Jeg vil til styret!

Det er mye oppmerksomhet rundt tilsetting av rektor for tida. Det er forståelig, men jeg skulle ønske at vi som er tilsatt ved HiOA også diskuterer det vi fortsatt har innflytelse på, nemlig hvem vi ønsker som representanter i HiOA-styret. Jeg vil prøve å kickstarte valgkampen ved å signalisere at jeg ønsker å stille til valg til HiOA-styret.

Hvem er jeg? Jeg har arbeidet i lærerutdanning i 16 år, de siste 11 årene ved HiO/HiOA. Jeg har vært tillitsvalgt en periode for lenge siden, og jeg har sittet i det tidligere avdelingsstyret og nå fakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

For øyeblikket sitter jeg i et åremål som studieleder. Det går ut 29. februar 2016, og da går jeg tilbake til UF-stilling i matematikkseksjonen ved grunnskole- og faglærerutdanningen (GFU). Gjennom de ulike rollene jeg har hatt har jeg samarbeidet tett med studenter, lærerkolleger, administrasjon og ledelse, samtidig som jeg har hatt og beholdt min egen UF-identitet. Jeg mener at de ulike rollene jeg har hatt har gitt meg god systemforståelse, kompetanse i hvordan økonomien fungerer og innsikt i hvordan de ulike grupperingene ved HiOA virker sammen.

HiOA har en sentral plass i Utdannings-Norge. Vi utdanner høyt kvalifiserte kandidater til et vell av yrker, deriblant mange av velferdsstatens mest sentrale yrker. Vi skaper ny kunnskap og ny praksis basert på en Forsknings- og Utviklingsvirksomhet(FoU)  som vi kan være stolte av sett ut fra ressursene vi får til det. Vi bidrar med våre kunnskaper i samfunnsdebatten.

På grunn av dette er jeg veldig opptatt at HiOA må slutte med å snakke seg selv ned - vi har ingen ting å være flaue over. Joda, vi kan godt øke andelen tilsatte med førstekompetanse, men det må vi gjøre uten å gi inntrykk av at høyskolelektorene er verdiløse. Høyskolelektorene har en spisskompetanse på profesjonsutdanning og yrkesfelt, og en viktig del av veksten i andelen med førstekompetanse må skje ved å bygge videre på kompetansen til de tilsatte vi har. Vi skal videreutvikle oss både innen utdanning og FoU, men det må for det meste skje med basis i alle de gode ideene og all den kompetansen som vi som er ansatt her allerede har eller kan få.

Kort sagt: De siste årene har vi snakket for mye om hva vi mangler for å fylle noen kriterier for å bli universitet, og snakket for lite om alt det vi er gode på.

Noen prøver til stadighet å sette opp en motsetning mellom undervisning og FoU og frykter at økt satsning på FoU vil gå ut over utdanningene. Men finansieringssystemet vårt er jo ganske ensidig: Det aller meste av inntekter kommer fra studieplasser og studiepoengproduksjon. Å opprettholde kvaliteten på utdanningene våre er naturligvis først og fremst viktig i seg selv, men det er også viktig for å få økonomisk handlingsrom til å satse mer på FoU. Den som kutter i utdanning for å få råd til mer satsing på FoU, får fort ikke råd til satsingen på FoU likevel.

Forskningsbasert utdanning er et mye brukt slagord. Jeg har lite tro på at man får til god FoU-basert utdanning hvis FoU-tiden er konsentrert om noen få tilsatte, mens de som underviser sitter på nabokontoret og prøver å få gjort undervisningen FoU-basert. Jeg er overbevist om at det er viktig at flest mulig av de tilsatte er aktive i FoU-arbeid - og resultatene på LUI viser at det er mulig å ha en slik tenkning og samtidig få resultater. Vi har både opplevd at NVI-publiseringen har økt og at studentene rapporterer om at de møter undervisernes egen FoU i undervisningen.

I fusjonsprosessen ble det ofte sagt at instituttene skulle være kraftsentre. Vi har vel ikke fått det helt til? Et eksempel på tiltak er det LUI har gjort: LUI har sendt en stor del av strategimidlene rett til instituttene, til bruk som støtter handlingsplanen. Det har vært en god løsning for å hindre at pengene blir sittende igjen i en propp et sted i systemet, samtidig som tilsatte merker at det er kortere vei fra en god idé til å få den gjennomført. Ikke minst fører det til at arbeidstimer kan legges inn i tilsattes arbeidsplaner før studieåret starter heller enn å komme som en overraskelse i desember. Slike tiltak for å få ressursene dit i organisasjonen hvor de kan brukes mest effektivt, er viktige.

Jeg har sagt, og mener fortsatt, at noe av det viktigste den sittende HiOA-ledelsen har gjort for HiOA er å opprette Khrono. Gjennom Khrono kan ledelsen aktivt vise at den setter pris på åpen debatt om HiOA. HiOAs omdømme skal ikke være bygget på en siling av synspunkter, men på at vi er en akademisk institusjon som setter pris på det gode, offentlige ordskiftet. Uten offentlighet vil misforståelser og rykter ha gode vilkår for å leve lenge.

Jeg lover at hvis jeg blir styremedlem vil jeg ikke bare møte godt forberedt til styremøtene, men også delta i diskusjonen om HiOA i Khronos spalter og på andre møteplasser. I motsetning til store deler av dagens styre ser jeg ingen motsetning mellom å delta i det offentlige ordskiftet om HiOA og å delta i debatten i HiOA-styret med kvalifiserte synspunkter og åpent sinn. Det offentlige ordskiftet vil gjøre debattene i HiOA-styret rikere, ikke fattigere.

Jeg vet at det er veldig mange spennende spørsmål jeg ikke har berørt i dette korte innlegget. Jeg håper det blir riktig mange debatter også om styrevalget i tida framover. Jeg vil gjerne være med på dette både for å si hva jeg står for og for å lære av andre.