11 studier på kuttliste i Tromsø

Reaksjonene lot ikke vente på seg da et utvalg som hadde gått gjennom UiT Norges arktiske universitets studieportefølje la fram sitt forslag. 15 studieprogrammer ble foreslått nedlagt, og halvparten av dem var humaniorastudier. 

Nå er høringsrunden ved universitetet over og universitetsdirektør Lasse Lønnum har kommet med sin innstilling til styret som skal behandle saken torsdag denne uka. 

Språkfag rammes hardest

Og gjør styret som direktøren vil, vil det gå hardest utover språkfagene når studieporteføljen ved UiT Norges arktiske universitet skal slankes. Innstillingen til styret går ut på å legge ned i alt 11 bachelorprogrammer.

Blant bachelorprogrammene som universitetsledelsen vil legge ned er tysk, fransk, allmen litteraturvitenskap og russlandsstudier.

Videre står flere tverrfaglige bachelorprogrammer på kuttlisten, blant dem bachelor i språk og økonomi. Derimot er det en viss sjanse for at det fortsatt vil være mulig å studere arkeologi og filosofi ved Tromsøs universitet. Disse studiene, samt bachelor i Northern Studies, settes «på vent». Det vil si at opptak fryses i 2017 og nye planer for studiene skal utarbeides.

Universitetsstyret skal gjøre vedtak om kutt i studieporteføljen på sitt møte torsdag 24. november.

Se også: Flere saker om studiekutt i nord

Redder kunst og teologi

Kunsthistorie og teologi reddes fra nedlegging, hvis universitetsstyret følger innstillingen fra universitetsdirektør Lasse Lønnum, selv om begge sliter med rekruttering av studenter. Kunsthistorie får en ny sjanse fordi det har et sterkt og utviklingsorientert fagmiljø, og teologi fordi en rekrutteringskampanje skal få tid til å virke.

Hovedbegrunnelsen for å legge ned studier er dårlig rekruttering og stort frafall av studenter. Enkelte av dem har frafall på over 80 prosent, for eksempel hadde russlandsstudier et frafall på 83,7 prosent og svak rekruttering, noe som gjør at det ikke er bærekraftig, ifølge saksframlegget til styret. Noen av programmene har også svært få studenter, det skal være mindre enn fem studenter på enkelte av dem.

Les også: Sterke protester mot kutt av humaniora-studier i Tromsø

Kutt fra 15 til 11

Det skapte sterke protester da Strategisk utdanningsutvalg i slutten av oktober la fram sitt forslag om å legge ned 15 bacelorutdanninger ved UiT Norges arktiske universitet, av disse åtte humaniora-fag. I utvalget, som ble ledet av prorektor Wenche Jakobsen, satt blant annet alle prodekanene for utdanning og studenter ved universitetet, og mandatet var å foreslå endringer i studieporteføljen, i første omgang universitetets 78 bachelorutdanninger

Når styret nå får kuttlisten på bordet er antall studieprogrammer som foreslås nedlagt redusert fra 15 til 11. Protestene mot å legge ned filosofi og arkeologi i nord er tatt til følge. De skal ikke ta inn nye studenter i 2017, men universitetsdirektør Lasse Lønnum understreker i sakspapirene at dette ikke betyr at de er utryddingstruet. Hensikten er å gi disse studiene en mulighet for forbedring og utvikling.

Derimot er forslaget til styrevedtak dårlig nytt for språkfagene.

Synes det er meningsløst

Professor i nordisk, Tove Bull, var en av 135 ansatte ved UiT Norges arktiske universitet som undertegnet et protestskriv mot forslagene om kutt i studieporteføljen.

Hun reagerer kraftig på at universitetsledelsen nå vil legge ned flere språkfag, mens for eksempel arkeologi og filosofi berges.

— Det er helt meningsløst å legge ned språkfagene. Jeg forstår ikke hva som foregår i hodene på universitetsledelsen, dette vil bare bety at det blir enda færre studenter i disse fagene. Det betyr at fagene blir desimert, sier hun på telefon fra Færøyene.

Bull sier at hun står fast på det hun har sagt tidligere om at kuttene vil bety at universitetet beveger seg i retning av å bli en yrkeshøgskole.

— Det å legge opp til å bli høgskole er motsatt av hva alle andre i sektoren vil. Alle andre vil bli universitet, mens vi skal bli høgskole. Det henger ikke på greip, sier hun.

— Dette handler om at man bygger ned og ødelegger fag. Det er ikke et universitet verdig, sier Bull, som var rektor ved universitetet i perioden 1996-2001 og nå er professor i nordisk ved Institutt for språk og kultur.

— Feil medisin

Også Tore Nesset, som er professor i russisk, reagerer. I innstillingen til universitetsstyret står det at bachelor i russlandsstudiet legges ned, men samtidig står det at kunnskap om Russland er viktig for UiT og en del av profilen som Norges arktiske universitet. Et utvalg skal settes ned for å vurdere hvordan russisktilbudet ved UiT best kan utformes, heter det, og dette utvalget skal sette i gang snarest.

Nesset synes det er vanskelig å forstå at det skulle være noe å tjene på å legge ned studiet, for så å begynne å bygge det opp igjen.

— Konsekvensen av det vil være at antall studenter går ned, og det kan vel ikke være bra.  Det blir som å bruke en medisin som tar livet av pasienten, mener han.

Mener det er kontraproduktivt

Historiker Kari Aga Myklebost er leder av programstyret for russlandsstudier.

— Jeg er opptatt av fortløpende revisjon av studiet, etter innspill blant annet fra studentene, det har vi holdt på med i flere år. En nedleggelse for deretter å gjenopprette i ny form er vi imidlertid redd for at vil fungere kontraproduktivt. For det første vil det være et dårlig signal til studiesøkerne og vi vil få en nedgang i rekruttering. For det andre så er tanken fra universitetsledelsen trolig å stoppe opptaket for 2017 for å gi oss ro og tid til revisjon - men emnene som inngår i russlandsstudiet må uansett kjøres  fordi de tilbys studenter ved andre studieprogrammer, og fagmiljøet vil ikke få mindre arbeidsbelastning, sier Myklebost.

Hun legger til at hun samtidig er glad hvis universitetsledelsen vil gi dem ressurser og støtte i revisjonsarbeidet, men hun er usikker på hva et utvalg vil kunne bidra med.

— Selve arbeidet må gjøres av de som kjenner fagområdet og studiet best, nemlig fagmiljøet, sier hun.

Er svært skuffet

Professor i lingvistikk, Gillian Ramchand, tok initiativ til protestskrivet fra de ansatte. Hun er i Tsjekkia for å holde et par vitenskapelige foredrag, og kommenterer universitetsledelsens innstilling på epost.

— Jeg er ikke særlig sjokkert over at universitetsledelsen vil legge ned språkfagene tysk, fransk og allmen litteraturvitenskap. Disse tre er ikke fagområdene mine, men som en professor i språkvitenskap og en akademiker i humaniora vil jeg si at vi kommer til å angre sånne beslutninger i framtida, og ikke så langt fram i tida faktisk, sier hun.

Ramchand advarer mot den neoliberalistiske tenkningen som hun mener preger det som nå skjer ved UiT.

— Neoliberalismen sier at alt må regnes og alt må styres av økonomiske grunner, og studenter er bare kunder. Neoliberalism anbefaler budsjettkutt når tallene går ned, aldri stimulering. Det er det som skjer nå ved UiT. Det er ideologi, rett og slett.  Men det er på grunn av denne ideologien  at verden brenner nå. Og vi trenger språk og humanistisk kunnskap mer enn noen gang før, sier hun, og legger til at hun er svært skuffet.

— Jeg hadde tenkt, med et naivt håp, at Norge med sine skandinaviske idealer skulle stå opp mot denne forretningstenkningen, sier hun.

Ikke bærekraftige

Universitetsdirektør Lasse Lønnum understreker at forslagene som legges fram for universitetsstyret er en mindre justering av studieporteføljen på bachelornivå, som i alt består av 78 studieprogrammer. I alt har universitetet cirka 200 studieprogrammer.

Han sier også at flere av studiene som nå foreslås nedlagt har vært vurdert tidligere.

— Det er vanskelig for oss å se at vi har fått til noen forbedring, blant annet når det gjelder rekruttering og frafall, sier han.

Lønnum viser til at mange av programmene som omtales i rapporten fra Strategisk utdanningsutvalg langt fra tilfredsstiller krav blant annet om bærekraftig læringsmiljø.

— For eksempel har bachelorprogrammet i fransk bare to ansatte og det oppfyller dermed ikke NOKUTs krav til fagmiljøet. Da blir det vanskelig å videreføre det, sier han.

Får ny sjanse

Når det gjelder arkeologi og filosofi, som settes på frys i 2017, sier Lønnum at disse vil få en sjanse til.

— Vi vil ikke gjøre noe nytt opptak slik studiet foreligger nå, men vi kjører en ny runde for å se om det er grunnlag for å videreføre studiene, sier han.

Teologi sto også på listen over studier Strategisk utdanningsutvalg ville nedlegge. Studiet har svært få studenter, og det er også her usikkert om det tilfredsstiller NOKUTs krav til læringsmiljø, ifølge Lønnum.

— Universitetsstyret ba oss ifjor om å forsøke en rekrutteringskampanje, og vi inngikk en avtale med bispedømmet og Kirkelig utdanningssenter nord, som har bidratt med betydelige midler for å styrke rekrutteringen til teologistudiet. Derfor ønsker vi å gi det litt mer tid, sier han.