Ortopedimiljøet på Høgskolen i Oslo og Akershus er blant dem som er bekymret for nye studieplasskrav fra departementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Ortopedimiljøet på Høgskolen i Oslo og Akershus er blant dem som er bekymret for nye studieplasskrav fra departementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Bekymring i små fagmiljøer

Utdanningene for yrkesfaglærere og ortopedi-ingeniørene er blant de små fagene som vil merke departementets krav om minst 20 studenter.

Publisert   Sist oppdatert

HiOA har i alt 34 utdanningstilbud med færre enn 20 studieplasser, i følge tall fra studieadministrasjonen på høgskolen. 15 av disse er masterprogram.

19 av studieprogrammene er bachelor- og årsstudier, der opptak er koordinert gjennom samordnet opptak. (Khronos oversikt over alle statlige høgskoler gjelder bare disse studieprogrammene. red.anm.) Disse fagene er: Ni studier på Institutt for yrkesfaglærere, tre andre bachelorutdanninger (ortopediingeniørfag, fotojournalistikk og drama og teaterkommunikasjon) samt noen årsstudier. 

Les også: Flere hundre masterstudier kan forsvinne

Bekymret over minstekrav

Instituttleder Mona Dahl ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag er bekymret over at kravet om minst 20 studenter opprettholdes. Hun sier likevel at denne beslutningen gir mulighet for å komme i dialog med departementet, slik at at dimensjonering av utdanningen i større grad samstemmes med finansieringen.

Opprinnelig skulle det, ifølge departementet, utdannes 12 ortopediingeniører hvert tredje år, men de siste årene er det blitt tatt opp 12 hvert andre år. 

— Dette har vært mulig fordi studentene har hatt sine praksisperioder i private ortopediske virksomheter over hele landet. Disse har ikke fått gjennomslag for refusjon av sine praksisutgifter fra departementet. Høsten 2013 tok utdanningen opp 16 studenter, og kapasiteten er mer enn sprengt både inne på utdanningen og i forhold til praksisfeltets goodwill, sier Mona Dahl.

Penger må følge med

Hun understreker at hvis antallet studenter skal økes til 20, må det gis basisbevilgning til samme antall studieplasser.

— Hyppigheten må også avklares. Skal det tas opp studenter hvert år, hvert andre år, eller hvert tredje år? I tillegg må finansieringen av studentenes praksis være avklart. Vi vil også trenge tilleggsbevilgning for å utvide og bygge om lokalene og skaffe nok fagpersonale. I dag er våre lokaler og bemanning lagt opp til 12 studenter, mens vi tar opp 16, sier hun.

Hun sier at en annen forutsetning er at utdanningen blir plassert i riktig finansieringskategori. I dag er utdanningen i den nest øverste kategorien, mens den ifølge Mona Dahl hører hjemme i den øverste.

— Det har aldri vært mulig å drive denne utstyrstunge utdanningen i finansieringskategori B, og med de krav som stilles i dag har det ikke blitt mindre krevende å unngå at vi blir avhengig av kryssfinansiering fra andre utdanninger på høgskolen, sier hun.

Tviler på behovet

Mona Dahl er også svært skeptisk til om det er marked for så mange ortopediingeniører som departementet synes å ville ha. Studentene har tre praksisperioder i løpet av studiet og to turnusår etterpå. Dette foregår hovedsaklig på private, ortopediske bedrifter rundt i landet.

—  Det er tvilsomt om praksisfeltet kan ta i mot så mange, og det er også et problem å skaffe nok faglig ansatte til utdanningen innen et lite profesjonsfag. Høgskolens krav om at alle skal ha førstekompetanse gjør dette enda vanskeligere, for disse finnes ikke i Norge, sier hun.

Yrkesfaglærerne

Institutt for yrkesfaglærerutdanningen er et av instituttene ved HiOA med mange studier som har under 20 studieplasser.

Instituttleder Sidsel Øiestad Grande forklarer at instituttet allerede har tatt flere grep knyttet til denne situasjonen.

— Vi har bachelorutdanninger for yrkesfaglærere til åtte av de ni yrkesfaglige studieprogrammene i videregående skole, forteller Grande. 

— Vi har ikke søkere nok til å lage grupper på mer enn minst tjue til alle disse programmene. Men vi kan samle studenter på tvers fordi noe er felles stoff som gjelder for alle som skal bli yrkesfaglærere og fordi  vi har  arbeidsformer som gjøre dette mulig. Da får vi  grupper med tilfredsstillende størrelse. Sånn sett har vi allerede tatt høyde for departementets krav, sier hun.

I tillegg forteller Grande at det i dag er mangel på yrkesfaglærere til flere av programmene i videregående skole, og at det i dag bare er HiOA og NTNU som gir treårig ykresfaglærerutdanning.

— Vi er i gang med et nasjonalt prosjekt på oppdrag fra departementet for blant annet å øke rekrutteringen, forteller Grande.