Stiller spørsmål ved kuttene i Tromsø

Et utvalg UiT Norges arktiske universitet går inn for å legge ned 15 utdanninger.  De ansatte ved universitetet sier de er redde for at nedleggingen skal gjøre universitetet om til en yrkeshøgskole.

Se også: Få med deg alle saker og innlegg om studiekuttene i Tromsø

Nå har stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) stilt spørsmål til spørretimen om nedleggingen.

«Et utvalg ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, går inn for å legge ned en rekke utdanninger i humaniora.  Godt over 100 ansatte har skrevet under et protestrop. Statsråden har varslet en stortingsmelding om humaniora og har uttrykt et ønske om å satse på disse fagene og bidra til at de blir mer relevante. Hva mener statsråden om at Norges Arktiske Universitet vurderer å legge ned så mange humanistiske fag?»

Spørsmålet til Aasen skal besvares i spørretimen på Stortinget onsdag 9. november.

Redde og urolige 

Mange tilsatte ved UiT er bekymret for utviklingen.

— Vi er redde og urolige. Dette forslaget vil kunne komme til å forandre UiT til det ugjenkjennelige. Tradisjoner brytes ned, sier professor i nordisk Tove Bull til Klassekampen torsdag.

— Mandatet til utvalget kunne like gjerne vært utredet av en datamaskin, sier hun.

— Men er ikke antall studenter ved et fag relevant når et universitet ønsker å evaluere fagtilbudet?

— Det er ingen som sier at man ikke skulle bruke tall. Men vi ser at det er fagområdene som tilhører de gamle embetsstudiene, fagene som ikke inngår i yrkesutdanningene, som står i fare for å bli nedlagt når man bare teller studenter på denne måten. Det peker i retning av at Universitetet i Tromsø rett og slett er i ferd med å utvikle seg bort fra å være et universitet og mer over til det jeg vil kalle en yrkeshøgskole, sier Bull til Klassekampen.

— Er det en styrt utvikling, mener du?

— Det er spørsmålet. Dette er en politisk debatt som må tas, men det er ingen som tar den. Vil vi virkelig kvitte oss med de intellektuelle grunnstudiene ved et universitetet, spør Bull i Klassekampen.

Disse legges ned

Samlet sett er dette studiene som foreslås nedlagt ved UiT fra og med studieåret 2017/2018: 

• Arkeologi - bachelor 
• Arktisk anlegg - bachelor
• Cultural & Creative Entrepreneurship - bachelor
• Drama og teater - bachelor
• Filosofi - bachelor
• Kunstvitenskap - bachelor
• Matematikk og finans - bachelor
• Miljøledelse og forurensningsbiologi - bachelor
• Politikk, økonomi og filosofi - bachelor
• Religionsvitenskap, studieretning teologi - bachelor 
• Russlandsstudier - bachelor
• Språk og økonomi - bachelor
• Språk og litteratur; studieretningene allmenn litteraturvitenskap, fransk og tysk

Den omstridte rapporten er utarbeidet av Strategisk utdanningsutvalg (SUV) ved universitetet, der blant annet alle prodekanene for utdanning og studenter ved Universitetet i Tromsø har vært representert. Utvalget er ledet av prorektor Wenche Jakobsen. Hele utvalget stiller seg bak rapporten, som nå er ute på høring. Etter høringsrunden skal universitetsstyret behandle rapporten 24. november, heter det i en melding på UiTs hjemmesider.

De åtte BA-programmene ved humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som foreslår kuttet er bachelorutdanningene på arkeologi, filosofi, kunstvitenskap, politikk/økonomi/filosofi, religionvitenskap, russlandsstudier, språk/økonomi i tillegg til allmenn litteraturvitenskap i fransk og tysk. 

Se også: Hele rapporten kan her

Skal ikke legge ned hele hele humaniora

Prorektor Wenche Jakobsen har ledet utvalget, som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Universitetsstyret. 

— Det er ikke slik at vi skal legge ned hele humaniora. Men noen av bachelorprogrammene våre har veldig få studenter. Det går utover læringsmiljøet. Vi er bekymret for å lyse ut et bachelorprogram og tiltrekke oss studenter som nærmest ikke får medstudenter. Frafallet er stort på flere av disse programmene, sier hun til Klassekampen torsdag.

— Fra de ansatte fikk rapporten har de bare dager på seg til å komme med høringssvar. Hva er årsaken til hastverket?

— Denne prosessen startet i 2015. Men det sittende styret går av i juni 2017, og styret ønsker å ha denne saken i sin funksjonsperiode. Hvis studier skal legges ned, må dette også gjøres i november, fordi innmeldingen til samordna opptak må gjøres før jul, fortsetter Jakobsen.

— Flere ansatte melder om at rapporten like mye har utløst frykt og redsel. Er dét så fruktbart for et universitet?

— Det kan du si – jeg ser på debatten at det er frykt og redsel også. Men vi må ta debatten om de små fagene. Målet vårt er å prøve å få flere studenter, og å gjennomføre de bachelorene vi skal ha. Jeg håper debatten ikke styres av frykt. Det er den for viktig til, opplyser hun til Klassekampen.

Mange undertegner opprop

Mange ansatte har i et opprop uttrykte skuffelse og harme over forslagene.

I et opprop som i forrige uke var undertegnet av 121 ansatte heter det blant annet:

«Det er med harme og skuffelse vi leser rapporten fra det strategiske utdanningsutvalget som er oppnevnt av universitetsledelsen til å revidere studieløpene ved Universitetet i Tromsø.

Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant i forhold til samfunnets behov og holde følge med intellektuelle og akademiske utviklinger.

Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i visjonen sin for UiT.»

Les også: Harme og skuffelse blant tilsatte i Tromsø