Studentfusjon i Vest på ulovlig overtid
Den nye Høgskulen på Vestlandet bryter loven når nytt studentdemokrati ikke er på plass fra fusjonstidspunktet, ifølge jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, sier til Studvest at det strider mot universitets- og høyskoleloven at den nye Høgskulen på Vestlandet (HVL) ikke har fått på plass et studentdemokrati.
Rektor Berit Rokne stoler på at studentene drar dette i land selv.
1. januar fusjonerte høgskolene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, og ble én institusjon.
— Universitets- og høyskoleloven (§ 4-1 nr. 1) må forstås slik at det i alle fall må være ett demokratisk valgt studentorgan som omfatter hele institusjonen, som kan tale med en felles stemme på vegne av alle studentene, sier Bernt til Studvest.
Fredrik Bødtker, fungerende parlamentsleder for Høgskolen i Bergen-delen av nye HVL, sliter med å se hvordan de i fusjonsarbeidet har brutt loven:
Det er ikke bare det som kommer ut i etterkant som er viktig, men også prosessen og diskusjonene
underveis.
Jan Fridthjof Bernt
Jeg håper at det kommer på plass et nytt student-demokrati så fort som mulig, og det tror jeg også.
Berit Rokne
— Dette er utfordrende når man ikke er jurist, men i loven står det «kan» og ikke «skal».
Ville ikke ha overgangsår
Han forklarer at planen opprinnelig var å gjennomføre valg i november-desember, men at ting ble utsatt litt etter hvert, og de innså at alt ikke ville være klart.
— Det var viktig å kunne vise aktuelle kandidater hva de faktisk stilte til, og få på plass rammene først, sier Bødtker og fortsetter:
— Før fusjonen var det studenter fra tre forskjellige utdanningsinstitusjoner som skulle velges til ett studentting, ville dét blitt formelt riktig? Nå har studentene faktisk har blitt HVL-studenter, og det finner vi mer riktig.
Bødtker forklarer at de tre fusjonerende studentdemokratiene tidlig ble enige om at de ikke ville ha et overgangsår, slik andre har hatt.
— Det er vår intensjon at HVL-studentene skal velge sitt øverste studentorgan.
— Men hvorfor ble dere forsinket i utgangspunktet?
— Det viste seg i høst å være veldig mange løsninger på sentrale områder, så da vi satt i tre forskjellige parlamenter og diskuterte var det stor uenighet parlamentene imellom. Vi var nødt til å ta en runde til, og det var da vi ga fusjonskomiteen mandat til å innstille til det konstituerende møtet.
Først 20.-27. januar skal det gjennomføres valg til Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet (ST-HVL), med konstituerende møte for det nye tinget helgen 10.-12. februar.
Stengte fusjonsmøter
Fusjonskomiteen hadde møte i helgen, men ifølge Studvest fikk verken media eller andre utenforstående fikk komme, begrunnet med at «styremedlemmene skulle kunne diskutere fritt, noe som ikke kom til å være tilfelle med Studvest til stede».
— Dessuten er dette bare et arbeidsmøte hvor vi utarbeider forslag som skal vedtas senere av det nyvalgte studenttinget. Hadde dette vært et møte der noe skulle bli vedtatt, hadde vi åpnet for media, sier fusjonskomitéleder Kim Kantardjiev (bildet under) til studentavisen.
Bernt reagerer i Studvest på at studentene holder hemmelige møter, selv om det rent juridisk er lovlig. Likevel mener han at siden fusjonen angår samtlige studenter ved Høgskulen på Vestlandet så bør de få innsyn i hva som skjer i møtet.
– Det er ikke bare det som kommer ut i etterkant som er viktig, men også prosessen og diskusjonene underveis, sier Bernt til Studvest.
Tror folk forstår
Kantardjiev svarer til avisen at han tror folk har forståelse for at det ikke er rom for å åpne alle møtene i det forberedende arbeidet.
I møtet denne helgen laget komiteen blant annet forslag til styresammensetning for det nye studenttinget. Kantardjiev presiserer overfor Khrono at det er det nye studenttinget som skal vedta det endelig, men at komiteen foreslår at det nye studenttingsstyret skal bestå av tre studenter i Bergen frikjøpt på fulltid, samt at tidligere Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund skal ha én på fulltid og én i 30 prosent hver.
Stoler på at studentene drar det i land
Tage Båtsvik, høgskoledirektør ved tidligere Stord/Haugesund, har hatt innstillende ansvar overfor interimstyret, men ønsker ikke å kommentere jussprofessor Bernt sine påstander overfor Khrono, da han ikke lenger har en formell rolle som grunnlag til å uttale seg på vegne av HVL.
Han synes likevel at Kantardjiev gir en grei og riktig skildring av realiteten i Studvest:
«Arbeidet med dette har nok tatt lengre tid enn de tidligere studentparlamentene hadde sett for seg, men vi jobber med å få alt på plass så raskt som mulig.»
Nytiltrådt rektor ved HVL, Berit Rokne (bildet), presiserer at hun kom til «duk og dekket bord» og ikke har vært inne i fusjonsprosessen før hennes nå ni dager i jobben.
— Jeg håper at det kommer på plass et nytt studentdemokrati så fort som mulig, og det tror jeg også.
— Hva har vært gjort for å sørge for dette?
— Fusjonen er en krevende prosess for både ansatte og studenter, og vi har tilrettelagt gjennom å gi finansiering til studentenes fusjonskomité. Jeg stoler på at studentene drar dette i land på en god måte, sier hun.
(13. jan. kl. 14:25 - Saken er oppdatert med kommentar fra Fredrik Bødtker)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!