Vi vil løfte fram A-en i <span class="caps">SAKS</span>-arbeidet (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing), sier Marianne Aasen (Ap). Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Vi vil løfte fram A-en i SAKS-arbeidet (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing), sier Marianne Aasen (Ap). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Isaksen lover Aasen grep på arbeidsdeling

Marianne Aasen etterlyste statsrådens syn på kutt av 15 utdanninger i Tromsø. Isaksen avviste å blande seg inn i interne debatter, men varsler bedre grep om arbeidsdeling mellom institusjonene.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag 9. november stilte Arbeiderpartiets Marianne Aasen spørsmål til kunnskapsministeren om kuttene i humanistiske fagtilbud som er foreslått ved UiT Norges arktiske universitet.

Les også: Stiller spørsmål ved kuttene i Tromsø

«Statsråden har varslet en stortingsmelding om humaniora og har uttrykt et ønske om å satse på disse fagene og bidra til at de blir mer relevante. Hva mener statsråden om at Norges Arktiske Universitet vurderer å legge ned så mange humanistiske fag?», spurte Aasen.

— Jeg har ikke tenkt å legge meg opp i en intern beslutningsprosess i en sak som faller inn under styrets ansvarsområde, svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på spørsmålet hennes.

Det er like naturlig at departementet engasjerer seg i arbeidsdeling som i sammenslåing.

Marianne Aasen
Stortingsrepresentant (Ap)

Nå har vi hatt den største struktur-endringen i norsk høyere utdanning siden 1994. Det er jeg veldig fornøyd med. Når det gjelder arbeidsdeling, innrømmer jeg at vi ikke har kommet like langt.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

Les også: Sterke protester mot kutt av humaniora-studier i Tromsø

15 utdanninger foreslås nedlagt

Et utvalg ved UiT Norges arktiske universitet går inn for å legge ned 15 utdanninger, over halvparten av dem er humanistiske fag. Reaksjonene har vært sterke internt ved universitetet. Forslaget har vært på høring og styret ved universitetet skal ta sin endelige beslutning i møte 24.november.

Årsakene til forslaget er svak rekruttering, svak studiekvalitet og overlappende studietilbud, ifølge UiTs hjemmeside.

Fagene som er foreslått nedlagt på grunn av for lave søkertall er:

  • Arkeologi - bachelor 
  • Arktisk anlegg - bachelor
  • Cultural & Creative Entrepreneurship - bachelor
  • Drama og teater - bachelor
  • Filosofi - bachelor
  • Kunstvitenskap - bachelor
  • Matematikk og finans - bachelor
  • Miljøledelse og forurensningsbiologi - bachelor
  • Politikk, økonomi og filosofi - bachelor
  • Religionsvitenskap, studieretning teologi - bachelor 
  • Russlandsstudier - bachelor
  • Språk og økonomi - bachelor
  • Språk og litteratur; studieretningene allmenn litteraturvitenskap, fransk og tysk

Se også: Her er en oversikt over alle saker i Khrono om humaniora-debatten i Tromsø

— Et styre må fortløpende vurdere studietilbud

Ifølge det skriftlige referatet fra spørretimen viste Torbjørn Røe Isaksen til at Aasen nettopp har ledet et utvalg i Arbeiderpartiet som foreslår en ny strategi for høyere utdanning. 

— Jeg så i rapporten og anbefalingen som de kom med, at utgangspunktet veldig klart skulle være at institusjonene måtte ha stor autonomi for å kunne utvikle kvalitet. Og det er litt av utgangspunktet for mitt svar, sa Isaksen.

Statsråden understreket at han forsto at forslag om nedlegginger vekker reaksjoner ved universitetet. 

— Etter min oppfatning er det allikevel en helt nødvendig del av strategiarbeidet for styret ved et universitet løpende å vurdere studietilbudet. Universitetene og høyskolene i Norge har og skal ha stor grad av selvstendighet, inkludert frihet til å opprette og nedlegge studietilbud med noen unntak. Med dette følger et ansvar for å innrette tilbudet etter samfunnets behov, etterspørselen fra studentene og universitetenes eller høyskolenes strategi og profil, sa Isaksen og la til:

— Forslaget fra strategisk utdanningsutvalg ved UiT er nettopp det, et forslag. Jeg har ikke tenkt å legge meg opp i en intern beslutningsprosess i en sak som faller inn under styrets ansvarsområde.

Humanioramelding

Videre sa kunnskapsministeren at han har tenkt å presentere en stortingsmelding om humaniora og humaniorafagene, og han la til: «som representanten Aasen tidligere har vært veldig skeptisk til, men som også kanskje kan behandle noen av de overordnede problemstillingene knyttet til de humanistiske fagene, ikke minst språkfagene våre».

Marianne Aasen sa seg helt enig i at studieporteføljen i utgangspunktet er institusjonenes ansvar, men la vekt på at dersom beslutninger ved institusjonene kommer i konflikt med helheten i fagtilbudet i Norge, så er det ikke bra. 

—  Vi må sikre at vi har dekket opp alle de fagene vi trenger som nasjon. Da lurer jeg på om statsråden deler denne vurderingen, repliserte Aasen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (bildet) delte denne oppfatningen.

Etterlyser arbeidsdeling

—  Jeg er enig i at hvis det hadde oppstått en teoretisk situasjon hvor alle universitetene i Norge plutselig la ned f.eks. tysk-fagmiljøene sine eller selvstendige bacholerer i tysk, ville det vært et nasjonalt problem, sa Isaksen.

Samtidig viste han til strukturprosess i høyere utdanning som skal gjøre det lettere å koordinere slike ting.

— Jeg mener at det er bra representanten Aasen sier at hun ikke vil legge seg opp i de interne forholdene ved UiT. Men det burde heller ikke være sånn at hver gang man har en reell, faglig debatt på et universitet eller en høyskole, løftes det inn til Stortinget og skaper forventninger om at Stortinget skal gripe inn i noe som Stortinget ikke burde gripe inn i, sa Isaksen.

— Mange små fag er spredt rundt på mange institusjoner. Det er like naturlig at departementet engasjerer seg i arbeidsdeling som i sammenslåing. Det er en fare for at de små fagene kan forsvinne eller i hvert fall bli veldig små hvis det blir for få søkere. Hvorfor har ikke statsråden tatt et like synlig grep på akkurat dette, spurte Aasen.

Og her innrømmer Isaksen at man ikke har kommet langt nok:

— Nå har vi hatt den største strukturendringen i norsk høyere utdanning siden 1994. Det er jeg veldig fornøyd med. Når det gjelder arbeidsdeling, innrømmer jeg at vi ikke har kommet like langt. Et av målene med både kvalitetsmeldingen i høyere utdanning, som kommer over jul, og med humaniorameldingen, vil være å få en fornyet vitalitet i det arbeidet, sa Isaksen.

Ikke helt fornøyd med svarene hun fikk

Etter onsdagens debatt i spørretimen i Stortinget er Marianne Aasen noe oppgitt over at Isaksen prøver å gjøre hennes spørsmål til en sak om innblanding i interne forhold ved et enkelt universitet.

— For meg handler dette om behovet for å diskutere en nasjonal arbeidsdeling, og vi etterlyser en debatt om dette, og ikke minst tiltak fra landets kunnskapsminister. Vi vil løfte fram A-en i SAKS-arbeidet (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing), sier Aasen og legger til:

— Hvis denne prosessen får fortsette, kan viktige fag forsvinne fra det norske studietilbudet, uten at vi har tatt debatten. Avslutningsvis sa riktignok kunnskapsministeren at de nå skulle sette i gang et bedre arbeid på arbeidsdeling. Vi får håpe han gjør det, sier Aasen til Khrono.