Superlærer­ordning blir permanent. Men fagforen­ingen liker det ikke

Når målet om 3000 lærerspesialister i skolen er nådd, vil regjeringen opprette en varig tilskuddsordning for lærerspesialister, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Å bli såkalt lærerspesialist er en ment å være en ny karrierevei for lærere slik at de for, der de får fordype seg i fag, får litt mer lønn eller mindre undervisningstid — samtidig som de forblir i skolen.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, understreker overfor Khrono at dagens beslutning føyer seg inn i rekken av saker som viser at regjeringen «bare kjører på».

— Potensialet for at denne ordningen kan fungere, er helt klart tilstede, dersom de samarbeider med sektoren. Men det ser ut til å være viktigere for regjeringen å trumfe gjennom det de tror på selv, sier Valås.

— Bidrar til å heve kvaliteten

For skoleåret 2021-22 er det satt av penger til 2300 lærerspesialister, og det er nå innvilget over 1800 søknader om lærerspesialister til klasserom over hele landet. Om lag 600 lærere vil være i gang med toårig spesialistutdanning.

– Lærerspesialister er med på å styrke skolenes arbeid med blant annet tidlig innsats, og de bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen. Derfor fortsetter vi satsingen. Målet vårt er 3000 lærerspesialister skoleåret 2022-23, og vi skal jobbe hardt for å få til dette. Da vil vi gjøre om lærerspesialistpiloten til en varig tilskuddsordning, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), i pressemeldingen fra departementet.

Spleiseordning

Departementet understreker at satsingen på lærerspesialistordningen vil fortsette selv om pilotens mål om 3000 lærerspesialister ikke nås i skoleåret 2022-23.

Lærerspesialist er en spleiseordning mellom departementet og skoleeier. Den som blir lærerspesialist får litt mer lønn eller en kombinasjon av mindre undervisningstid og mer lønn. Ordningen er lagd slik at de som eventuelt utdanner seg i funksjonen ikke forlater klasserommet for å ta utdanningen.

Man trenger ikke utdanning som lærerspesialist for å kunne ha funksjonen som lærerspesialist. Utdanningsdirektoratet skriver at lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen. Ordningen gjelder foreløpig på en del utvalgte fagområder.

lærer i skolen

Et stort flertall er fornøyd etter spesialistutdanning

Har vært kritiske hele veien

Valås i Utdanningsforbundet bemerker at det ikke er en hemmelighet at Utdanningsforbundet har vært kritiske til innretningen på dagens pilotordning, blant annet på grunn av utydelige rammevilkår.

— Det er for lite avsatt tid, og lønnsmidler er ikke plassert i tariffsystemet. Evalueringer viser også at ordningen ikke er godt nok forankret i profesjonen, understreker Valås.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Hun legger til at selv om ikke alle sider ved pilotordningen har vært optimale, ser de likevel at mange har funnet gode lokale ordninger for denne funksjonen.

— Utdanningsforbundet ønsker ikke å videreføre dagens ordning, men deltar gjerne i diskusjonen om hvordan en slik ordning kan endres og videreutvikles, for å bygge opp sterke profesjonsfelleskap som selv tar ansvar for skoleutvikling, sier Valås til Khrono.

Gir bedre undervisning

Departementet på sin side trekker fram at evalueringer viser gode erfaringer med lærerspesialister. De nevner at blant annet melder rektorer at lærerspesialistene gjør en god jobb og løfter undervisningen.

De framhver også at fire av fem lærere som har tatt lærerspesialistutdanning mener de reflekterer mer over egen undervisning, og tre av fem mener at utdanningen har styrket undervisningen deres.

I 2021 vil det bli brukt til sammen 229 millioner kroner på spesialistfunksjonen og spesialistutdanningene.