Rektor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk, har mottatt et protestbrev med over100 underskrifter som mener at forslaget om å legge ned 15 studier ved universitetet er destruktivt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk, har mottatt et protestbrev med over100 underskrifter som mener at forslaget om å legge ned 15 studier ved universitetet er destruktivt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sterke protester mot kutt av humaniora-studier i Tromsø

Et utvalg foreslår å kutte 15 utdanninger ved UiT Norges arktiske universitet. Humaniora rammes hardest. Reaksjonene er sterke. Over 100 ansatte har signert et protestopprop og kaller forslaget destruktivt.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetsstyret har bedt om en intern gjennomgang av alle studieprogrammene ved Universitetet i Tromsø. I den første delrapporten, som omhandler bachelor og femårige masterprogram, anbefales det å legge ned 15 studietilbud. Åtte av disse er på Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Årsakene til forslaget er svak rekruttering, svak studiekvalitet og overlappende studietilbud, ifølge UiTs hjemmeside.

Se også: Få med deg alle saker og innlegg om studiekuttene i Tromsø

Store protester

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Ved lunsjtider torsdag hadde 121 ansatte signert et protestskriv, der de møter forslaget med harme og skuffelse og mener at forslaget er destruktivt: 

Hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, for eksempel?

Potestskriv fra rundt 100 ansatte
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT

Jeg er veldig bekymra for humaniora-fagene, jeg også.

Wenche Jakobsen
Prorektor for utdanning, UiT Norges arktiske universitet

«Det er med harme og skuffelse vi leser rapporten fra det strategiske utdanningsutvalget som er oppnevnt av universitetsledelsen til å revidere studieløpene ved Universitetet i Tromsø. Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant i forhold til samfunnets behov og holde følge med intellektuelle og akademiske utviklinger. Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i visjonen sin for UiT», heter det i oppropet.

Disse legges ned

Samlet sett er dette studiene som foreslås nedlagt fra og med studieåret 2017/2018: 

  • Arkeologi - bachelor 
  • Arktisk anlegg - bachelor
  • Cultural & Creative Entrepreneurship - bachelor
  • Drama og teater - bachelor
  • Filosofi - bachelor
  • Kunstvitenskap - bachelor
  • Matematikk og finans - bachelor
  • Miljøledelse og forurensningsbiologi - bachelor
  • Politikk, økonomi og filosofi - bachelor
  • Religionsvitenskap, studieretning teologi - bachelor 
  • Russlandsstudier - bachelor
  • Språk og økonomi - bachelor
  • Språk og litteratur; studieretningene allmenn litteraturvitenskap, fransk og tysk

Den omstridte rapporten er utarbeidet av Strategisk utdanningsutvalg (SUV) ved universitetet, der blant annet alle prodekanene for utdanning og studenter ved Universitetet i Tromsø har vært representert. Utvalget er ledet av prorektor Wenche Jakobsen. Hele utvalget stiller seg bak rapporten, som nå er ute på høring. Etter høringsrunden skal universitetsstyret behandle rapporten 24. november, heter det i en melding på UiTs hjemmesider.

De åtte BA-programmene ved humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som foreslår kuttet er bachelorutdanningene på arkeologi, filosofi, kunstvitenskap, politikk/økonomi/filosofi, religionvitenskap, russlandsstudier, språk/økonomi i tillegg til allmenn litteraturvitenskap i fransk og tysk. 

Hele rapporten kan leses her. 

Begynnelsen på slutten

Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap, er blant de mange vitenskapelig ansatte som har signert innlegget som også er publisert i avisen iTromsø.

— Den generelle tankegangen som fremvises av ledelsen er å regne som døden for språkfag, og det foreslåtte kuttet av åtte studieprogrammer kan være begynnelsen på slutten for humaniora ved UiT, sier Svenonius til iTromsø.

Rapporten ble sendt på høring til fakultetene 24. oktober. I høringsrunden ønsker universitetsdirektøren spesielt tilbakemelding på forhold som ligger utenfor det mandatet SUV har arbeidet ut ifra. Dette kan være forhold knyttet til fag- og forskningsmiljøet, strategisk og politisk relevans, UiTs landsdelsansvar og rolle som breddeuniversitet, samt andre relevante forhold, heter det i meldingen.

(Foto: Stig Brøndbo, UiT)

Tidligere denne uka var alle de berørte fagmiljøene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) i møter med dekan Sonni Olsen (bildet), leder i SUV, prorektor Wenche Jakobsen, og HSLs representant i arbeidet med BA-programmene, prodekan for utdanning, Cathrine Theodorsen. Her ble bakgrunnen for forslagene presentert, blant annet at de berørte bachelorprogrammene over år har hatt svært lav rekruttering og/eller høyt frafall.

I møtene ble det presisert at det i forslaget om nedleggelse av BA-programmene i filosofi og arkeologi ligger en anmodning til fagmiljøene om å utarbeide nye bachelorprogrammer.

Ber om høringsuttalelser

Alle fagmiljøene er oppfordret til å komme med høringsuttalelser.

– Vi ønsker spesielt tilbakemelding på hva som kan være årsak til høyt frafall og hvilke planer det jobbes med for å bedre rekrutteringen, sier dekan Sonni Olsen, ifølge hjemmesiden til UiT.

– I høringsuttalelsen fra fakultetet vil alle forslagene bli kritisk vurdert, sier Olsen. Hun vil blant annet legge vekt på forhold knyttet til fag- og forskningsmiljø, strategisk og politisk relevans, UiTs landsdelsansvar og rolle som breddeuniversitet, samt andre relevante forhold.

Dekanatet ved HSL har kort frist og må svare før fredag 28. oktober.

– Vi har bedt om å få bedre tid til denne prosessen, men må forholde oss til de fristene som foreligger, sier Sonni Olsen. Fakultetsstyret på HSL skal behandle rapporten 2. november, og høringsfristen til fakultetene er 4. november. Saken behandles i universitetsstyrets møte 24. november 2016.

Filosofiprofessor Roe Fremstedal sier til Khrono at det allerede er avdekket feil i tallgrunnlaget for kutt-rapporten: 

— Prosessen her går altfor fort, og vi rekker ikke å få saken kritisk belyst. Det er allerede påpekt feil i tallmaterialet, blant annet på strykprosent, og det er trolig flere feil, sier han.

Krasse kommentarer

Kommentarene fra de omlag 100 ansatte som har signert oppropet er krasse:

«Man venter ikke – og kan ikke vente – god rekruttering til humaniora i det rådende sosiale og økonomiske klimaet. Dessuten vil det å avvikle programmer (istedenfor å støtte dem og hjelpe dem til å fungere bedre) lede til at viktig kunnskap simpelthen forsvinner fra de lokalsamfunnene UiT er satt til å tjene».

«Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i den hensikt at det skulle bli et av Norges «breddeuniversiteter» og sikre at Nord-Norge forblir et levende område med gode utviklingsmuligheter bygget på den ekspertisen et breddeuniversitet kan levere. Å avvikle sentrale (men små) programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensede yrkesaktiviteter. Men hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, for eksempel?»

Les hele innlegget her. 

Prorektor også bekymret for humaniora

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, er glad for engasjementet rundt forslaget. 

— Jeg er klar over at det er kort høringsfrist, men jeg ser fram til gode prosesser og høringsuttalelser, sier hun til Khrono. 

— Men hvorfor haster dette så fælt? 

— Dette er en prosess som har pågått en stund, og universitetsstyret har ikke vært fornøyd med det de har fått tidligere. Allerede i 2015 ba de om en ny og intern gjennomgang som skulle ha virkning for studieporteføljen fra 2017/2018, forteller hun, og for å holde tidsplanen må det endelige vedtaket gjøres i årets novembermøte. Ifølge Jakobsen har fakultetene hatt tallene til kvalitetssikring siden i begynnelsen av august og også blitt spurt om innspill til prosessen.

— Men det går ekstra hardt utover humaniorafagene her?

—  Vi har vurdert studiene uten tanke på institutt og fakultet, men det viste seg til slutt at det var mange humaniorafag på lista, ja. Jeg er veldig bekymra for humaniorafagene, jeg også. Men vi kan ikke anbefale en bachelorstudent å ta studielån og komme til Tromsø og så blir hun kanskje gående alene på et fag.  Vi må ha et studiemiljø i lag med andre studenter, sier Jakobsen og trekker fram særlig filosofi, arkeologi og russlandsstudier som har stort frafall, noen opp mot 84 prosent.

— Gitt at nå alle 15 utdanningene blir nedlagt. Vil det kunne få konsekvenser for de som er ansatt på studiene også? 

— Det vet vi ikke, for den vurderingen har vi ikke tatt ennå. Mange av de som jobber på disse studiene underviser jo også på andre studier. Det foregår mye god undervisning her, sier Jakobsen.