Bekymret for intern organisering av psykologiklinikker på UiO

Saken om organisering av internklinikkene på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, var oppe på Det samfunnsvitenskapelige fakultets ekstraordinære styremøte torsdag.

I forslaget til vedtak fra dekan Nils-Henrik Mørch von der Fehr lå det at fakultetet sluttet seg til instituttets anbefaling om intern organisering. Det ble vedtatt, men ikke uten diskusjon.

Ellinor Major, eksternt styremedlem og spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, og visedekan for forskning og professor ved Psykologisk institutt, Tim Brennen, uttrykte bekymring for en intern organisering.

Major tok ordet først.

— Jeg skjønner at det er mye som taler for en intern organisering ved Psykologisk institutt. Som jeg leser sakspapirene, virker det komplisert å legge det ut. Samtidig er jeg litt bekymret for at man ved å videreføre mer eller mindre dagens klinikkmodell, også er med på å sementere teoretiske og ideologiske retninger, som jeg ikke er sikker på om de som skal ut i psykisk helsevern er tjent med, sier hun.

Organisering og innhold ikke uavhengig

Etter en lengre konflikt med stengte klinikker og protester fra studenter og ansatte i fjor høst, vedtok universitetsstyret at spørsmålet om intern eller ekstern organisering skulle behandles gjennom en demokratisk prosess. Instituttet opprettet en arbeidsgruppe, som skulle se på organisering av klinikkene. De la fram vurderingene sine i en rapport ​i år, og konkluderte med at en intern organisering ville være best.

— Jeg forstår at det ikke lå i arbeidsgruppens mandat å vurdere det faglige innholdet, men da risikerer man å sementere en utvikling som jeg er usikker på om er ønskelig. Arbeidsgruppen vurderer også en slags hybridløsning, med intern organisering, men mer i samarbeid med eksterne, fortsetter Major.

Hun mener hybrid-modellen vil kunne gi mulighet for utvikling.

— Jeg mener det er viktig å ikke å se på organisering og faglig innhold uavhengig av hverandre, påpeker Major.

Hun viser til en gjennomgang Helse- og omsorgsdepartementet gjorde, av hvilke utfordringer man står overfor innen psykisk helsevern i Norge.

— En del av utfordringsbildet er hvordan vi praktiserer det faglige innholdet i tjenestene. Vi trenger en organisering som understøtter og sikrer best mulig faglig oppdatering. Derfor er studiet og klinikkundervisningen så viktig.

Stor utvikling i faget

Major fikk støtte fra visedekan for forskning ved fakultetet og professor ved Psykologisk institutt, Tim Brennen.

— Jeg er også bekymret for den sementeringen du prater om. I høringssvarene i klinikksaken kommer det fram at man gang på gang ikke har hørt på eksterne evalueringer, det gjelder spesielt bredden til den kliniske kompetansen som studiet gir. Det er ikke hensiktsmessig, sier Brennen.

Han utdyper til Khrono etter møtet:

— Studentene velger mellom ulike fagretninger når en bredere eksponering til et mangfold av tilnærminger hadde vært bedre, i tråd med anbefalingen fra evalueringene. Det er for eksempel nærliggende å tro at profesjonsstudier i psykologi ved andre norske læresteder gir en noe bredere klinisk kompetanse, sier han, og fortsetter:

— Faget psykologi har utviklet seg enormt. De studentene som er ferdig nå, går inn i helsevesenet og kommunesektoren i mye større grad enn de gjorde før, da flere gikk inn i privatpraksis.

— Ikke det vi skal avgjøre nå

Dekan Nils-Henrik Mørch von der Fehr svarte Major at hun hadde rett i at mandatet til arbeidsgruppen nettopp hadde vært å se på organisering, og ikke innhold.

— Det er ikke utenkelig at vi kommer tilbake til selve innholdet i undervisning og praksis senere, men i denne saken har vi forholdt oss til mandatet fra universitetsstyret. Her og nå skal vi ikke gjøre noe med innholdet i utdanningen, sier von der Fehr.

Han legger til at de ikke har så god tid.

— Det haster å få ting på plass etter saken i høst. Vi er nødt til å løse de utfordringene vi har her og nå, og ta de større utfordringene etter hvert.

Prodekan Ingjerd Hoëm og styremedlem Grete Brochmann vektla også at den faglige diskusjonen ikke var noe for fakultetsstyret.

— Det faglige er en stor diskusjon, og vi er ikke bedt om å si noe om hvordan instituttet skal gjøre det innholdsmessige. Det er veldig komplisert, og det gjelder ikke bare psykologi som fag, dette er løpende diskusjoner og vi kan ikke sitte som fakultetsstyre og bestemme det, sier Brochmann, og avslutter:

— Jeg er helt komfortabel med å støtte ledelsens forslag til vedtak.

Jobbe framover

Studentrepresentant Truls Olaussen Sætrang støttet dekanen og Brochmann, og berømmet håndteringen av saken den siste tiden.

— Jeg er veldig glad for at studentene har blitt hørt, for dette har vært en stygg sak. Arbeidsgruppen og instituttet har gjort en god jobb med å lege sårene, og nå må vi jobbe framover og sørge for god drift av klinikken.

Han la også til at plass var viktig for dem.

— Et tilleggspoeng fra studentene er å huske på studentarealene, som er ganske presset.

Fakultetsstyret vedtok å støtte instituttets anbefaling om en intern organisering av psykologi-klinikkene.