Ville hatt tøffere forslag om høgskolens studietilbud
Studentleder er skuffet over manglende konkrete resultat av høgskolens gjennomgang av studietilbudet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I april 2013 varslet studiedirektør Marianne Brattland at det ville komme store endringer i studieporteføljen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Les også: Varsler store endringer i studieporteføljen ved HiOA
Nå er rapporten om studieporteføljen klar og skal behandles i høgskolestyret i morgen, tirsdag. Men i følge studentleder Tord Øverland inneholder den ikke ett eneste konkret forslag til endring.
— Arbeidsgruppen har nå levert konklusjoner til styret basert på det mandatet vi fikk: Strategiske anbefalinger for arbeidet videre, sier Olgunn Ransedokken, prorektor for utdanning og leder av arbeidsgruppen for strategisk utvikling av studieporteføljen.
Vil spisse tilbudet
— Forslag til etablering av nye studier har tidligere i stor grad kommet fra fagmiljøene. Porteføljen har i liten grad vært styrt ut fra en samlet vurdering av institusjonens profil, fremtidig konkurransekraft og økonomisk bæreevne, mener Ransedokken og legger til:
— HiOA har i dag en betydelig bredde i studietilbudet. Jeg ser behov for en spissing av porteføljen for å bli tydeligere, og for å bedre kvaliteten i utdanningene. Vi kan ikke være best på alt, derfor må vi prioritere og velge hvor vi skal være gode, sier hun.
Rapporten skulle egentlig vært oppe til behandling i høgskolestyret 28. oktober i fjor, men foreligger først nå.
Det finnes mange flotte dokumenter
med visjonære strategier, men når kommer de konkrete forslagene på videre utvikling av HiOA?
Tord Øverland
Tord Øverland, leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er skuffet over manglende prioriteringer:
— Resten av sektoren har satt seg ned og diskutert omfattende sammenslåinger. Samtidig har faglig ledelse på HiOA gjort et grundig arbeid for å utvikle enda et strategidokument, uten noen konkrete forslag organisasjonen kan jobbe videre med.
Etterlyser tiltak
Øverland ser selv håndfaste og spesifikke beslutninger som direkte kan bidra til å spisse studieporteføljen.
— Vi har eksempelvis utviklingsstudier på en institusjon som har en uttalt profil om å være profesjons- og arbeidslivsrettet. Det er jo ett eksempel på noe som arbeidsgruppen kunne ha tatt stilling til, sier han.
Se også rapporten: Strategi - HiOAs studieportefølje
— Men mandatet for utvalget ligger jo på et overordnet nivå?
— Joda, men er det noen som sitter i en posisjon for å kunne påvirke studieporteføljen så er den faglige ledelsen: Prorektor for utdanning og dekanene - de som har sittet i arbeidsgruppen, svarer Øverland.
Ransedokken sier at det nærmere grunnivå er satt i gang en rekke utvalg for å se på mer spesifikke tiltak for å tilpasse studieporteføljen.
Dekan Nina Waaler på Fakultet for helsefag skal adressere dette direkte på førstkommende fakultetsledermøte:
— Vi har invitert både instituttledere og studieledere til å se på helhetlig masterporteføljen vår, se dem i sammenheng og finne ut hvilke som skal samordnes og eventuelt avvikles, forteller dekanen.
Vil arbeide kontinuerlig
— Det viktigste er at fokus på å kontinuerlig se på de studieprogrammer vi har, og hvor god kvaliteten er og hvor godt de går, blir en del av HiOAs kontinuerlige virksomhet. Vi må få det inn i årshjulet som en del av styrets budsjettbehandling hvert år, og som et eget avsnitt i kvalitetsrapporten, sier prorektor Ransedokken (bildet under).
Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til høgskolen har spilt en viktig rolle i arbeidet med studieporteføljen. Der går det fram at det som hovedregel bør være 20 kandidater på et studieprogram:
— Vi diskuterte selve formuleringen en del i arbeidsgruppen. På den ene siden sier departementet at vi skal undervise minimum 20 studenter, men dersom dette skal tolkes som at vi skal vi ha et måltall på uteksaminerte kandidater på 20, betyr det at vi må ta opp flere enn 20 studenter på programmene. Det første kan vi i noen fag samordne relativt enkelt for en del av fagområdene, men det siste vet vi av erfaring er mye mer omfattende.
Ransedokken nevner som et eksempel at vitenskapelig metode nå skal samkjøres der det er mulig, som også fremgår av vedlegg 2 til saken i høgskolestyret.
Øverland stiller seg undrende til behovet for dette dokumentet.
— Det finnes mange flotte dokumenter med visjonære strategier, men når kommer de konkrete forslagene på videre utvikling av HiOA, spør han til slutt.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!