Sprikende opposisjon

(Saken er oppdatert med kommentarer fra SV).

Den nye opposisjonen på Stortinget er delt i sitt syn på årets forslag til statsbudsjett for høyere utdanning og forskning.

Departementet selv mener de er budsjettvinnere, meningene er svært delte blant universiteter og høgskoler, mens studentene og forskningsrådet er misfornøyd med budsjettet.

Ap: Skuffet over mangel på studieplasser

Martin Henriksen er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han langer ut mot manglende satsing innen høyere utdanning:

— Det er vanskelig å få øye på hva regjeringas visjoner for utdanningssektoren er. Det første budsjettet de leverer etter valget tar ikke tak i de store utfordringene, det mangler nye studieplasser, der blir færre studentboliger og det er realnedgang i bevilgningene til forskning, sier Henriksen og fortsetter:

— Ap mener det er særlig behov for å ruste opp it-kompetansen i samfunnet, og med slike budsjetter blir dette en alvorlig utfordring for arbeidslivet vårt. Utenlandsstudentene ser også ut til å være helt glemt, sier han.

Sp: Regjeringen styrer mot en lærerkrise

Utdanningspolitisk talskvinne i Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand, mener det er overraskende at regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke kommer med offensive grep for å forhindre en kommende lærerkrise.

— Kun en videreføring av lærerstillingene som kom i 2017 er langt fra nok til å sørge for at alle elever vil bli tilstrekkelig sett og ivaretatt, sier Strand.

Senterpartiet mener det er grunn til bekymring når budsjettforslaget ikke inneholder tiltak som sikrer at alle elever undervises av en kvalifisert lærer, og viser til at andelen ukvalifiserte lærere har økt under den sittende regjeringen.

— Samtidig vet vi at avskiltningen av 33.000 lærere vil forsterke denne situasjonen. Det har de siste årene vært en nedgang i søkningen til grunnskolelærerutdanning 1.-7 trinn. Med innføringen av kravet om karakteren 4 eller høyere for å kunne søke opptak til lærerutdanningene, er rekrutteringen inn i yrket ytterligere svekket, sier Strand, og avslutter:

— Det haster nå å snu denne utviklingen. Istedenfor å ta grep, styrer regjeringen i sum mot en framtidig lærerkrise.

KrF: Regjeringen innfrir i hovedsak

Hans Fredrik Grøvan er KrFs nye utdanningspolitiske talsperson. Grøvan mener regjeringen i all hovedsak leverer det de har lovet innen høyere utdanning og forskning, og han er fornøyd med det han har klart å lese ut av budsjettet så langt onsdag ettermiddag.

— Jeg vil trekke fram at de leverer på langtidsplan for forskning og at de følger opp løftene rundt it-studieplasser, sier Grøvan, men fortsetter:

— Vi synes dog at regjeringen er for defensive på studentboliger, men er fornøyd med at de leverer på studiestøttet og at man nå er halvveis til å gjennomføre løftet om 11 måneders studiestøtte.

— I fjor jekket man opp effektiviseringskuttet fra 0,5 til 0,8 prosent i innspurten. Kan det samme skje i år?

— Dette er jo et litt budsjett-teknisk grep for å få alt til å gå i hop, og ikke et grep vi kan kommentere på nå, sier Grøvan.

SV: Reagerer på effektviseringskutt og omfordeling

SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås trekker fram at regjeringens budsjettforslag viderefører en uheldig omfordeling av ressurser fra de mindre universitetene til de større.

— Dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår, sier Fagerås og legger til:

— For 4 år på rad stilles det krav om et effektiviseringskutt. Grensen for effektivisering i universiteter og høgskoler uten at dette rammer undervisningen og studiekvaliteten er overskredet. I tillegg svekkes innsatsen innen forskningsfeltet.  Dette er svært kortsiktig innsparing som rammer utdanning og forskning på lang sikt, som ikke er en kunnskapsnasjon verdig.

Fagerås og SV SV mener at grunnbevilgningene må økes og man må endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

— At regjeringen trapper ned byggingen av studentboliger med hundrevis av nye og sært tiltrengte boliger, er svært uheldig. SV foreslår nesten en dobling av regjeringens forslag med vårt alternative forslag om å bygge 4000 studentboliger i året, sier Fagerås. 

Venstre fornøyd med it og studiestøtte

2.nestleder i Venstre, Terje Breivik, mener det er bra at regjeringen viderefører satsingen på videreutdanning av lærere, 11 måneders studiestøtte og flere studieplasser innenfor it.

— Venstre vil prioritere et kompetanseløft for de lærerne som ikke har den nødvendige kompetansen i de fagene de underviser i. Vi vil dessuten få på plass videreutdanning av lærere i flere fag, bl.a. samfunnsfag og it, og modernisere skolen gjennom digitalisering og it, understreker han.

Venstre begynner sitt arbeid med eget budsjett nå i kveld.