Hvordan håndterer vi Studiebarometeret?

For ett år siden kom NOKUTs Studiebarometer med sine første resultater. På noen områder var tallene nedslående – hvordan skulle vi møte dette?

Sett i forhold til Instituttet for grunnskole- og faglærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sine egne grundige studieevalueringer som gjennomføres på alle kull hvert år, har Studiebarometeret både fordeler og ulemper. En fordel er at man kan sammenlikne resultater på tvers av institusjoner og studier – selv om det også legger til rette for tabloide rankinglister. Blant ulempene er at den gjennomføres kun for andreårsstudenter, hadde ganske laber svarprosent (i hvert fall det første året) og at det kan være vanskelig å tolke svarene.

I fjor var det grunnskolelærerutdanningen (GLU) for 1–7. trinn som hadde svakest resultater på vårt institutt. Noe av det første vi lurte på var om resultatene var representative for hele GLU, eller bare for 2. studieår. Vi inkluderte derfor utvalgte spørsmål fra Studiebarometeret i våre egne studieevalueringer som ble gjennomført på alle kull i mars 2014 (med til dels betydelig høyere svarprosent enn Studiebarometeret). Resultatene var interessante: studentene på 2. studieår på 1–7-utdanningen (som også er et ganske komplisert studieår, med 7 ulike fag involvert parallelt) var merkbart mindre fornøyd med studiene enn både de andre kullene på GLU1–7 og alle kullene på GLU5–10.

Resultatene for dette ene kullet kjente vi igjen fra Studiebarometeret. Noen av resultatene kunne vi leve med. For eksempel oppga studentene at de opplever at de har liten innvirkning på innholdet i eget studieprogram. Det er kanskje naturlig, både fordi innholdet er definert ganske detaljert i nasjonale retningslinjer, og fordi hver enkelt student kan føle liten påvirkning når hen går sammen med over 150 andre studenter. Men de oppga også at de oppfatter det slik at tilbakemeldingene de får ikke har høy kvalitet. Det kan vi ikke leve med.

Studentene kan få tilbakemeldinger på mange måter. Tilbakemeldinger kan gis av faglærer samlet til hele klassen eller til hver enkelt, de kan være detaljerte eller overordnede, de kan være skriftlige eller muntlige. Men studenter kan også gi hverandre tilbakemeldinger, eller tilbakemeldinger kan gis i gruppediskusjoner med både studenter og faglærere. Mulighetene er mange, og gjennom studiet møter studentene et mangfold av tilbakemeldinger.

Da vi diskuterte resultatene av Studiebarometeret (og egne evalueringer) med studenter og faglærere, forsto vi at resultatene kunne ha to forskjellige årsaker. Misnøye kan skyldes at vi ikke holder det vi lover, men det kan også skyldes at vi ikke er tydelige på hva vi lover, slik at studentene får forventninger som ikke innfris. Når det gjelder tilbakemeldinger kan misnøye naturligvis skyldes at enkelte tilbakemeldinger ikke har blitt gitt slik som det var lovet – for lite detaljert eller for sent, for eksempel. Men misnøye kan også skyldes at vi har gitt studentene dårlig beskjed om hva de kan forvente, slik at de forventer noe annet enn det de har fått.

Ut fra dette kom vi fram til at vi må være enda mer nøye med å gi tydelig beskjed om hvilke typer tilbakemeldinger som blir gitt gjennom året. Det har den fordelen at «kontrakten» er etablert, og at studentene ikke blir skuffet så lenge vi gir den tilbakemeldingen vi har lovet. Det har den tilleggsfordelen at studentene vet at de kan si ifra hvis de ikke får det som er lovet. Og en tredje fordel er at studentene kan komme med innspill i forkant, dersom de ikke synes opplegget er godt nok, og at vi derfor kan få flere gode diskusjoner om tilbakemeldinger. Dette er nyttig for studenter som selv skal gi tilbakemeldinger hele livet.

Diskusjonene om tilbakemeldinger foregikk blant annet på et personalmøte, i møte med studenttillitsvalgte og i et eget personalseminar i juni, der ulike fagseksjoner presenterte egne erfaringer med tilbakemeldinger.

Studiebarometeret 2014 (som presenteres i dag) viser heldigvis en viss forbedring fra i fjor, både når det gjelder «kvaliteten på tilbakemelding» og «den individuelle oppfølgingen». Viktigere er det kanskje at den såkalte «helhetsvurderingen» har hoppet fra 3,3 til 3,8 (på en skala fra 1 til 5) for GLU1–7 sin del, og fra 3,3 til 3,7 for GLU5–10. Men aller viktigst er at vi sannsynligvis har klart å gjøre noen små justeringer i måten vi jobber med tilbakemeldinger på som gjør at studentene er mer klar over hvilke former for tilbakemeldinger de skal få, mindre frustrert over at tilbakemeldingene ikke ser slik ut som de hadde sett for seg, og dermed kanskje i bedre stand til å få utbytte av de tilbakemeldingene de får. (Og i tillegg kan det naturligvis hende at alt snakket om tilbakemeldinger har gjort at vi er enda flinkere til å gi de tilbakemeldingene vi skal når vi skal.)

Studiebarometeret inneholder et hav av spørsmål, og stort sett er det hyggelig lesning og ikke de store overraskelsene. For eksempel jobber vi hardt for at praksisperiodene skal være lærerike og gode, og Studiebarometeret viser at studentene mener at praksisperiodene fungerer godt. Studentene mener videre at GLU er faglig utfordrende, relevant for framtidig yrke og gir gode jobbmuligheter. Studiene lærer dem også å samarbeide.

Studiebarometeret kan altså både bidra til å vise fram styrkene våre og gi oss innspill til å arbeide med svake punkter. Med alle Studiebarometerets svakheter kan vi ikke ta resultatene som selve Sannheten, men som nyttige innspill i det stadige arbeidet med å gjøre utdanningene enda bedre.