Feiret 30 år med utvikling

I dag her utviklingsstudier en viktig del av Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilbudet om årsenhet er beholdt, men man har også bachelorutdanning og master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Og for tiden jobber man med å etablere en master som påbygging til dagens bachelor og utviklingsstudier.

— Vi startet opp arbeidet i juni, og vi jobber hardt for å ha masteren oppe å gå allerede fra høsten 2018, kunne professor Anders Breidlid fortelle på instituttets jubileumsseminar.

Både akademisk og ideologisk

Anders Breidlid tok initiativet og fikk med seg Karen Brit Feldberg og Sidsel Østberg da uviklingsstudier så dagens lys på Sagene lærerhøgskole i 1986.

Feldberg forteller at i starten av var utdanningstilbudet et spleiselag mellom Redd barna, kirkens nødhjelp og utenriksdepartementet blant annet. Lærerhøgskolen sa ja til å huse utdanningstilbudet men hadde ikke selv ressurser til å finansiere tilbudet.

Breidlid forteller at han ble evakuert på grunn av borgerkrigstilstander og sendt hjem fra Sudan i 1985.

— Det var tøffe tider og jeg følte en sterk grad av avmakt. Etableringen av disse studiene den gangen var like mye et ideologisk som en akademisk prosjekt, poengterer Breidlid, og legger til:

— Vi ønsket at studentene skulle få kunnskap, men vi ønsket også at vi gjennom dette skulle klare å forandre verden.

— Må ikke slutte å snakke om forskjellene

En av de andre innlederne var professor på utviklingsstudiene, nå pensjonert, Tore Linné Eriksen. I sin innledning spurte han blant annet:

— Når våre studieplaner trassig trekker fram Nord/Sør-forhold som en sentral dimensjon, kan det kanskje skyldes en slags yrkesskade i bakhodet?  Bør vi ikke egentlig pakke sammen, og fortelle studentene at vi har holdt dem for narr, man han skyndte seg å legge til og slå fast:

— Det er ikke noe ved dagens verden som gjør at vi bør slutte å stille de store spørsmålene:

Hvorfor er det fortsatt så stor forskjell mellom rik og fattig? Har kløfta alltid vært der, og vil den alltid være der? Har det som kalles globalisering visket ut alle grenser og stater? Er det en uløselig konflikt mellom den globale kapitalismen akkumulasjonstvang og vår klodes økologiske sårbarhet? Hvorfor er kjønn, kultur, religion og etnisitet så viktig for å forstå både eget og andre samfunn?

Se også: Hele innledningen til Tore Linné Eriksen kan du lese her