SV og Rødt vil ha mer, ikke mindre satsing på Nesna

Nord universitet sliter stort med rekruttering til lærerutdanningene sine. På Nesna fyller de bare 40 prosent av plassene for de som vil bli lærere for de minste barna.

Tirsdag sa Henrik Asheim (H) til Khrono at han har merket seg at regjeringen har holdt en dør åpen for å vurdere om satsingen på Nesna var fornuftig.

— Jeg håper de nå gjør en slik vurdering uten skylapper. Det kan jo hende at styret ved Nord universitet hadde en god grunn til å restrukturere utdanningstilbudet sitt, og at vedtaket man gjorde ikke bare var av vond vilje. For oss viser dette nok en gang at det er viktig at det er styret og institusjonene selv som må dimensjonere sine egne utdanninger, sa den tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Partiene Rødt og SV mener regjeringen må forsterke satsingen på Nesna, mens Arbeiderpartiet peker på at man har en stor jobb foran seg. Ordføreren i Nesna, Hanne Davidsen, er også langt mer optimistisk enn Asheim.

læreropptaket

Svært få vil bli lærer for de minste barna på Nesna

— Må jobbes målrettet

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, trekker fram at det til sammen er gitt 82 tilbud om studieplass på Nesna, mot 107 på Mo i fjor.

— Så har vi en stor jobb med rekruttere flere til å søke lærerutdanningene, det gjelder ikke bare for Nesna, skriver Waagen i en e-post til Khrono.

Hun mener søkertallene til Nesna er en god start.

— Så må det jobbes målrettet her og flere andre steder for å rekruttere flere lærerstudenter. Det er lærermangel i landsdelen, det understreker betydningen og alvoret i at vi trenger gode desentraliserte utdanningstilbud, sier Waagen og legger til:

— Jeg er glad for at det er gitt 7 flere tilbud om studieplass i grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (GLU 5 – 10) i år enn på Mo i fjor. Til GLU 1–7 er det dessverre en nedgang på 11 søkere i forhold til på Mo i fjor.

— Underlig å blåse opp tallene

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt, synes det er underlig å blåse opp tallene for Nesna når det kun er den nettbaserte utdanningen for 1.–7. trinn som gjør det dårligere enn de andre lærerutdanningene ved studiested Nesna.

— Selvfølgelig er det viktig og riktig av regjeringen å satse på Nesna. Hvis vi vil sørge for at vi utdanner flere lærere, på alle nivåer, og at de også skal fylle stillinger i hele landet, må vi også ha utdanningstilbud i distriktene. Ellers kompenserer Nesna delvis manglende lærer-søkere med å ta inn flere barnehagelærer-søkere, skriver Marhaug i en e-post til Khrono.

— Nesna leverer dessuten bedre enn de andre Nord-universitetene på barnehagelærerstudiet og leverer på landssnitt der, gjør det bedre enn de andre på grunnskoletrinn 5.-10., om enn litt under landssnittet, og gjør det altså kun dårligere, men like dårlig som Bodø, på nettbasert grunnskole, trinn 1.–7. trinn. Ingen foreslår å legge ned utdanningen i Bodø av den grunn. Men det er klart at det er et politisk press fra noen av sentraliseringspartiene om å legge ned tilbudene på Nesna, legger hun til.

SV: Et landsdelsproblem

Freddy Andre Øvstegaard er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Jeg ser av tallene at Nesna ikke gjør det dårligere enn de andre studiestedene i Nordland. Dette er et landsdelsproblem, mer enn et Nesna-problem, sier han.

Samtidig vil han ikke underslå at tallene fra Nesna er bekymringsfulle i seg selv.

Han trekker fram at Norge gjør klokt i å investere i lærerutdanninger nasjonalt, men altså også i distriktene.

— Heller enn å miste motet når tallene ikke er så positive, må man heller satse mer, ikke mindre, mener han.

Han mener også at det blir viktig å snu mange steiner i denne saken, og dermed også se på dagens opptaksregler for lærerutdanningene.

— Man bør se på opptakskravene generelt, men også for lærerutdanningene spesielt. Vi har fått regjeringen til å gjøre noe med 4-kravet i matematikk, men man bør også se på de kravene som i dag stilles, sier Øvstegård.

— Ikke skuffet

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen (Ap), er ikke skuffet over mangelen på kvalifiserte søkere.

— Nesna var vedtatt nedlagt og har ikke hatt opptak på lærerutdanningene de siste årene. Nesna har gode opptakstall på grunnskolelærer 5.–10. og barnehagelærerutdanning. Vi trenger også lærer for 1.-7. trinn, og vi skulle gjerne hatt flere.

Nesna-ordføreren sier at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn er en utfordring flere steder, og at andre har lavere tall enn Nesna.

Hun har vært en ivrig forkjemper for å gjenopprette studietilbudet i Nesna etter at styret ved Nord universitetet vedtok å legge det ned i juni 2019.

— Over 80 kvalifisere søkere har fått tilbud om plass på Nesna. Det er veldig bra for rekrutteringen til læreryrkene i Nord-Norge. Uten oppstart av lærerutdanning og barnehagelærerutdanning på Nesna hadde det sett mørkere ut for tilgangen på kvalifiserte lærere på Helgeland og i Nord-Norge framover, sier Hanne Davidsen.