Guri Kringstad (til venstre) og Pia Nygård studerer til barnehagelærer på deltid. I likhet med det store flertall av norske studenter er de i all hovedsak fornøyd med studietilbudet sitt. Foto: Eira Lie Jor
Guri Kringstad (til venstre) og Pia Nygård studerer til barnehagelærer på deltid. I likhet med det store flertall av norske studenter er de i all hovedsak fornøyd med studietilbudet sitt. Foto: Eira Lie Jor

9 av 10 studenter er fornøyde

De aller fleste av studentene som har svart i det nye nasjonale studiebarometeret er alt i alt fornøyd med studiene sine. Misnøyen går på manglende oppfølging og tilbakemelding.

Publisert Oppdatert

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) lanserer i dag, mandag, sitt nye studiebarometer. Der får for første gang studentene selv svare på hva de synes om kvaliteten på studiene de går på.

Khrono har fått tilgang til deler av rapporten på forhånd og presenterer her noen av hovedtallene. 

Studiebaromteret er lansert i dag, mandag, på studiebarometeret.no.

Misfornøyde med oppfølgingen

  • 92 prosent av de som har svart sier de alt i alt er godt fornøyd med studieprogrammet de går på, altså er bare åtte prosent direkte misfornøyde.

Men det er store forskjeller, både mellom de enkelte utdanningsinstitusjonene og mellom de ulike studieprogrammene internt på de ulike universitetene og høgskolene. 

  • 42 prosent av studentene er misfornøyde med den individuelle oppfølgingen de får.
  • 28 prosent er misfornøyde med kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid.

Øverste ansvarlige for at kvaliteten i norsk høyere utdanning er bra nok, NOKUT-direktør Terje Mørland (bildet under), sier at han er overrasket over flere av resultatene i undersøkelsen. 

Tettere opp=følging og bedre tilbake=meldinger var ett av hovedmålene i 
kvalitets-reformen, og da er ikke dette resultatet godt nok.

Terje Mørland

Dette er som om Petter Northug skulle siktet mot å bli verdens beste, men ikke hatt en trener, og trent på dårlig smurte ski.

Ola Magnussen Rydje

— Jeg er positivt overrasket over at så mange studenter er positive, både til studieprogrammene sine og til praksisdelen av studiene. Utifra tilbakemeldinger både via mediene og studentpolitikere har vi fått et inntrykk av at det er større misnøye og fryktet mer negative resultater enn dette, sier Mørland. Han legger dog til at han ser at det er store variasjoner og at mange utdanningsinstitusjoner derfor har mye de bør gripe fatt i. 

Mørland: Må få bedre oppfølging

Mørland er klar på hvilke utfordringer han har til utdanningsinstitusjonene og som de bør ta tak i og gjøre noe med umiddelbart: 

— Når det gjelder individuell oppfølging og tilbakemeldinger til studentene har institusjonene i sektoren en jobb å gjøre. Tettere oppfølging og bedre tilbakemeldinger var ett av hovedmålene i hele kvalitetsreformen, og da er ikke dette resultatet godt nok, sier han. 

Han legger til at de ennå ikke har fått tolket alle resultatene inngående, men mener at studiebarometeret, som skal gjennomføres hvert år framover, er en viktig tilbakemelding til høgskoler og universitet. 

NSO-Rydje: Forbedringspotensiale

Lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Ola Magnussen Rydje (t.v. bildet under), er enig med Mørland:

— Studiebarometeret bekrefter at norsk høyere utdanning oppleves som generelt sett god. Men studiebarometeret peker også på flere forbedringspotensial som NSO lenge har pekt på, som oppfølging og veiledning, noe som samsvarer med det studentdemokratiene får av tilbakemeldinger lokalt, sier Rydje. Han mener det er viktig å sette inn tiltak for bedre oppfølging og tilbakemeldinger av studentene. 

— Hvis oppfølging og veiledning mangler og praksisen ikke er god, så mister studentene kanskje de viktigste kildene til godt læringsutbytte. Det er som om Petter Northug skulle siktet mot å bli verdens beste, men ikke hatt en trener og gått på dårlig smurte ski. Det blir ikke gull av det, og vi får ikke drømmelærere uten god oppfølging og praksis, mener NSO-lederen.

— Å få et samlet studentblikk på studieprogrammene på nasjonalt nivå må være viktig for institusjonene, sier Mørland som skal presentere den nye undersøkelsen og det som skal bli NOKUTs studieportal på et frokostmøte i dag, mandag morgen. 

Også NSO-leder Ola Magnussen Rydje vil være tilstede og kommentere undersøkelsen mandag morgen. 

— Trenden blir spennende å følge. Studiebarometeret kan bli et viktig verktøy for å lære mer om hva som gir god kvalitet i utdanningen når man kan følge dette over år, sier Rydje.

Ganske fornøyde barnehagelærere

I kantina i Pilestredet 52 sitter studentene Pia Nygård (27) og Guri Kringstad (34) fredag ettermiddag med en pensumbok og en kaffekopp. De går barnehagelærerstudiet på deltid, og ifølge det nye Studiebarometeret er disse blant de studentene som er mest fornøyde.

— Vi er for så vidt ganske fornøyde med å gå her, sier Nygård.

— Det er i alle fall veldig nyttig å gå her, vi har stort læringsutbytte, fortsetter Kringstad

— Det er greit med små klasser og mindre miljøer, sammenlikna med for eksempel Blindern. Jeg begynte der rett etter videregående, men følte meg veldig liten der i forelesningssaler med flere hundre studenter samtidig, forklarer Nygård.

På landsbasis ligger gjennomsnittet for hvor fornøyde studentene er med kvaliteten på tilbakemeldinger og innleveringer på 3,2 av fem mulige. Hos barnehagelærerstudentene som studerer deltid på HiOA ligger snittet på 3,6 - litt over landsgjennomsnittet.

3,6 er nest høyest karakter på tilbakemelding og oppfølging på HiOA, og er kun slått av en annen utdanning: Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn med fordypning i norsk.

Dette er ifølge tallene Khrono har fått tilgang på. Alle studiene på høgskolen er ikke med i tallmaterialet.

Mye å ta tak i for HiOA også

Det HiOA-studiet som scorer lavest av de som har deltatt er grunnskolelærerutdanninga 5.-10. trinn med fordypning i engelsk. Der er resultatet når det gjelder oppfølging og tilbakemeldinger 2,3, altså godt under gjennomsnittet. Selv om Nygård og Kringstad er blant de som er fornøyde, mener de likevel at det er mange ting å ta tak i for å bedre kvaliteten på studiene og undervisningen.

— Jeg skulle gjerne fått bedre tilbakemeldinger på for eksempel eksamen. Læreren må jo lage en begrunnelse for seg selv, og det hadde jo vært mye bedre om vi bare kunne få den i tillegg til en karakter, sier Nygård

Kringstad er enig og fortsetter:

— Hvis det er en A så er det jo ikke så farlig, men hvis det er noe annet hadde det vært greit å vite hva man kan gjøre annerledes, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS