Valget til HiOA-styret er viktig!

18.-21. mai er det valg til høgskolestyret. Kandidatene har skrevet en kort tekst som er lagt ut på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA-nettsidene - og deretter også Khrono), og det har vært noe debatt i Khronos spalter. Men ellers har det vært stille. Man skulle altså tro at valget var uviktig, med liten innvirkning på HiOAs framtid. Det er det ikke.

Universitet: profesjons-/arbeidslivs- eller klassisk? Vi har fortsatt ambisjoner om å bli et annerledes universitet som vi kaller profesjonsuniversitet eller arbeidslivsuniversitet. Dette innebærer at tilknytningen til profesjoner og arbeidsliv skal gjennomsyre det vi gjør innen de tre hovedoppgavene våre: utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og formidling. Vi må ikke miste profesjonene og arbeidslivet av syne mens vi strever med å hoppe gjennom de ringene regjeringen ber oss hoppe gjennom for å bli universitet.

Kvalifisering vs rekruttering. På spørsmål i Khrono om kva forskningsledelsen ved HiOA bør fokusere på de nærmeste årene, svarte sittende prorektor for forskning (og utviklingsarbeid), Frode Eika Sandnes: «Rekruttering, rekruttering, rekruttering».

Dette utsagnet står i stil med politikken som har vært ført fra sittende HiOA-ledelse og styre, med en påfallende liten interesse for kompetanseutvikling av det personalet som allerede er ansatt her, og en tro på at hvis vi skal ha framgang, må det først og fremst skje med eksterne krefter. I denne perioden har for eksempel førstelektorprogrammet blitt lagt ned uten å bli erstattet av andre ordninger for å stimulere til opprykk. For framtida ønsker jeg meg “rekruttering og kompetanseutvikling”, ikke «rekruttering, rekruttering, rekruttering».

Dette er viktig også fordi rapporter har vist at det ikke er mulig å nå målene om andel førstekompetanse kun ved rekruttering. Og de dyktige folka vi allerede har tilsatt har til dels betydelig profesjons- og arbeidslivskompetanse som må tas godt vare på og videreutvikles hvis vi skal ta visjonen om profesjons- eller arbeidslivsuniversitet på alvor.

FoU-basert undervisning? Forskning og utviklingsarbeid er dyrt, og hvis vi skal øke FoU-produksjonen så mye som vi ønsker, må vi satse enda mer penger og tid på det. Det kan lett gå ut over undervisningen, som får lavere andel av bevilgningene. Tre viktige ting må huskes på i den forbindelse:

For det første at det hovedsakelig er utdanningene som gir oss inntekter, og hvis vi kutter i utgiftene på utdanningssiden, risikerer vi at inntektene følger etter. Å opprettholde utdanningskvaliteten er derfor viktig ikke bare for studentenes del og for å oppfylle samfunnsmandatet vårt, men også for å få økonomisk kraft til alt det andre vi har lyst til å gjøre.

For det andre at vi håper på at FoU-arbeidet skal føre til mer FoU-basert undervisning. For å få til det, må vi sørge for at det er de som underviser som også er aktive i FoU – altså at vi unngår en todeling mellom undervisere og forskere.

Og for det tredje at vi må være nøye med å verdsette høyt de FoU-arbeidene som samtidig bidrar til å styrke undervisningskvaliteten, for eksempel alle de kule prosjektene som skal vise oss hvordan vi kan benytte ny teknologi på en bedre måte i utdanningene.

Fusjoner? Erfaringen viser at styrer i vår type institusjon må forholde seg til fusjoner som ikke var forutsett da representantene ble valgt. Det kommer sikkert flere spennende fusjonspartnere framover (NIBR og SIFO står klar), men det er viktig å huske at fusjoner ikke er ferdige i det fusjonsdatoen er passert. Vi har fortsatt mye å gjøre med å realisere fordelene ved å slå sammen HiAk og HiO, og selv om overtakelsen av AFI og NOVA har ført til nye spennende samarbeider på tvers av fakulteter og enheter, er det også her mange flere synergieffekter å lete fram og stimulere til.

Kjeller? En av utfordringene som vi har etter fusjonen mellom HiAk og HiO er campus Kjeller. Gravitasjonskraften trekker fagmiljøer fra Kjeller til Oslo, og de gode grepene som kan være motkrefter er ikke funnet. Grundutvalget har vært på leting etter gode tiltak, men jeg mener at de kanskje i for stor grad har lett etter de store visjoner – vi må også videreutvikle de kvalitetene fagmiljøene og campusen har i dag.

Hva kan for eksempel HiOA gjøre for at sykepleierutdanningen på Kjeller får videreutvikle seg så den blir enda bedre på det den allerede er knakende god på (ifølge Studiebarometeret) – istedenfor å gjøre den mer lik sykepleierutdanningen i Pilestredet, som er god på andre ting? Jeg har rett og slett mer tro på at en «bottom-up» idémyldring skal gi de gode løsningene enn at de gode ideene kan springe ut fra tre møter i et utvalg. (Dette ikke til forkleinelse for Grundtutvalgets forslag om å gjøre Kjeller til «en arena for innovasjon», dersom høringsrunden viser at instituttene mener at det er et godt grep.)

Nye organisasjonsendringer? På samme måte som fusjoner, er organisasjonsendringer noe som ikke er ferdig idet en dato suser forbi. Hver organisasjonsendring har store kostnader som kommer med det samme, og de potensielle positive resultatene kan det ta årevis å få lokket fram. HiOA-styret må i kommende fireårsperiode ha tålmodighet nok til å prøve å få det beste ut av den modellen som nettopp er valgt, heller enn å lete etter stadig nye modeller (og det sier jeg til tross for at jeg har stor sans for den modellen vi nettopp har gått bort fra).

Å stå mot «perverse effekter». En evaluering av tellekantsystemet for forskning pekte på at det lett kan oppstå «perverse effekter» hvis man bruker systemet på lavere nivå enn det er tenkt, altså lavere enn ved sammenlikning av institusjoner. Vi må hele tiden være på vakt mot fristelsen til å tro at alt kan måles og at målinger gir objektive sannheter. Og vi er en stor institusjon som har rom for at noen fagmiljøer publiserer mer forskning enn andre, noen fagmiljøer har større studiepoengproduksjon enn andre og noen fagmiljøer er bedre på formidling og samfunnsrettet virksomhet enn andre. Målinger gir sjelden hele svaret, men de kan ofte gi utgangspunkt for spennende diskusjoner. Det er de diskusjonene vi må ta.

Bruk stemmeretten! Det er mange viktige saker som blir avgjort i HiOA-styret i de neste fire årene, og de tilsattes representanter utgjør fem av de elleve representantene. Og viktigere: gode argumenter som er basert på god kjennskap til HiOA-organisasjonen kan være avgjørende for å få gode vedtak, og fem gode tilsattestemmer i HiOA-styret kan utgjøre en stor forskjell. Derfor: bruk stemmeretten! (Og stemmer du på meg, er jeg naturligvis glad for det…)