Universitet og høgskoler vi ha mer tillit og mindre kontroll

Arendal (Khrono): Universiteter og høgskoler er underlagt omfattende kontroll og målstyring, i likhet med andre deler av offentlig sektor. Spørsmålet som ble debattert under Arendalsuka var om dette er hensiktsmessig. Burde man ikke heller gi institusjonene mer tillit, i og med at undersøkelser viser at mer tillit skaper bedre prestasjoner?

Debatten ble arrangert av Universitetet i Agder sammen med Universitets- og høgskolerrådet og Forskningsrådet.

Trenger tillit

— Konklusjonen må være at detaljert målstyring er ut, men da må man passe nøye på at folk man rekrutterer passer inn i et tillitsbasert system, sa rektor Mari Sundli Tveit (i midten på bildet under) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun understreket at det er viktig å gi forskere tillit, slik at de kan være kritiske, være et korrektiv og drive kunnskap framover.

For stor kontrolliver

Også professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mente at kontrolliveren har tatt overhånd i høyere utdanning.

— Vi skal måle alt nå, og det skal være kortere kurs, mange eksamener og vurderinger, i stedet burde vi ha mer tillit til studentene - til at de greier å finne ut av ting selv og vi ikke trenger å kontrollere hvert enkelt del, sa han.

«Belønner ikke kvalitet»

I Khrono har førsteamanuensis Espen Andersen på BI gått hardt ut mot rapporteringsveldet på universiteter og høgskoler, som han mener hemmer god studiekvalitet.

— Hvis du vil bli den foreleseren som forandrer studenters liv, så blir du det på tross av rapporteringsveldet, ikke på grunn av det. Vår evne til å formidle blir ikke belønnet gjennom disse systemene, sa han.

Les også: Refser for mye rapportering

Stort omfang

Universitetene og høgskolene kontrolleres blant annet etter hvor stor produksjon av studiepoeng de har, om studentene gjennomfører på normert tid, hvor flinke de er til å drive med internasjonal utveksling av studenter, hvor mye de faglig ansatte publiserer og hvor mye eksterne forskningsmidler de greier å dra inn.

Også internt på institusjonene er det et omfattende rapporteringsregime, blant annet med fakultetsrapporter som baserer seg på instituttrapporter, programrapporter og emnerapporter. Data skal rapporteres inn til Database for høgre utdanning (DBH), og den enkelte forsker må rapportere inn til forskningsdatabasen Cristin, for å nevne noe. Ofte må de samme dataene rapporteres flere steder.

Vil ha ulike krav

Stortingsrepresentant Marianne Aasen, som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen, tok til orde for et differensiert kontrollregime, med ulike rapporteringskrav.

— Jeg tror offentlige tjenester ville blitt bedre med mer tillit. Jeg tror mange ville strekke seg langt hvis de som gjør jobben sin bra får mer tillit, sa hun, og viste til et eksempel fra New Zealand, der hun fortalte at det er innført et kontrollregime i utdanningssektoren der de som gjør det bra får mye frihet, mens de som ikke gjør det bra får mer kontroll og eventuelt blir satt under administrasjon.

— Det er et regime som det er mulig å tenke seg innført her også. Institusjoner som viser at de leverer bra kan slippe å rapportere så mye, mens de som sliter med kvaliteten må kontrolleres og rapportere oftere, sa hun.

Prøving og feiling

Mari Sundli Tveit understreket at det må være et rom for prøving og feiling hvis man skal få til god forskning og innovasjon.

— Men det blir vanskelig hvis man skal kontrolleres og måles hvert kvartal, sa hun.

Også Kristin Clemet, leder av tankesmien Civita, tok til orde for mer toleranse for feil.

— Vi trenger en stor samfunnsdebatt om vi skal ha større toleranse for feil. Jeg synes vi må få lov til å prøve og feile litt mer, sa hun.