null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sp vil ha skolepenger, studentene sier nei

Flertallet i Senterpartiets programkomite foreslår å innføre skolepenger for utenlandsstudenter i høyere utdanning. Studentene protesterer.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flertallet i Senterpartiets programkomité foreslår å innføre studiepenger for utenlandsstudenter, og møter sterk motstand fra landets studentbevegelse.

Et mindretall på fire i komitéen ønsker å beholde gratisprinsippet for utenlandsstudenter i høyere utdanning. 

Studentene protesterer

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, ber Senterpartiets landsmøte om å lytte til mindretallet og forkaste forslaget om å innføre skolepenger. 

— Dette er ødeleggende for internasjonalisering i høyere utdanning, sier hun og viser til at Senterpartiet ønsker i sitt utkast til handlingsprogram mer internasjonal utveksling, mens de noen linjer lenger ned ønsker å innskrenke utenlandske studenters muligheter til å studere i Norge.

Veien fra skolepenger for noen til skolepenger for alle er kort.

Marianne Andenæs

Internasjonalisering

I forslaget til program fra Senterpartiet heter det blant annet: «Alle studier bør ha internasjonal utveksling integrert i studiet uavhengig om det er profesjonsrettet 4 eller ei. Alle institusjoner bør ha fast utvekslings- og forskningssamarbeid med internasjonale institusjoner. Å bidra til utenlandske studenter i norske institusjoner vil være en naturlig del av en slik internasjonalisering».

— Senterpartiet med leder Trygve Slagsvold Vedum må høre på en samlet studentbevegelse og si som de har gjort i inneværende periode: Nei, til skolepenger, mener Andenæs.

Den sittende regjering har tidligere foreslått skolepenger for internasjonale studenter, men forslaget har så langt ikke fått politisk flertall. 

Gratisprinsippet

Isaksen ble møtt av demonstrerende studenter i Oslo etter at han i statsbudsjettet 2014 la fram forslag om innføring av skolepenger for internasjonale studenter: 

Les også: Isaksen møtt av demonstranter i Oslo

— Gratisprinsippet og prinsippet om lik rett til utdanning står sentralt i Norge. Norsk studentorganisasjon frykter at veien fra skolepenger for noen til skolepenger for alle er kort, mener studentleder Marianne Andenæs, i likhet med sine forgjengere i lederstolen til NSO

Det var under debatten om studentboliger og utenlandsstudentene i oktober i fjor, at Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, tok til orde for innføring av skolepenger. 

Han ønsket både å innføre et tak på antall utenlandsstudenter som skal få studentbolig i Norge og innføre en studieavgift.

– Norske studenter bør få en større tilgang til de studentboligene som samfunnet bygger og stiller til disposisjon. Vi tar også til orde for å avskaffe ordningen med gratis studier for utenlandske studenter. Vi må betale når vi er i utlandet, det er det også rimelig at utenlandsstudentene gjør i Norge, sier Moe til NRK.

Kvoteordning

Et regjerende stortingsflertall har også avviklet kvotordningen for utenlandsstudenter. Denne ønsker Senterpartiet å gjeninnføre, finansiert over bistandsbudsjettet.

Senterpartiet ønsker å stille flere krav til høyere utdanning, blant annet til lærerutdannere, ved å kreve at lærere som underviser på lærerutdanningsinstitusjonene jevnlig må ut i praksis i skolene.

De mener også det er behov for å styrke faglærerutdanningene framover og at hospitering må bli en naturlig del av etterutdanningen for lærere.

  • At alle som jobber i skolen skal ha formell kompetanse, og at antallet ufaglærte skal ned.
  • At skoleledelse og klasseledelse skal vektlegges i grunnutdanning og i etter- og videreutdanning.
  • Stille krav til kompetanse for lærere som skal undervise i praktisk-estetiske fag som kunst- og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving.
  • At alle lærerstudenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av grunnskolelærerutdanningen.
  • Reversere kravet om at alle lærerstudenter må ha 4 i matematikk.

Profesjonsfagene

Senterpartiet ønsker også at særlig profesjonsfagene får gode utviklingsmuligheter framover uavhengig av om utdanningsinstitusjonen er universitet eller høgskole.

«Profesjonsfagene skal holde høy kvalitet. Det vil si: være forskningsbasert, praksisnær og ha fokus også på arbeidslivets behov i regionen institusjonen er», heter det i programforslaget.

Partiet ønsker også at basisfinansieringen i universitets- og høgskolesektoren skal styrkes og resultatfinansieringen begrenses til temaer/områder som er av særlig interesse for nasjonen.

Du kan lese hele programutkastet her.

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS