I all hovedsak er det fakultetene som har rapportert inn fakta- og tallgrunnlaget for rapporten om studieporteføljen som skal gi økt utdanningskvalitet ved HiOA. Foto: HiOA
I all hovedsak er det fakultetene som har rapportert inn fakta- og tallgrunnlaget for rapporten om studieporteføljen som skal gi økt utdanningskvalitet ved HiOA. Foto: HiOA

Rapport om studieporteføljen, viktig verktøy for fakultetene

Rapporten om HiOAs studieportefølje har høstet ros for at den faktisk finnes og ris for å gi et skjevt bilde av situasjonen. — Skjevheten vil rette seg opp i neste rapport, når vi henter tall på et annet tidspunkt, sier studiedirektør Marianne Brattland.

Publisert   Sist oppdatert

Ved samordna opptakstall 2012 hadde HiOA 73 bachelorstudier og 34 masterprogrammer. 21 master- og 51 bachelorprogram er gjennomgått og undersøkt i den første rapporten om studieporteføljen ved høgskolen. De seks doktorgradsprogrammene er ikke med.  Målet med undersøkelsen er å få en statusoversikt over høgskolens studieportefølje. God styring av studieporteføljen bidrar til økt utdanningskvalitet og bedre utnyttelse av ressursene, heter det i forordet til rapporten. Hvert studium er vurdert ut fra fire indikatorer: rekruttering, økonomisk bærekraft, samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning og faglig bærekraft. 

Premissleverandører er fakultetene

Studiedirektør Marianne Brattland har ledet arbeidet og hatt med seg en rekke ansatte i fellesadministrasjonen. Hun understreker at de viktigste premissleverandørene for tall og fakta i rapporten er fakultetene selv.

(Foto: Sonja Balci/HiOA)

Underskuddet som oppstår kan ha sin årsak i at de ansatte totalt sett ikke bruker så mye som 25 prosent i snitt av sin tid på FoU.

Marianne Brattland
Studiedirektør, HiOA

— Vi har hentet ut tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Denne databasen er det sentrale arbeidsverktøyet for alle i høyere utdanning som skal jobbe med statistikk på egne utdanninger. Vi må huske på at det er instituttene og fakultetene selv som rapporterer inn til DBH. I tillegg har vi hentet inn en rekke tall og fakta på områder som DBH ikke fører statistikk for. Disse tallene har vi fått fra fakultetene, forteller Brattland.

— Det har kommet reaksjoner på at noen av tallene gir et skjevt bilde av situasjonen?

— Det er viktig at alle husker på at dette er første gang vi gjør denne øvelsen. Rapportene om studieporteføljen vil bli bedre etterhvert når vi har flere år som sammenligningsgrunnlag, poengterer Brattland, men hun legger til:

— Vi tok ut tall fra DBH på et tidspunkt som gir noen skjeve utslag for enkelte utdanninger på noen fakultet. Jeg kan forstå at det kan skape litt frustrasjon, men minner om at denne skjevheten vil rette seg opp i neste rapport, når vi henter tall på et annet tidspunkt. Målet med denne første runden var å få analysen ferdig før styrets budsjettbehandling i desember.

Spennende initiativ

Det er mange som har rost initiativet med å lage en gjennomgang av høgskolens studieportefølje, og synes tiltaket er spennende.

— Som høgskole har vi mange krav på oss. Vi skal sørge for å gi våre studenter en framtidsrettet utdanning, og vi skal benytte våre ressurser på en best mulig måte. Vi skal også sørge for at vårt utdanningstilbud er tilpasset den samfunnsmessige utviklingen. Nye tall fra SSB viser eksempelvis at på sikt vil det blir større behov for lærere og sykepleiere, mens etterspørselen etter ingeniører og økonomer vil bli noe mindre, påpeker Brattland.

Hun presiserer at høgskolen selvsagt ikke skal endre sin studieportefølje hele tiden, men hvis høgskolen klarer å få en god oversikt over sin portefølje og ressursbruk knyttet til denne, vil det være et svært godt utgangspunkt for noe mer fleksibelt handlingsrom til å ta fornyende grep.

— Etter mitt syn vil det gjøre høgskolen bedre i stand til å svare for en viktig side av vårt samfunnsoppdrag, sier Brattland.

Arbeidsverktøy for fakultetene

— Studieporteføljestyringen er først og fremst et viktig arbeidsverktøy for fakultetene. Det er de som planlegger studietilbud og dimensjonerer sin innsats på de enkelte utdanningene, fortsetter Brattland.

— Når folk hører ord som spissing av studieportefølje, blir de engstelige for at dette er et verktøy til bruk for å legge ned studietilbud, ikke forbedre studietilbud?

— Det er viktig for HiOA å ha en god bredde i vårt studietilbud. Det er ikke slik at denne spissingen utelukkende handler om at små tilbud havner i faresonen. For høgskolen er det viktig å ha en god helhet, der store tilbud skal stå side om side med mindre og kanskje relativt sett dyrere tilbud, sier Brattland.

— Det er for eksempel langt mer alvorlig om vi har et stort overforbruk per student på masseutdanningene som sykepleie og lærerutdanningene enn på et studieprogram med 12 studieplasser som tas opp annet hvert år, sier hun.

Fast arbeidsgruppe

Brattland sier hun ønsker seg en fast gruppe som skal jobbe med porteføljestyring.

— Vi skal utvikle kalkylemetodene som ligger til grunn for vår første rapport. Vi har tatt utgangspunkt i den såkalte «SEFØ-modellen», sier Brattland.

Hun forteller at denne modellen er utviklet av en arbeidsgruppe med representanter fra studieadministrasjonen ved fem norske institusjoner, blant dem HiOA. Deres oppdrag var å utrede en studieporteføljestyring for institusjonene. Modellen de kom fram til er inspirert av den såkalte EMMAP-modellen som er utviklet av The Knowledge Partnership i Storbritannia og ble videreutviklet av arbeidsgruppen og tilpasset norske forhold. Gruppens omarbeidede versjon av modellen er kalt «SEFØ» som står for Strategisk betydning, Etterspørsel, Faglig bærekraft og Økonomisk bærekraft.

— Her på HiOA har vi igjen forenklet denne SEFØ-modellen, og flere punkter er i første omgang utelatt. Dette er punkter vi vil komme tilbake til og se på hvordan vi kan implementere på en fornuftig måte, sier hun.

Modellen utvikles

«Faglig bærekraft» er et område som HiOA har forenklet vesentlig. I den første rapporten måles dette bare ved å se på gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent per studium. I den opprinnelige SEFØ-modellen er følgende beskrevet som elementer i faglig bærekraft: Under faglig bærekraft (prestasjon/utførelse) vurderes studenttilfredshet, studiepoengproduksjon, kontakt mellom studenter og lærere, fagmiljøets robusthet, vitenskapelig tilsatte i FoU og formidling, samt synliggjøring og anerkjennelse av fagmiljø.

Brattland trekker i denne omgang fram elementer som studenttilfredshet og faglig robusthet som er enheter HiOA vil jobbe med å finne fornuftige målinger på, slik at disse også kan bli en del av styringsdokumentet.

I forbindelse med etablering av en fast arbeidsgruppen forteller Brattland at de også skal se på hva slags rolle studieutvalget skal ha, og man skal utarbeide styringsmål for fagene.

Underforbruk og underskudd

Høgskolestyret for HiOA er bekymret for at høgskolen bruker for lite penger, og årlig har et underforbruk av ressurser. En omdiskutert side av rapporten om studieporteføljestyring, er et økonomisk hovedpunkt, der man slår fast at studietilbudene totalt sett går med underskudd.

Det har tidligere vært kjent at høgskolen har mange og små masterutdanninger. Mange av masterprogrammene er langt dyrere i drift enn det høgskolen får i tilskudd fra staten. Underskuddet skyldes i hovedsak at programmene er dimensjonert for flere studenter enn det som faktisk søker seg til tilbudene, og at for mange studenter faller fra underveis.

Nå viser studieporteføljerapporten at også mange av bachelorprogrammene går med underskudd. Totalt sett er det snakk om 41 millioner kroner for alle bachelorprogrammene til sammen.

— Det er vanskelig å forstå at høgskolen på den ene siden har et underforbruk, samtidig som dere slår fast at utdanningene totalt sett går med underskudd?

— Det er viktig å poengtere at denne rapporten og tallene vi presenterer ikke er regnskapstall. Tallene er utarbeidet i forhold til hva instituttene selv forteller at de bruker av ressurser i form av timer og materiell på hvert enkelt studietilbud. På toppen av dette har vi lagt på felleskostnader og utgifter til rombruk. Disse tallene er vi sikre på er korrekte, forklarer Brattland.

Usikkerhet på FoU

Brattland forteller at den eneste usikkerheten som er lagt inn som premiss er at vitenskapelige ansatte skal samlet sett bruke 25 prosent av tiden til forskning og utvikling (FoU), på individplan vil imidlertid dette kunne variere.

— Underskuddet som oppstår kan ha sin årsak i at de ansatte faktisk ikke samlet sett bruker så mye som 25 prosent av sin tid på nettopp FoU, slik det er ment. Det som altså kan være situasjonen er at undervisning og veiledning av studenter stjeler tid fra FoU-tiden, og at vi bruker mindre ressurser på FoU enn det som er ønsket. Resultater fra analyser gjort av FoU-avdelingen viser også dette. Hvis det er tilfelle er jo det et interessant funn, og som også kan forklare at en del fakultet og institutter sliter med å nå sine mål for publisering og formidling på forskning og utvikling, sier Brattland.

Brattland er glad rapporten om studieporteføljestyring får oppmerksomhet, og hun gleder seg til det videre arbeidet med denne.

— Det er også veldig interessant å se på ulikheter mellom ulike fakultet og studieretninger. På noen felt skal det være ulikheter, men jeg tror også vi på tvers av fakultetene kan ha mye å lære av hverandre.