Er du sikker på at du vil melde deg ut? Y/N

Bjørn Iversen skal på landsmøtet i Norsk studentorganisasjon. Han er fornøyd med organisasjonen, men ikke med vedtektene rundt medlemskap.

Publisert   Sist oppdatert

Lesere av Khrono kan ikke unngå å ha fått med seg at det snart er duket for Landsmøte i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Som seg hør og bør har dekningen i stor grad handlet om valg; både ledervalg, valg til arbeidsutvalget og valg til sentralstyret har fått god dekning. Jeg regner med at politikken som blir vedtatt på landsmøtet også vil motta sin del av dekningen i etterkant av møtet. Dette er bra. Det er sånn det bør være. Det er likevel en viktig oppgave for landsmøtet å drive organisasjonsutvikling.

NSO er en paraplyorganisasjon, der medlemmene selv er demokratisk valgte organer med egne styringsdokumenter og egen politikk. På tross av dette er utmelding av NSO kraftig regulert i NSOs egne vedtekter. Der står det:

«Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak.»

Denne vedtekten umyndiggjør vedtaket fattet av medlemmet og kommer på kant med medlemmets suverenitet. At en organisasjon har en bestemmelse hvor det kreves første- og andregangsvedtak for utmelding er i dette tilfellet ikke problematisk, det er sannsynligvis høyst fornuftig. Årsaken til at dette er problematisk ligger i hvem som har råderett over bestemmelsen.

For å endre NSOs vedtekter kreves det at to tredjedeler av landsmøtet sier seg enige i et forslag som må være sendt inn ni uker i forkant av møtet. Det vil si at forslaget delegasjonen fra Høgskolen i Bergen (HiB) har meldt inn, som dreier seg om å fjerne denne bestemmelsen, vil for organisasjonen være gjeldene dersom 157 delegater på landsmøtet stemmer for det. Nå beveger vi oss mot kjernen av problemet. Vårt forslag kunne ha vært et ganske annet. Vi kunne ha foreslått at man trenger tre vedtak i påfølgende perioder om man ønsket å melde seg ut. Vi kunne ha foreslått at alle medlemmer med mindre enn tusen studenter må søke landsmøtet om utmelding. Landsmøtet kan vedta at det ikke er mulig melde seg ut av organisasjonen. Det er bare fantasi og ordtelling som stanser meg fra å ramse opp flere, minst like hårreisende, forslag. Alle disse forslagene ville med 157 stemmer vært like gjeldende for organisasjonen ved landsmøtets slutt.

Dette er ikke bare problematisk, men direkte udemokratisk. NSO skal som paraply-organisasjon ha like premisser for alle medlemmer.

Bjørn Iversen
Landsmøtedelegeat, NSO, Høgskolen i Bergen

Det har også blitt poengtert at det å ha første- og andregangsvedtak om utmelding gir muligheter for NSO å gå i forhandlinger med medlemmer som fatter førstegangsvedtak. Dette ser jeg på som at medlemmer har mulighet til å bruke førstegangsvedtak som et pressmiddel. Dette er ikke bare problematisk, men direkte udemokratisk. NSO skal som paraplyorganisasjon ha like premisser for alle medlemmer.

La oss ta det hele et steg lenger. Medlemmer av NSO har som nevnt ikke bare egne styringsdokumenter, men også egen vedtatt politikk. Om man aksepterer at NSO har rett til å regulere medlemmets vedtak om utmelding, hva med NSOs rett til regulere medlemmets vedtak om politikk? Hva med medlemmets rett til å gjøre personvalg? Er det en vesensforskjell mellom de ulike vedtakene som gjør det riktig at NSO kan råde over det ene, men ikke det andre?

Som nevnt tidligere er det like fullt fornuftig med en bestemmelse som regulerer utmelding av NSO. Dersom medlemmer kan melde seg ut bør det ligge føringer for hvordan dette skjer, og ikke minst hvor lang tid etter utmelding man forplikter seg å betale driftstilskudd. Dette er nødvendig for at NSO skal ha en forutsigbar økonomi. Et alternativ til dagens bestemmelser kunne vært å regulere utmelding i en standardisert medlemskapsavtale. Denne avtalen må godkjennes og kan endres av landsmøtet, men dersom den endres av landsmøtet og ikke lenger er spiselig for et medlem, er det medlemmets rett til ikke å underskrive den. Medlemmet er da bundet av den foreliggende avtalen og må forholde seg til den, hva gjelder innbetaling av driftstilskudd i perioden etter utmelding. En slik løsning vil føre til en økning i byråkratiet, men jeg mener at i dette tilfellet er det bedre med litt byråkrati.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at dette ikke er et angrep på NSO som organisasjon. Jeg ønsker ikke at noen skal melde seg ut av NSO. Organisasjonen trenger medlemmene, både for innspill, debatt og tyngde. Jeg er godt fornøyd med at vi har en samlende nasjonal arena for studentpolitikken og at vi har en organisasjon som arbeider med regjering og storting for å ivareta rettighetene til studenter i Norge. Dette er skrevet for å belyse det jeg mener er et prinsipielt organisatorisk problem.