SV vil endre opptakssystemet.
— Dagens system fører til et enormt karakterpress

Utdanning står ikke veldig høyt på dagsorden når Sosialistisk Venstreparti (SV) avholder sitt landsmøte 23. - 25. april.

— Jeg tror det er veldig stor enighet i SV på akkurat dette feltet, så det er nok ikke dette som skaper de store debattene, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås til Khrono.

SVs hovedbudskap før valgkampen er:

• Et rettferdig Norge
• Et rettferdig grønt skifte og
• Rødgrønn regjering

Partileder, Audun Lysbakken, sa på et pressemøte tirsdag at man nå vil se et parti preget av selvtillit og optimisme. De siste årene har partiet hatt en medlemsvekst uten like, og har nå flere medlemmer enn de noen gang har hatt — rundt 15 700 medlemmer. Dermed håper SV å være valgets «positive overraskelse».

SV er tydelige på at de vil satse på distriktene. De skriver i programutkastet at SV ønsker «en mangfoldig og desentralisert universitets- og høgskolesektor i hele Norge».

— Vi har sett lite konkret til det Victor Norman i Demografiutvalget etterlyser — at svaret på utfordringene i distriktet ligger i muligheter til å ta høyere utdanning. Dette kommer til å være en av de viktigste oppgavene å ta fatt på, når vi nå forhåpentligvis får en ny, rødgrønn regjering. Her har virkelig Høyre-regjeringen sviktet gjennom åtte år, sier SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås.

Vil ha egen læringsmiljølov

Det ligger ikke an til å bli noen store utdanningsdebatter, men i forslag til partiprogram kommer det likevel en smørbrødliste med tiltak under «høyere utdanning og forskning»:

SV vil øke studiestøtten, bygge flere studentboliger og studentbarnehager. De vil øke basisbevilgningene til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, og de vil lage en egen læringsmiljølov for studenter.

Partiet ønsker å «stoppe videre sentralisering og heller styrke og bevare høgskolene og høgskoleoppdraget i de nye sammenslåtte enhetene», og dersom sammenslåtte høgskoler ønsker å bli selvstendige igjen, skal de få mulighet til det.

Vil endre opptakssystemet til høyere utdanning

Et punkt i programmet det kan bli debatt rundt, er forslaget om å «Evaluere opptakssystemet til universitets- og høgskoleutdanninger for å sørge for et rettferdig, gjennomsiktig og forståelig system, som fremmer kvalitet og ivaretar arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft».

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård og leder av Sosialistisk ungdom, Synnøve Kronen Snyen, ønsker å endre dette til: «Gjøre opptaksystemet til høyere utdanning mer rettferdig. Relevante karakterer skal vektes mer».

— Hva betyr egentlig dette?

— Det handler om at vi er uenige i at gjennomsnitt skal bety alt. Dagens system fører til et enormt karakterpress. Det er urettferdig at gymkarakteren skal telle like mye som mattekarakteren hvis man vil bli ingeniør, eller at geografikarakteren skal telle like mye som psykologikaraktern hvis man vil bli psykolog. Det burde være slik at de relevante karakterene for studiet du søker på er det som teller mest, når man søker høyere utdanning, sier Synnøve Kronen Snyen til Khrono.

— Personlig har dette vært en hjertesak for meg. Det er noe veldig mange videregående-elever er opptatt av. Jeg håper landsmøtet er enige med oss, sier Freddy André Øvstegård til Khrono.

Én måte dette kan løses på er at matematikk-karakteren for eksempel vektes 200 prosent ved opptak til et bachelorstudie i matematikk.

— Da er fortsatt snittet der, men det som er mest relevant vektes mer. Vi vet at dette lett kan løses automatisk gjennom institusjonenes IT-systemer, sier han.

Har levert representantforslag

8. april leverte også SV-representantene, Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård og Mona Fagerås et såkalt representantforslag til Stortinget om det samme. De ønsker at det skal opprettes et offentlig utvalg som skal utrede et nytt opptakssystem for høyere utdanning.

De vil at man skal se på: «firer-kravet for matematikk ved opptak til lærerutdanningen, tilleggspoeng, alderspoeng, kjønnspoeng, språkpoeng og realfagspoeng, unntaksregler, spørsmål om eventuell økt frihet for institusjonene til å tilpasse kriterier for opptak, bruk av arbeidsprøver, vekting av relevante karakterer i tillegg til karaktersnitt og eventuelle andre nye endringer av opptakssystemet».

— Det norske systemet har ikke vært endret eller blitt evaluert på veldig mange år. Vi mener det er på tide å få en god gjennomgang, sier Mona Fagerås.

— Vi har hatt en stor debatt i Norge de siste åtte årene, etter at regjeringen innførte det hersens firer-kravet i lærerutdanningen. På en måte har spillereglene allerede blitt endret av dette, sier hun.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Vil at akademisk frihet skal styrkes

I utkastet til SVs partiprogram står det videre at en større andel av samfunnets ressurser bør brukes på forskning og høyere utdanning.

Partiet mener at den akademiske friheten må styrkes og respekteres, både for forskere og institusjonene. De ønsker å få ned midlertidigheten i akademia og ha en full gjennomgang av finansieringssystemet «med sikte på å øke de frie midlene og sterkt redusere den resultatbaserte finansieringen, samt bidra til å øke utdanningskvaliteten».

Som Venstre, ønsker også SV å gjøre det attraktivt å satse på undervisning i universitets- og høgskolesektoren.