Et byråkratisk monster, eller vår fremste spydspiss?

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en premissleverandør i norsk høyere utdanning. Ingen andre kan gjøre den jobben på en like god måte som NSO.

De siste årene har NSO fått viktige gjennomslag. Gjennom godt politisk arbeid og ved å stå på barrikadene med studentene har vi sammen stoppet skolepenger, fått elleve måneders studiestøtte og det bygges flere studentboliger enn noen gang.

Gjennomslag i utdanningssektoren krever at man stiller veldig godt forberedt, da møtepartene i stor grad består av svært høyt utdannede kranglefanter. Derfor er det helt essensielt at det har foregått en profesjonalisering av organisasjonen og de tillitsvalgte. I møter med kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjoner nytter det ikke kun å dukke opp med ansiktsmaling og kamprop. Kompromissvillighet og god realitetsforståelse er avgjørende, og profesjonaliseringen har økt troverdigheten og gjennomslagskraften til NSO.

Det betyr ikke at vi vil aktivismen i organisasjonen til livs. Lobby og aktivisme må eksistere i et samspill. Seierne om skolepenger og elleve måneders studiestøtte hadde aldri kommet uten stort oppmøte utenfor Stortinget og lokalt engasjement i samtlige av NSOs medlemslag. At man kan sette dagsorden med den type aktivisme må ikke undervurderes av NSO og de lokale studentdemokratiene. Som medlemslag opplever vi at det kan være vanskelig å finne den rette balansen mellom utøving av politikk på institusjonen og aktivisering av engasjerte studenter i det offentlige rom. Lobby og aktivisme i samspill. De fleste studenter engasjerer seg lite i studentpolitikk, men det er urettmessig å si at det ikke legges ressurser i å engasjere de uengasjerte.

Når det da er medlemslagene på institusjonene sitt ansvar å engasjere, opplyse og aktivisere sine studenter i det studentpolitiske landskap, hva er da NSO sin rolle? Vi mener at NSO sine ressurser heller burde brukes til å sørge for at medlemslagene kan holde høy kvalitet i arbeidet sitt med lokal studentpolitikk. Dette gjør igjen at det blir lettere å engasjere studentene med politikken som føres. God kvalitet i arbeidet til lokale studentpolitikere fører til større relevans for studenten, som igjen fører til økt engasjement.

Det er studentdemokratiene som er medlemmene til NSO, ikke 230.000 studenter enkeltvis. Medlemsavgiften blir finansiert av midler som disponeres av studentdemokratiene. Det ligger derfor et ansvar på medlemslagene å sende delegater til landsmøtet som kan ivareta interessene til studentene på institusjonen. Til sammen gjenspeiler dette hele studentnorge.

Det bør være flere studentpolitikere blant medlemslagene som har kunnskap til å arrangere demonstrasjoner og som tør å bli rasende når studenter diskrimineres. Denne jobben ligger til NSOs medlemslag, og bør finne sted lokalt. Her kan NSOs ressurser også være til stor hjelp. Likevel skal ikke dette gå på bekostning av NSOs evne til å drive lobbyarbeid. Vi vil ha en spydspiss, ikke et byråkratisk monster. Ingen andre gjør den jobben som spydspiss bedre enn NSO.