Studenter med butikksuksess

Lucy Sophia Henshall fra Storbritannia er i full gang med dagens gjøremål i «Bruktikken». I den lille butikken kan både studenter og andre på Svalbard plukke med seg det de måtte trenge av varmt tøy og kjøkkenutstyr, og legge igjen det de ikke lenger har bruk for. Og det hele er helt gratis.  

— Det er egentlig litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe her, sier Lucy S. Henshall, som sier hun ikke visste at hun fikk betalt for å stå der, før hun hadde takket ja til jobben. 

Hun tar et semester på verdens nordligste universitetssenter, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). 

(Lucy bretter alle de nye klærne som stod utenfor «Bruktikken» før hun kom på jobb)

Fullt hus fra første stund

«Bruktikken» drives av studentene på universitetssenteret på Svalbard, og er et av de mest populære tiltakene som driftes av de lokale studentene. «Bruktikken» er åpen tre ganger i uka på ettermiddagstid, og så langt har ikke biologistudent Lucy kommet til butikklokalet uten at det har ligget donasjoner utenfor. 

— Før var det veldig lite system her inne, men nå har vi ryddet veldig opp i det, sier hun og peker på at mann, dame og barn har sin egen hylle, i tillegg til at det er en egen lekeavdeling, en kjøkkenavdeling, en bokavdeling og en alt mulig-avdeling inne i det veldig overfylte lokalet. 

Også i dag lå det donasjoner utenfor og ventet på Lucy, som også har to andre kolleger. Alt fra varme vinterjakker til leker og en splitter ny moccamaster ligger utenfor det lille grå huset midt i hovedgata i Longyearbyen. 

Lucy forklarer at hun aldri har vært borti et lignende prosjekt tidligere, men hun liker konseptet, og har også selv plukket med seg en rekke ting fra «Bruktikken». 

(Anna Tahara er fornøyd med dagens fangst i «Bruktikken»)

— Et flott tiltak

— Det var en stor hatt, sier Lucy til Anna Tahara (21) som er innom «Bruktikken» for første gang. 

Tahara er fra Japan og har reist til Svalbard for å lære norsk og for å jobbe på den lokale sushi-restauranten i Longyearbyen. 

— Det er så kaldt her, sier Tahara, som har plukket med seg både en varm vinterjakke og en gigantisk lue med fuskepels. 

Hun forklarer at hun ikke blir lenge nok på Svalbard til at det er lønnsomt å kjøpe vintertøy, og at «Bruktikken» derfor virket som en god løsning for å holde kulda ute. 

Men det er ikke bare Tahara som er glad for konseptet. En annen kvinne som er innom roser butikken i det hun er på vei ut av døra. 

— Dette er et fantastisk konsept. Man kan ikke ta med seg allverdens av ting til Svalbard. Da er det fint å ha et sånt sted, sier hun på vei ned trappa med en asjett og noen t-skjeer. 

(Lucy Sophia Henshall fører en strek inn i boka hver gang noen tar med seg noe fra «Bruktikken»)

Ut på tur i all slags vær

Man kan ikke ta en full bachelor- eller mastergrad på Svalbard. Det vanligste er å studere ved UNIS (The University Centre in Svalbard) i ett eller to semestre. Lucy blir i Longyearbyen fram til desember, hvor hun reiser hjem til England for å fullføre bachelorgraden sin i biologi. 

UNIS har også full studentboligdekning, og alle studentene innlosjeres enten i gamle kullarbeiderbrakker ca. tre kilometer fra universitetssenteret eller i nybygde studentboliger nærmere senteret. Ettersom det ikke finnes kollektivtransport, må studentene gå de tre kilometerne i all slags vær, enten det er snøstorm eller skinnende sol. 

— Heldigvis har vi sporty studenter, som liker å være ute i friluft. Det er svært få som reiser til Svalbard uten å ha undersøkt hva det er de reiser til, sier Eva Therese Jenssen, informasjonsleder på universitetssenteret. 

(Snøscooter er foretrukket framkomstmiddel også for mange studenter på Svalbard, om ikke i sommersesongen, så om vinteren. Denne står parkert utenfor studentboligene og venter på snøen).

Integrering

Reglene i studentboligene på Svalbard, skiller seg nok likevel litt fra reglene i resten av landet. Studentsamskipnaden i Tromsø (Sito), som har ansvaret for studentvelferden på Svalbard, presiserer på sine hjemmesider at snøscootere må parkeres minimum ti meter fra studentboligene, og at det ikke er tillatt å henge opp jaktbyttet inne for at det skal tørke. Det er heller ikke tillatt å skru av ovnene, ettersom rørene kan fryse. 

Gjennom UNiS er det mulig å blant annet leie snøscootre og hytter for studenter. De aller fleste studentene som skal være på Svalbard i to semestre kjøper en egen brukt snøscooter som koster alt fra 1000 til 8000 kroner. 

Det finnes ingen studentorganisasjoner eller studentersamfunn på Svalbard, utover studentrådet, hvilket er et bevisst valg fra universitetets side.

— Vi forsøker å integrere studentene i lokalsamfunnet. Om noen for eksempel ønsker å synge i kor, er det lurere at de synger i det lokale koret, enn at de har et eget studentkor, som kanskje faller sammen når studentene drar, sier Jenssen.

Inkluderende miljø

Adrian Pop er leder for studentrådet på Svalbard. Rådet har omtrent samme funksjon som et studentparlamentet.

— Det inkluderende og internasjonale samfunnet er det beste med å bo her, sier Pop til Khrono, og han legger til:

— Vi blir tatt vare på en annen måte enn i andre store byer. På andre store universitet er det store klasser, og det er det ikke her. Det gjør at vi kan få snakke med foreleseren etter forelesningen og stille spørsmål. Vi får derfor en helt annen oppfølging, sier Pop.

Studentlederen er selv fra Romania og studerer biologi ved universitetet. Han kom til UNiS for 1 1/2 år siden gjennom Universitetet i Uppsala og har planer om å bo på Svalbard fram til juni neste år. Han sier han trives så godt at han ønsket å fortsette å bo her ett år lengre enn gjennomsnittet.

Jobbmuligheter for studenter

Studentlederen trekker også fram jobbmulighetene på Svalbard som en av faktorene for at studenter blir godt integrert i samfunnet.

— De fleste studenter jobber her også om sommeren fordi det er lett å få jobb. Skolen samarbeider med flere aktører som for eksempel leier ut snøscootere, og gjennom dette kan studenter få jobb som guide. I tillegg hjelper studenter til dersom det er noe som skjer i samfunnet, for eksempel under TV-aksjonen, Jazzfestivalen også videre, sier Adrian Pop som selv jobber som guide ved siden av studiene.

Hans er også det kulturelle mangfoldet som en stor fordel for studentmiljøet.

— På grunn av det store internasjonale miljøet blir man kjent med folk fra hele verden og mange ulike kulturer. Vi har svært ulike bakgrunner og det gjør Svalbard til et veldig spennende og et fordomsfritt miljø, mener Pop.