skolepenger

SV og KrF håper på snuoperasjon om skolepenger

SV og Kristelig Folkeparti har fortsatt et lite håp om at innføringen av skolepenger for internasjonale studenter blir stoppet i tolvte time.

Oslo 20230207 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vandrehallen. Freddy Øvstegård (SV) Foto: Siri Øverland Eriksen
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at de ikke skal innføre skolepenger. I partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Senterparti står det samme.

FAKTA

Skoleavgift

Kunnskapsdepartementet mener forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i skoleavgift.

  • Gjennom budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene er forslaget om at det skal innføres skoleavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, beholdt.
  • Forslaget ligger innbakt i budsjettet og et lovforslag som må til for at skolepenger kan innføres har vært på høring og skal behandles av Stortinget til våren.
  • Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av de som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
  • Kunnskapsdepartementet tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler totalt vil hente inn 300 millioner i skoleavgift. Alle har derfor fått kutt i framtidige budsjett.
  • Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
  • SV og Venstre har markert seg tydelig mot forslaget, men SV ga opp kampen i budsjettforliket med regjeringen. Høyre sier de støtter forslaget.
  • Sektoren er nå i villrede om hva det skal koste for internasjonale studenter å studere i Norge og hvordan alt dette skal organiseres.

Likevel fikk regjeringen kjørt igjennom et budsjettvedtak i høst om skolepenger.

Universiteter og høgskoler jobber med å finne fram til hva de skal ta betalt av studenter som kommer utenfra EU/EØS. Universitetet i Stavanger har lagt seg på et noe lavere nivå enn de fire eldste universitetene. De siste har tatt utgangspunkt i finansieringskategoriene for ulike utdanninger som departementet har skissert opp, og lagt på et lite administrasjonsgebyr.

Prislappen for en toårig master på de dyreste utdanningene kan dermed komme på nær 1 million kroner.

Beskjeden til sektoren fra sjefen selv, Borten Moe, er at de skal ta det faktisk koster, og hvis de synes det er vanskelig, beregner han gjerne priser.

Khrono har spurt departementet om de er overrasket over prisnivået, at de ulike institusjonene har ulike priser, og hvordan kostnader er beregnet. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel gir et samlesvar på våre spørsmål:

— Dette er noe institusjonene selv skal avgjøre, så det er ikke unaturlig med ulikt prisnivå. Institusjonene må selv vurdere om prisene er riktig opp mot sine kostnader, svarer Hoel i en e-post til Khrono.

Ap: Ikke overrasket over prisnivå

Lise Selnes, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier hun ikke er overrasket over det prisnivået sektoren kommer fram til.

— Hva tenker du om prisnivå, prisforskjell og hasteinnføring?

— Mitt primærstandpunkt er at vi skulle opprettholdt ordningen slik det var før, altså at ikke utenlandsstudenter må betale for å studere i Norge. Arbeiderpartiet mener det er svært viktig at det så raskt som mulig blir utarbeidet gode stipendordninger og at det er en samordning for pris. Det er ikke hensiktsmessig at sektor skal konkurrere på dette, sier Selnes til Khrono.

— Hurdalsplattformen og begge regjeringspartiene er jo egentlig imot dette. Og også støttepartiet SV. Vi lurer på hvordan dette likevel kunne bli regjeringens politikk?

— I krisetid har regjeringen vært nødt til å kutte ned på den offentlige pengebruken, og dette går dessverre utover de internasjonale studentene, svarer Selnes.

Har ikke gitt opp kampen

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, sier at SV ikke helt har gitt opp kampen om få endret vedtaket rundt skolepenger.

FAKTA

Studieavgift per studieår, inkludert administrasjonsgebyr

Kategori A:

Bachelor: 470 550,-

Master: 489 475,-

Kategori B:

Bachelor: 359 267,-

Master: 373 550,-

Kategor C:

Bachelor: 245 500,-

Master: 254 950

Kategori D:

Bachelor: 178 267,-

Master: 185 400,-

Kategori E:

Bachelor: 151 317

Master: 157 100

Kategori F:

Bachelor: 128 433

Master: 133 250

Kilde: Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og UiT Norges arktiske universitet (BOTT)

— Den nødvendige lovendringen som må plass for at dette skal realiseres, er enda ikke vedtatt i Stortinget, bemerker Øvstegård overfor Khrono.

— Hva kan gjøres for å kompensere for vedtaket om skolepenger?

— Hver krone som tas i skolepenger, er en krone for mye. Vi i SV er imot dette, og vi har ingen forståelse for at regjeringen her både bryter med sin egen politiske plattform og begge partiers partiprogram.

— Det er regjeringen selv som nå må bære kostnadene ved sin egen politikk. Det bør jo på plass en stipendordning, men dette må regjeringen ta ansvar for å finne penger til selv. Vi i SV vil selvsagt støtte slike forslag, for å være med å dempe de uheldige konsekvensene av regjeringens løftebrudd.

— Er dere overrasket over prisnivået universiteter og høgskoler legger seg på?

— Vi fryktet jo at det kom til å bli høyt, vi vet jo at det å drifte studieplasser er dyrt, så dette er bare i tråd med deg jeg fryktet, sier Øvstegård.

— Helt uforståelig

Dag-Inge Ulstein sitter på Stortinget for Kristelig Folkeparti. Partiet hans har lenge engasjert seg i finne fram til gode løsninger for studenter fra det globale sør etter at den tidligere kvoteordningen ble avviklet i 2017.

Dag-Inge Ulstein, Kristelig Folkeparti (KrF).

Da kvoteordningen ble avviklet endte det med at antallet studenter fra det globale sør ble kraftig redusert.

— Det er knappe to år siden vi fikk en ny ordning på plass, der man la opp til samarbeid på institusjonsnivå, og en bærekraftig modell. Denne ordningen er jo knapt realisert og i hvert fall ikke evaluert før dette med skolepenger blir innført, og det er vi svært lirte fornøyd med, sier Ulstein.

— Dette er et enormt tap. Selvsagt for de som ikke nå får anledning til å ta utdanning her, men enda mer for oss og institusjonene her i Norge. Vi mister mangfold og svært viktige perspektiver ved utdanningene våre, og det er helt uforståelig at dette kan skje, legger Ulstein til.

Men heller ikke han har helt gitt opp at vedtaket kan bli reversert.

— I rekken av rare budsjettvedtak som nå reverseres, så ligger det jo også muligheter når revidert nasjonalbudsjett presenteres i mai, sier Ulstein.

— Dette skjer jo på tross av regjeringens egen plattform og partiprogrammene. Hva tenker du rundt det?

— Man kan lure jo lure på om det ligger andre argumenter bak denne innføringen enn det vi ser i dag. Jeg spurte i høst om dette, men opplever at svaret jeg får tilbake er, beklager uttrykket er vrøvl, sier Ulstein og legger til:

— Når man innfører skolepenger slik man gjør her, og kanskje 80 prosent eller enda flere av studentene da ikke kommer, så kan man ikke mene at man samtidig prioriterer internasjonalt mangfold ved universiteter og høgskoler. Tiltak og argumentasjon må henge sammen, sier Ulstein.

studieavgift nyheter skolepenger lise selnes freddy andré øvstegård dag-inge ulstein
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS