Studerer på toppskole for musikk i London, men nektes utvidet stipend

Elise må ut med 300.000 i året for å studere ved prestisjefylte Royal Academy of Music.

Lånekassen tilbyr utvidet stipend for norske studenter som studerer på utdanningsinstitusjoner av særlig høy kvalitet, men som krever mye skolepenger.

Likevel tilbys ikke et slikt stipend til studenter som klarer å komme inn på prestisjeskoler som Julliard School i New York og Royal Acadamy of Arts i London.

Listen over utdanningsinstitusjoner som kvalifiserer til utvidet stipend er nemlig basert på rangeringene til THE (Times Higher Education) og ARWU (Academic Ranking of World Universities). Universiteter med en smalere studieportefølje kommer ikke med på disse rangeringene.

Går ut over musikk og kunst

Kvalitetstunge utdanningsinstitusjonene innen musikk og kunst er gode eksempler på universiteter som nettopp har en smalere studieportefølje.

— Jeg synes det blir for dumt når selv verdens beste musikk-konservatorium, Julliard, ikke er godt nok til å få støtte, sier Elise Pettersen Watten (23). Hun spiller bratsj og tar en master of performance ved Royal College of Music i London, som er regnet som en av de beste musikkinstitusjonene i Europa.

— Det er merkelig at man legger det fram som om listen er basert på helt objektive kriterier. Slik de rangeringene blir laget vil kunst- og musikkskoler aldri komme med på disse listene. Jeg mener man bør se på flere rangeringer, som har større bredde, sier hun.

QS har en rangering der også «Performing Arts» blir vurdert. Der rangeres Royal College of Music som nummer to i verden og nummer i Europa under «ranking by subject».

Les også

Hard kritikk av rangeringsbruk

Må ut med 300.000 i året

For å studere ved Royal College of Music må Watten betale skolepenger på rundt 300.000 kroner hvert år.

— Lånekassen gir meg vanlig lån og stipend, og fordi det er så mye skolepenger får jeg også 100.000 ekstra i lån. Hvis jeg hadde gått på Oxford eller et av de andre universitetene som er med på listen til Diku hadde jeg også kunnet fått 73.000 kroner i stipend. Det hadde gjort all verdens forskjell. Nå må jeg jobbe ganske mye ved siden av studiet for å få det til å gå rundt, sier hun.

— Men du velger å gå på dette studiet likevel. Hvorfor?

— Norge er ikke verdens navle. Det er meningsfullt å bli en del av et stort musikkmiljø og den kulturarven som finnes i Europa. Innenfor dette feltet er også kontakter veldig viktig. Jeg har blitt en del av et mentorprogram ved The BBC symphony orchestra. Det er helt utrolig, sier hun.

Ser at det kan oppfattes som urettferdig

Ansa (Association of Norwegian Students Abroad) er blant dem som har jobbet for å innføre et slikt utvidet stipend.

— Jeg skjønner at dagens kriterier oppleves som urettferdig og svakt begrunnet for mange studenter. Med disse kriteriene er det viktige og gode læresteder som faller utenfor ordningen, sier president i Ansa, Morgan Alangeh.

Diku:« Objektive kriterier»

Ragnhild Tungesvik er leder for Avdeling for utredning og analyse i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Det er de som har fått delegert ansvar fra Kunnskapsdepartementet til å sette opp en liste over institusjoner som kvalifiserer til et slikt stipend.

Hun sier at listen er satt opp slik den er på bakgrunn av objektive kriterier. De siste fem årene har listen over utdanningsinstitusjoner som kvalifiserer for utvidet stipend altså vært basert på rangeringene til ARWU og THE.

— Vi sammenstiller de to, og så setter Lånekassen et «cutting point» på hvor mange institusjoner som får plass på listen, basert på budsjettmessige vurderinger. På denne listen er det mange utdanningsinstitusjoner som egentlig ikke har så høye skolepenger at de utløser stipendet. Det har vi gjort for å vise at det ikke nødvendigvis bare er de dyre universitetene som er best, sier hun.

Diku: Ser at listen har svakheter

— Det finnes dyktige studenter som kommer inn på veldig gode utdanningsinstitusjoner i verden, men som med dagens kriterier ikke får utvidet stipend. Det blir jo veldig dyrt for dem. Hva tenker du om det?

— Det har kommet muligheter for ytterligere lån ved høye skolepenger, men det er klart det blir dyrt. Norge har en av de beste studiefinansieringsordningene i verden, når det gjelder støtte til studier i utlandet, sier hun.

Hun legger til at dette blir regulert av forskrifter, og ikke er noe Diku bestemmer, siden de bare forvalter dette på vegne av departementet.

— Ser du at noen kan mene at dette er forskjellsbehandling av noen type studenter?

— Dette gjelder ikke bare de utøvende kunstfagene. Innenfor økonomi for eksempel finnes det mange høyt rangerte institusjoner, som har få andre fag, og derfor heller ikke når opp. Dette gjelder smale institusjoner generelt, men jeg har ikke problemer med å se at dette er en svakhet ved listen, sier Tungesvik.

— Mange har kritisert slike utdanningsrangeringer som listen er basert på. Hvor objektiv er egentlig Diku sin liste, når det skal mye gjøres at visse typer utdanninger i det hele tatt kommer med?

— Den er objektiv på den måten at den er etterprøvbar. Listen har noen svakheter, for eksempel ved at institusjoner som bare har ett eller få fagfelt ikke vil nå opp i en slik rangering. Det er veldig vanskelig å se en måte å gjøre dette på som ikke vil kreve veldig mye arbeid. Før den nye ordningen kom, var listen basert på flere typer rangeringer og mer på skjønn. Det medførte mye arbeid med å svare på henvendelser og det var også den gang studenter som følte at listen slo urettferdig ut, sier hun.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

Asheim uten planer om unntak

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om det er planer om å endre kriteriene, og har fått et skriftlig svar fra forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim. Han viser til mobilitetsmeldingen, hvor regjeringen har sagt at studiestøtteordningen skal justeres til å gi bedre muligheter og støtte til studier ved gode institusjoner og i prioriterte land som er strategisk viktige for norsk næringsliv.

— Hvordan vi skal justere ordningen med utvidet stipend er litt for tidlig å si, men det er viktig at vi har noen objektive og etterprøvbare kriterier for hvilke institusjoner som skal være med på listen. Uavhengig av hvordan vi rigger dette så vil det være mange læresteder som ikke vil komme med på listen, men statsråd Asheim og legger til:

— Å gjøre unntak for bestemte fagfelt, utdanninger eller institusjoner krever at vi lager noen nye avgrensninger som andre igjen kan oppleve som urimelige. Vi har ingen foreløpige planer om å gjøre slike unntak, uttaler Henrik Asheim.

Ansa oppfordrer til å reise ut

Ansa mener Kunnskapsdepartementet bør se på kriteriene for tilleggsstipendet på nytt.

— Vi vil gjerne at det kommer kriterier som reflekterer mangfoldet som finnes der ute, også de utdanningene som typisk faller utenfor rangeringene, sier han.

Alangeh synes det er synd at dagens kriterier spesielt får konsekvenser for kunst- og musikkutdanninger.

— Anbefaler dere likevel disse studentene å studere i utlandet?

— Selvfølgelig! Mange kunststudenter i utlandet har veldig gode erfaringer med det. I Norge er det lange tradisjoner for at kunstnere har dratt på reiser til utlandet for å utvikle seg og få nye perspektiver. Det burde finnes muligheter for slik utvikling også i dag.

Ansa oppfordrer også studentene til å se til andre enn Lånekassen.

— Vi oppfordrer studenter til å reise ut, og håper at de — fram til det kommer en løsning på dette — ser etter andre stipender og legater, for å få ekstra finansiering utenfor det Lånekassen gir. Ofte kan man også få stipend gjennom utdanningsinstitusjonen man søker seg til, sier han.

Les også

• Universitetsrangeringer til forlystelse og besvær
• Haugstad avviser UiO-rektors kritikk av bruk av rangeringer