Dataingeniørstundetene Adrian Siim Melsom (22) og Kim Long Vu (20) går på ett av de studiene på Høgskolen i Oslo og Akershus der flest stryker på eksamen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dataingeniørstundetene Adrian Siim Melsom (22) og Kim Long Vu (20) går på ett av de studiene på Høgskolen i Oslo og Akershus der flest stryker på eksamen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Datastudenter stryker mest

Landets utdanninger av dataingeniører sliter med høy strykprosent. På enkelte fag, som matte og programmering, har de en strykprosent på over 60.

Publisert   Sist oppdatert

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har de en gjennomsnittlig strykprosent blant bachelorstudenter i ingeniørfag - data på 18,2 prosent. Det er en av de utdanningene på høgskolen med høyest samlet strykprosent. 

Andreårsstudentene på ingeniørfag - data på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Adrian Siim Melsom (22) og Kim Long Vu (20) sitter på datalaben og jobber med en obligatorisk oppgave i faget «Datanettverk og skytjenester», sammen med IT-student Baljit Singh Sarai.

På studiet til Siim Melsom og Long Vu er det høy strykprosent. I 2015 var det i gjennomsnitt 18 prosent stryk samlet på bachelorutdanningen i data, viser nye tall hentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datajeneste (NSD). Tallene ligger i det som heter Database for statistikk for høyere utdanning (DBH).

De to fremtidige dataingeniørene er ikke overrasket. 

— Førsteåret var det tøffeste å komme seg gjennom. Mange av lærerne forventa at vi skulle huske alt vi hadde lært om matte noensinne, og det var lite repetisjon, sier Kim Long Vu. 

Drøyt 30 prosent stryk i Gjøvik

Ingeniørfag data er en av bachelorutdanningene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har høyest gjennomsnittlig strykprosent.

På flere sentrale fag på denne datautdanningen ligger strykprosenten på over 50 prosent. Dette gjelder blant annet to matematikkfag med stryk på 57 og 63 prosent, samt programmering, også med 63 prosent stryk.

Førsteåret var det tøffeste å komme seg gjennom.

Kim Long Vu
Datastudent, HiOA

Veldig mye kunne ha vært løst hvis lærerne våre bare hadde brukt to minutter på å repetere det de tror vi allerede kan.

Adrian Siim Melsom
Datastudent, HiOA

Når studentene får tilbud om en plass vil de også få en lenke der de kan teste sine kunnskaper i matematikk og begreper i
programmering.

Laurence Habib
Instituttleder, HiOA

Det er ikke bare på Høgskolen i Oslo og Akershus at strykprosenten blant dataingeniørstudentene er høy. På bachelor i ingeniørfag - data på Høgskolen i Gjøvik var den gjennomsnittlige strykprosenten for 2015 32,77 prosent. Gjøvikstudentene er blitt NTNU-studenter fra 1. januar 2016.

På Høgskolen i Buskerud og Vestfold lå den gjennomsnittlige strykprosenten på 18,43 prosent, mens for bachelorstudentene i datateknikk på Høgskolen i Narvik lå den på 11,54 prosent. Blant dataingeniørstudentene på Høgskolen i Sør-Trøndelag strøk 13,83 prosent. På Høgskolen i Ålesund strøk 13,94 prosent av studentene på bachelorstudiet i ingeniørfag - data. Også disse tallene er hentet fra den samme databasen. 

Til sammenlikning lå den generelle strykprosenten for alle studentene på alle landets statlige høgskoler på 8,19 prosent, ifølge den samme databasen. På landets universiteter lå gjennomsnittet for stryk enda lavere - på 7,31 prosent. 

Høyt frafall

Medstudent Adrian Siim Melsom er enig i at førsteåret var hardt, men at det hadde hjulpet mye med litt repetisjon.  

— Veldig mye kunne ha vært løst hvis lærerne våre bare hadde brukt to minutter på å repetere det de tror vi allerede kan, sier han. 

Ifølge dem var mattefaget og programmeringsfaget første året de vanskeligste - og de merket raskt at de ble stadig færre som møtte opp i timer og på forelesninger. Selv kom de to seg gjennom, men begge sier at det lå mye hardt arbeid bak. 

— Jeg vet ikke akkurat hvor mange som ble borte i løpet av førsteåret, men det var mange som ble borte under de to fagene, sier Melsom. 

Øvingstimer er gull

Begge dataingeniørstudentene skryter varmt av ordningen med øvingstimer, hvor det er en lærer eller professor til stede for å hjelpe til med spørsmål knytta til obligatoriske oppgaver eller pensum. 

— Møter man opp i øvingstimene går det lettere, og de lærerne som er der er flinke til å svare på spørsmål, og komme med god hjelp. Men det er langt fra alle som møter opp der, sier Long Vu. 

Likevel tror de begge at det også ligger litt tilfeldigheter bak høy strykprosent på deres studium. Ikke bare er det krevende, men da de gikk i førsteklasse hadde de uflaks med plasseringen av eksamensdatoen. 

— Når man har eksamen har mye å si for hvor mange som stryker. Vi hadde eksamen i matte to dager etter at vi hadde levert et enormt programmeringsprosjekt. Når eksamenene ligger så tett på hverandre får man mindre tid til å øve til eksamen, sier Siim Melsom. 

Jobber med mange tiltak

Instituttleder på informasjonsteknologi, Laurence Habib (bildet under), sier at hun er smertelig klar over utfordringene med stryk på en del av ingeniørutdanningene, og i særlig grad data.

— Som tallene viser er vi ikke alene i landet om å ha disse utfordringene, og jeg tror det er mange årsaker.

Habib forteller at de har en del studenter på data som er i gang med sin andre bachelor, og at de ganske raskt i studiene begynner å jobbe, og dermed bruker for liten tid på sine studier.

— I tillegg ser vi at våre studenter som kommer rett fra videregående skole sliter med å finne ut av at de nå går på en høgskole og dette ikke er en fortsettelse av videregående, sier Habib.

Hun tror nødvendigvis ikke at studentene er så faglig svake som stryktallene vil ha det til, og hun tror høgskolen kan gjøre mye for å bedre situasjonen og hjelpe studenten til bedre resultater.

Derfor vil Habib legge til rette for at studentene får en bedre innføring av hva det å studere innebærer, og bedre tilrettelegging for å lære seg alt fra studieteknikk til oppgavemestring.

Vil realitetsorientere studentene

I tillegg forteller Habib at de vil etablere også et sommerforkurs, i form av et intensivkurs i en uke, også i grunnleggende ferdigheter og begreper i programmering. Fra før av har instituttet lignende tilbud i matematikk.

— I år vil vi prøve noe nytt. Når studentene får tilbud om en plass vil de også få en lenke der de kan teste sine kunnskaper i matematikk og begreper i programmering. Skårer de dårlig her vil de få beskjed om at de har mye å tjene på å ta med seg våre sommerforkurs, forklarer Habib.

Habib forteller også at de vil styrke ordningen der erfarne studenter hjelper andre studenter, også kalt orakelordning, og at de vil prøve seg fram med faglige faddere, ikke bare sosiale slik fadderordningen rundt studiestart fungerer i dag.