Må dokumentere høy internasjonal kvalitet

Kunnskapsdepartementet har bestemt at høgskoler som skal søke om å bli universiteter må dokumentere at de har høy internasjonal kvalitet på både forskning og utdanning.

Nå har NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kommet med sin studietilsynsforskrift, der dette kravet blir konkretisert. Ifølge forskriften, som nå er ute på høring til 9. desember, er det fagområdene der høgskolene har doktorgradsprogrammer som skal holde den høye internasjonale kvaliteten. Men det holder ikke å ha høy internasjonal kvalitet bare på selve doktorgradsprogrammene, for kravet gjelder også alle studieprogrammene som leder opp mot doktorgradsprogrammet, både på bachelor-  og masternivå.

Ser på hele pyramiden

— Vi mener at vi må se på hele pyramiden av studier som ligger under det enkelte doktorgradsprogram og sikre oss at de har både forskning og utdanning av høy, internasjonal kvalitet, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

I tillegg til Høgskolen i Oslo og Akershus, er Høgskolen i Sørøst-Norge i gang med å søke universitetsstatus. Også høgskolene i Lillehammer og Hedmark vil søke vil søke om å bli universitet så snart de har fusjonert og før 2020, mens den kommende Høgskulen på Vestlandet har planer om å søke innen 2025.

Pragmatisme

I NOKUTs høringsutkast er kravene som Kunnskapsdepartementet har satt for å bli godkjent som universitet konkretisert. I hovedtrekk går departementets krav ut på at høgskolen må ha utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet og at den må minst fire doktorgradsprogrammer. Disse skal være godt dekkende for høgskolens faglige profil. Departementet har også satt krav til hvor mange som skal gå ut av programmene med en doktorgrad.

I sin forskrift velger NOKUT å knytte kravene om «høy internasjonal kvalitet» til studiene og de faglige miljøene som er knyttet til doktorgradsprogrammene.

« Disse avgrensningene er et pragmatisk valg fra NOKUTs side for å kunne gjennomføre akkrediteringsprosessene på en tillitvekkende måte uten at de blir for omfattende», står det i høringsnotatet.

— Det blir for omfattende å sikre oss at hele institusjonen tilfredsstiller dette kvalitetskravet, og derfor har vi valgt å gå i dybden på de områdene den har doktorgradsprogrammer, sier Mørland.

Må vise kvalitet i bredden

Dette betyr at når Høgskolen i Oslo og Akershus etter planen sender inn sin universitetssøknad 1. januar, må høgskolen for eksempel vise at alle lærerutdanningene har høy internasjonal kvalitet på forskning og utdanning, siden alle disse leder fram mot doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap.

Les også: HiOA vil søke status som universitet 1. januar

Det samme gjelder alle helseutdanningene som leder fram mot doktorgradsprogrammet i helsevitenskap.

På den annen side trenger ikke forskning og utdanning som foregår ved Fakultet, kunst og design å dokumentere høy internasjonal kvalitet, i og med at dette fakultetet ikke har noe doktorgradsprogram.

«Kan bli tøft»

Det er heller ikke gitt at fagområdene som er knyttet til alle HiOAs seks doktorgradsprogrammer trenger å dokumentere «høy internasjonal kvalitet» i universitetssøknaden. Hvis fire av programmene tilsammen dekker høgskolens faglige profil, kan det holde at disse fire tilfredsstiller kvalitetskravet. Det forklarer Terje Mørland, som deltok på et frokostmøte på HiOA om den nye studietilsynsforskriften tirsdag.

Der deltok også prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Finn Aarsæther. Han konstaterte at mye av det NOKUT  legger vekt på i den nye forskriften stemmer bra med HiOAs profil. Når det gjelder de skjerpede kravene for å bli godkjent som universitet sa han at det blir hardt å dokumentere høy internasjonal kvalitet over hele fjøla.

— Det kommer til å bli tøft når kravet om høy internasjonal kvalitet skal gjelde alle lærerutdanningene og alt vi har av studier opp mot doktorgrad, sa han.

Krav om gjennomføring

Kunnskapsdepartementet har også fastsatt krav til hvor mange som må disputere på doktorgradsprogrammene. I gjennomsnitt må minst fem ha tatt doktorgraden på minst to av programmene per år over en treårsperiode. Videre skal hvert enkelt doktorgradsstudium over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater. Det er også fastsatt en overgangsordning for høgskolene som søker om å bli universitet. De får utsettelse til 2018 med å oppfylle  kravene og dessuten skal kandidater som disputerer på en annen institusjon få telle med i en overgangsperiode.

Les også: Høgskoler får to års utsettelse for å møte nye universitetskrav

Definerer ikke kvalitet

Kunnskapsdepartementet har bedt NOKUT om å utdype hva «høy internasjonal kvalitet» er, men det har NOKUT foreløpig ikke gjort i forslaget til ny forskrift. I forskriften har de skissert en prosess som beskriver hvordan den søkende institusjonen skal fremstille seg for å vise at utdanning og FoU har høy internasjonal kvalitet.

Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT (bildet under) forklarer at det ville være en altfor stor oppgave på kort tid.

— Det finnes ingen samlende definisjon av kvalitet i høyere utdanning og det ville vært uforsvarlig hvis NOKUT alene skulle kommet med en definisjon av «høy internasjonal kvalitet» i løpet av sommeren. Vi ønsker at institusjonene gjennom høringen skal komme med innspill til hva som bør ligger i dette og hvordan begrepet kan konkretiseres og operasjonaliseres, sier han.

Lund sier at det  blir opp til institusjonene som søker om akkreditering å komme opp med indikatorer på hva de mener demonstrerer høy internasjonal kvalitet.

Studenter viktigst

Selv om hva forskriften sier om universitetsakkreditering er viktig for høgskolene som håper å bli universitet, er ikke dette det aller viktigste i den nye forskriften, sett med NOKUTs øyne.

— Det aller mest interessante for oss er det vi foreslår i forskriften om studentsentrert utdanning. Vi gjør flere endringer som vi mener vil bidra til god kvalitet i studentenes læring og for at de skal få et læringsutbytte med god kvalitet og relevans, sier Lund.

Han sier at dette skiftet til å være mer opptatt av at studentenes læring samsvarer med endringene i de europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG), der studentsentrert læring er blitt en sentral standard.

— Flere av punktene i forskriften handler om at institusjonene må legge til rette for at studentene er aktive og tar ansvar for egen læring, samtidig som vi legger vekt på lærernes kompetanse i undervisning, ikke bare forskning, sier han.

Får større ansvar

Et annet punkt som NOKUT legger stor vekt på er internasjonalisering, og mer konkret at institusjonene sørger for at studenter som drar på utveksling får minst like god utdanning som de ville fått hjemme.

Videre går det fram av forskriften at NOKUTs arbeid skal skje på en litt annen måte enn tidligere. I den reviderte universitets- og høgskoleloven slås det fast at NOKUT skal føre tilsyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid, i motsetning til tidligere da NOKUT skulle evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen. Samtidig får institusjonene mer ansvar for at kvaliteten er på plass.

— Vi tydeliggjør  at institusjonene skal ha større ansvar for egen kvalitet og at de som er selvakkrediterende skal bruke samme kriterier for kvalitet som NOKUT, sier Lund.

Les også: HiOA vil føre tilsyn med egen kvalitet

HiOA vil det samme som NOKUT

Rektor Curt Rice sa på frokostmøtet tirsdag at hans første inntrykk etter å ha sett på den nye forskriften er at NOKUT er opptatt av det samme som HiOA.

— Vi har fokus på kvalitetarbeid, på å heve og sikre kvaliteten, og at det er et ansvar som går gjennom hele organisasjonen, sa Rice, som la til at Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt flere møter med NOKUT og opplever dem som en god partner på veien mot å bli universitet.

Les også: Khronos samleside om kvalitet i høyere utdanning og forskning