Lærerstudenter med matte er minst fornøyd med studiene

Resultatene fra historiens andre Studiebarometer ble lansert i dag, tirsdag 3. februar. Lærerstudenter som tar grunnskolelærerutdanning med spesialisering i matematikk, 5.-10. trinn, er blant de som er aller mest misfornøyd med sitt studium.

Også på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gir denne studentgruppen studiet sitt svært dårlig karakterer. Studieretningen skårer tredjedårligst blant alle studier på HiOA.

Les også: Nysgjerrig på hvordan ditt studieprogram på HiOA skårer - sjekk hele lista her

Dårlig informasjon

Fredrik Bjerkeli har gått på grunnskolelærer med fordypning i matematikk, 5.-10. trinn i fire år.  

— Det er en kjent sak at informasjonsflyten på mattelærerstudiet er mangelfull, sier Bjerkeli.

Tidligere har han også studert engelsk- og musikkfag.

— For meg er det for eksempel ikke noe problem at studentene selv må kontakte praksisplassen de skal til, men det hadde hjulpet om HiOA hadde informert om at dette skal gjøres, og hvordan, fortsetter han.

Bjerkeli er tydelig på at det er særlig her studiekvaliteten svikter.

— Ofte blir informasjonen bare en mølje, som viktige fellesbeskjeder forsvinner i. Mye må studentene rett og slett ta tak i selv, sier Bjerkeli.

Interne variasjoner

Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som står bak Studiebarometeret. 

Lærerstudentene er landets minst fornøyde sammen med ingeniørstudentene. I snitt svarer 62 prosent av studentene på utdanningen for grunnskolelærere at de «alt i alt» er fornøyd. Dette er 14 prosentpoeng lavere enn snittet for alle landets studenter. 

Under halvparten er fornøyd med de tilbakemeldinger de får og 44 prosent av lærerstudentene er kritiske til oppfølgingen de får på studiet sitt.

Mens mattestudentene er misfornøyd er studenter på grunnskolelærer med spesialisering i norsk 5.-10. trinn i den andre enden av skalaen. 

HiOAs lærerstudenter med spesialisering i norsk for 5-10. trinn er ifølge Studiebarometeret landets tredje mest fornøyde lærerstudenter.

Tre av fire studieretninger på Institutt for grunnskole og faglærerutdanning på HiOA er blant de studieprogram på høgskolen som har forbedret seg mest siden forrige barometer for et år siden.

Les også: Ingeniør- og lærerstudenter er minst fornøyde

Store forskjeller

Mens grunnskolelærerstudentene med mattefag melder inn misnøye, viser Studiebarometeret at studentene med norskfag ved samme institutt er svært fornøyde med studiekvaliteten. Tredjeårs norsklærerstudent, Espen Sandnes (bildet under), sier han kjenner seg igjen i dette.

— Jeg kom inn i dette faget med blandede følelser, men ble møtt av et stort læringsutbytte og høyt læretrykk. Studiet har gjort meg sikker på min karriereretning, og jeg har fått mye plass til å vokse, sier Sandnes.

Han opplever at norsklærerstudiet har svært høy kvalitet, noe som reflekteres i tallene fra studiebarometeret. Men han sier også han kjenner seg igjen i tilbakemeldingene fra mattelærerstudentene.

— Informasjonsflyten hos norsklærerstudentene er også tidvis kaotisk, men ikke på langt nær så stor som det mattelærerne melder inn, sier Sandnes og legger til:

— Jevnt over føler jeg at dette har fungert veldig bra.

Glad for høy svarprosent

Studiedirektør på HiOA, Marianne Brattland, sier til Khrono at hun er glad for svarprosenten på 45 prosent blant høgskolens studenter. 

— Jevnt over er det hyggelig å konstatere at HiOAs studenter i likhet med studentene i resten av landet i stor grad er fornøyd med sin utdanning. Jeg har notert meg at aller mest fornøyd med sin utdanning er bachelorstudentene i produktdesign, sier Brattland. 

— Jeg har så vidt begynt å se på tallene og gleder meg over at ergoterapi og lærerutdanningene med unntak av grunnskolelærer 5-10 med matematikk kan vise til relativt store forbedringer sammenliknet med tall fra 2013.

Brattland mener det er hyggelig å konstatere at studentene nå bruke nærmere seks timer mer i uken på å studere i 2014 sammenliknet med 2013.

— Men om det er et resultat av endring av indikator eller reelt endret tidsbruk er vel noe uklart, mener hun. Ifølge NOKUT skyldes denne kraftige økningen i tidsbruk at spørsmålsstillerne har presisert at praksis skal regnes med i studiene, dette ble ikke gjort i fjor. Derfor er ikke tallene fra i fjor og i år på tidsbruk direkte sammenlignbare.  

Fornøyde yrkesfaglærere

Mens lærerstudentene ikke er helt fornøyd gjør en studieretning for yrkesfaglærere det meget bra.

De nest mest fornøyde studentene på HiOA går yrkesfaglærerutdanning, restaurant og matfag. Førstelektor Halvor Spetalen mener det er mye fordi undervisningen er basert på hva som er viktig i arbeidslivet.

— Jeg mener vi driver bra. For å bygge opp undervisningen hos oss, ser vi på hva som kreves av en god yrkesfagslærer, og så tar vi utgangspunkt i det, sier Spetalen (bildet under).

Krevende fag

I tillegg til informasjonsflyten sier mattelærerstudenten Bjerkeli at kravene som stilles til studentene trolig er grunnen til at særlig mattestudentene er misfornøyde.

— Spør du meg er matte et av de mest krevende fagene på lærerutdanningen, fordi realfagsnivået er så høyt. Dette krever mye av studentene, sier Bjerkeli.

Han sier han forstår at det ikke handler så mye om faget, men mer hvordan undervisningen rundt dette er strukturert. 

— Jeg skjønner at faget ikke kan gjøres lettere, for det vil jo gjøre mattelærerne dårlige. Men faget kunne vært bedre, vi kunne fått bedre oppfølging underveis i læringsprosessen, og de som sliter burde fått en eller annen form for tilrettelegging. Det kunne vært en organisert studiearbeidsgruppe, og høgskolen kunne i større grad lagt opp til at man hjalp hverandre. De internasjonale studentene har en «study buddy», noe tilsvarende kunne de norske studentene også hatt, sier Bjerkeli.

Varierende tilbakemelding

Studiebarometeret viser at mattelærerstudentene særlig er misfornøyde med veiledningen og oppfølgingen de får. Bjerkeli bekrefter at dette oppleves som et problem.

— Vi får god tilbakemelding, men ikke muntlig. I tillegg er det stor forskjell på de forskjellige lærerne, og noen av de beskjedene vi får har lite substans, sier mattelærerstudenten.

Tankevekkende tall

— Jeg opplever at studieplassen min har gjort mye riktig i undervisningen av studentene, så jeg synes det er rart å se at studentene på samme institutt opplever studiekvaliteten så forskjellig, fortsetter norsklærerstudenten Sandnes.

— Det er naturligvis veldig dumt, fortsetter han.

Selv om forskjellene er store, er mattelærer-student Bjerkeli (bildet over) klar på at det er tiltak som kan gjennomføres for at studiekvaliteten skal bli bedre.

— Det hadde for eksempel hjulpet veldig hvis studentmailen fikk et spamfilter, slik at den faktisk kan brukes til noe. Jeg tror dette hadde hjulpet veldig på informasjonsflyten, som er det største problemet, sier Bjerkeli. 

Sandnes på sin side synes det er vanskelig å sette ord på hva som faktisk gjør studiekvaliteten bra.

— Mye av det som er bra hos oss er at vi har motiverte og faglig dyktige lærere, og dette smitter også over på studentene. Jeg tror dette er litt av nøkkelen til et vellykket læringsmiljø.

— Ta signalene på alvor

Organisasjonen Pedagogstudentene mener institusjonene må ta signalene fra lærerstudentene alvorlig.

— Vi tror graden av tilfredshet kan henge sammen med forventningene til studiet. De politiske ambisjonene og oppmerksomheten rundt lærerutdanningene er alltid høy, sier Marie Furulund som er leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

— Samtidig er lærerstudenter svært bevisste på hva som er god utdanningskvalitet, i og med at det legger grunnlaget for den kvaliteten vi bringer med oss ut i skolen og barnehagen. Vi tror lærerstudenter flest derfor har høye forventninger til sine utdanninger, kanskje av og til høyere enn institusjonene klarer å innfri, sier lederen av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet i en pressemelding.