med det valg av ledelse for instituttet som nå er gjort. I valget av ny instituttleder har man vektlagt ledelse- og organisasjons-kompetanse framfor faglig førstekompetanse. Det kan oppfattes som kontroversielt i en tid hvor førstekompetanse er fokusert i alle ledd, men kan være strategisk i den situasjonen instituttet nå står oppe i, sier Frigstad, og legger til:

— Det er først og fremst ledelseskompetanse som kan bidra til nødvendige endringsprosesser som rapporten synliggjør behovet av. Det er heller ingen automatikk i at førstekompetanse skaper gode ledere i seg selv. Hvilken annen del av offentlig sektor stiller krav om førstekompetanse til lederstillinger?

Tid for nye grep

Som eksempler på utfordringene instituttet står overfor, forteller de to om en ledelseutøvelse hvor ønske om demokrati og forankring av beslutninger hos de ansatte har gått ut over behovet for helhet og sammenhenger i programplanen. Ifølge de tillitsvalgte medfører dette at det tar svært lang tid å få tatt beslutninger og eventuelt gjennomføre endringer ut fra studenters og tilsattes evalueringer.

— Det har vært gjort veldig mye bra av den ledelsen som har sittet med hensyn til kultursammenslåing og forening av motstridende ideologier, men nå som vi er et nytt og større institutt kan det være tid for nye og langt mer strategiske ledergrep som både forener og viser en tydelig retning for sykepleieutdanningen ved HiOA, sier Frigstad.

Lærer for lite om profesjon på sykehjem

Gunn von Krogh er høgskolelektor i Pilestredet. Hun underviser i psykiatrisk sykepleie.

— Det første året er våre studenter i praksis på sykehjem. Der jobber de i stor grad sammen med ufaglærte og ansatte som ikke behersker norsk særlig godt. Slik jeg oppfatter studentene så tenker de på ingen måte at de er under utdanning når de er ute i disse første praksisperiodene, de tenker at de jobber ulønnet, sier von Krogh.

Hun forteller at innholdet i praksisperiodene på Kjeller er mer pedagogisk lagt opp slik at studentene raskere får en bedre profesjonsfølelse i utdanningsløpet sitt.

— Jeg tror dette inspirerer til større arbeidsinnsats i studiet og gir en bedre yrkesforståelse. Vi har snakket om endring også i Pilestredet, men den strander på at vi ikke klarer å gjennomføre det fordi vi da må ha dobbelt opp av praksisplasser det året vi bytter om på rekkefølgen, sier von Krogh.

— Og da blir alt som det alltid har vært, men det er ikke bra slik det er i dag, sier hun.

Historisk skiller

Vidar Frigstad og Inga Linn Nordby Hansen viser til at de to sykepleieutdanningene har ulik historie.

— Jeg tror faktisk vi må begynne med den historiske bakgrunnen til de to studiestedene. Kjeller har alltid bare vært én skole. Pilestredet er resultat av sammenslåinger av tre ulike skoler, sier Frigstad, og legger til:

— Det er mange år siden nå, og slett ikke en hovedforklaring, men et viktig element sett med våre øyne. Samtidig har bachelorprogrammet vært gjennom flere store endringer i programplanen som har medført innholdsmessige konsekvenser som det tar tid å rette opp gjennom evalueringsprosesser.  

Lite samspill

De forteller også om en organisering av utdanningen i Pilestredet som gir dårlig kommunikasjon og samspill på tvers av studieårene.

— I dag har studielederne ansvar for hvert sitt år, forteller Nordby Hansen.

Slik vi oppfatter henne er det nesten vanntette skott mellom de som jobber med førsteårs-studenter, og andre og tredje år. Det gjør både at det kan bli overlapp i undervisningen og at studentene møter ulike systemer og kulturer på oppfølging og tilbakemelding.

— Dette er også noe som kommer fram i rapporten, og som representerer en lederutfordring. Det har tidligere vært forsøkt med en organisering med studielederområdene knyttet til hele studieløp, uten at dette ga bedre sekvenser og sammenhenger. Utfordringene handler ikke om at vi er et stort institutt, men at ledelsen ikke har evnet å forene og forankre emner og innhold slik at det skaper sammenhenger for både studenter og ansatte, sier Nordby Hansen.

Ulike kulturer

De to trekker også fram at det er ulike kulturer på instituttet for å håndtere tilbakemeldinger fra studentene. Frigstad mener at man har for liten åpenhet og er for engstelige for å såre noen i hans studieområde, mens Nordby Hansen forteller at på førsteåret er det stor grad av åpenhet rundt studentenes tilbakemeldinger.

— Jeg tror rett og slett man er redd for å såre lærerne og derfor vil skjerme dem, men det blir feil. Studentenes fritekstevalueringer må legges fram for alle i lærerkollegiet. Det er ved innsikt at vi har mulighet til å gripe fatt i oss selv og forbedre vår praksis, understreker Frigstad. Han legger til:

— Jeg ønsker meg det slik jeg forstår man gjør det på grunnlærerutdanningen ved HiOA og ved andre universiteter og høgskoler. Hvis det kommer tilbakemeldinger fra studentene som er spesielt harde mot enkelte lærer, blir disse varslet i forkant, men alle tilbakemeldinger blir likevel vist fram. Det samme gjelder også hvordan studentene involveres, klasserepresentanten må være tettere på og sammen med oss ha tilgang til hele evalueringsmaterialet slik høgskolestyret har vedtatt.

Nye undervisningsmetoder?

I ledelsen på fakultetet er de veldig opptatt av at nye undervisningsmetoder må til og at dette er noe av forklaringen på de svake resultatene og de dårlige tilbakemeldingene studentene i Pilestredet gir til utdanningen.

— Jeg ønsker at de kommer og snakker litt med oss og ser på den aktiviteten vi allerede driver med før de trekker en slik konklusjon, sier Norby Hansen.

— Jeg er veldig positiv til å ta i bruk ny teknologi for å bedre læringsutbyttet for studentene, men dette er vi allerede gode på. Jeg tror ikke du finner hovedforklaringen eller løsningen på dagens utfordringer her, sier Nordby Hansen.

Endringer tar for lang tid

Frigstad forteller også om en kultur for ledelse der han opplever at endringer tar altfor lang tid. 

— Et lite praktisk eksempel fra hverdagen. Lærerne bruker mye tid og ressurser på veiledning og vurdering av studenten som er ute i praksis. For åtte år siden foreslo jeg at mange av disse samtalene like gjerne kunne skje på Skype. Dette er både tids-og økonomibesparende for lærerene og instituttet, men fremdeles har ikke en slik interaktiv løsning blitt realisert, beskriver Frigstad. Her har andre sykepleierutdanninger i landet kommet lenger enn oss.

— Gir opp til slutt

Høgskolelektor von Krogh (bildet over) er enig med de tillitsvalgte i at det tar for lang tid å gjennomføre endringer på instituttet.

— Når det tar for lang tid å gjøre endringer, gir de ansatte opp til slutt, og så fortsetter man bare slik man alltid har gjort, sier von Krogh.

— Selv synes jeg det hadde vært spennende med et seminar på tvers av studiestedene, der vi kan utveksle synspunkter direkte oss lærere i mellom. Og kanskje kunne de gi inspirasjon til å se på opplegget rundt utdanningsløpet i Pilestredet med helt nye øyne, og rett og slett bygge det om, sier hun.

Trenger mer læringstrykk

Nordby Hansen og Frigstad forteller også at det er en annen forskjell mellom Kjeller og Pilestredet. Mer av undervisningen på Kjeller er obligatorisk sammenlignet med Pilestredet. 

— Mange av våre studenter kommer rett fra eller nesten rett fra videregående skole og er vant til stor grad av struktur. Så kommer de til oss der de får større frihet, og der det er for mange store forelesninger. Det kan bli for uforpliktende for mange. Det er vanskelig å skape en god relasjon mellom lærer og student, når studenten faktisk ikke er til stede, understreker Nordby Hansen, som likevel er usikker på om mer obligatorisk undervisning er veien å gå.

Frigstad spør seg også om læringstrykket er godt nok i Pilestredet.

— Vi ser i rapporten at Kjeller-studenten studerer 280 timer mer i året enn studentene i Pilestredet. Kan hende har vi for lave forventninger og krever for lite. For studentene blir det jo lett slik at når krav uteblir eller mangler, er det vanskelige å motivere seg for å studere, sier Frigstad.

— Å bli stilt krav til og få konkrete tilbakemeldinger, er etter min mening suksessfaktorer for å oppnå studiekvalitet, legger han til.

Usikker på mer obligatorisk undervisning

På lik linje med de tillitsvalgte trekker Gunn von Krogh fram dårlig oppmøte fra studentenes som en stor utfordring.

— Kan det være en vei gå å gjøre mer undervisning obligatorisk?

— Jeg er usikker på det. Dessuten ville det krev stor administrativ innsats, som igjen vil ta tid og ressurser fra det faglige, svarer von Krogh.

Von Krogh på sin side er opptatt av at at praksisen til studentene på Kjeller er lagt opp annerledes og langt mer pedagogisk og profesjonsrettet enn praksisen for de som går i Pilestredet.

Observasjon og punktpraksis

Og kunne von Krogh bestemme ville det blitt mye mindre praksis på sykehjem for sykepleiestudentene i Pilestredet.

— Jeg skulle ønske meg at de kunne få observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror det ville være svært god læring for studentene om de for eksempel fikk være på en operasjonssal med det for øye å observere sykepleierens rolle og funksjon under en operasjon.

Von Krogh sier hun opplever at studentene i Pilestredet altfor sent i studieløpet får det hun kaller en profesjonsforståelse.

— Og kanskje først da skjønner studentene hvor mye de må lære seg på kort tid og får det veldig travelt, sier von Krogh.

— Men ikke alt er svart, og vi gjør mye bra i dag på utdanningen vår, men det er ingen tvil om at mye kan bli bedre. Så får vi håpe de som bestemmer foreskriver riktig medisin, avslutter hun. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS