Vi må innse vår nasjons begrensninger

Hadeland/Oslo, (Khrono): I fjor hadde han tre konkurrenter til ledervervet i ANSA, organsisasjonen for de som vil eller som studerer i utlandet.

Tradisjonen tilsier at potensielle ledere skal være blink for kakekasting. I fjor var det tre andre til å ta «kakestøyten». I år er det bare Ole Kristian Bratset som stiller som lederkandidat. Og han er den andre lederen som tar gjenvalg siden tidlig på 90-tallet.

Khrono besøker ANSAs sommerkonferanse den kvelden det er rebusløp og en av postene er kakekasting.

Bratset forteller at de forskjellige gruppene lager kaker, med muligheter for heller utradisjonelle ingredienser. Gjerne våt kattemat, sursild og makrell i tomat.

— Det er fascinerende hvordan lagene forsøker å putte i det de tror er verst, men mens silden treffer deg og faller på bakken, så klistrer syltetøyet seg til deg, størkner, og så tiltrekker det veps, sier han.

Må bli enklere å studere ute

Men fra kaken til saken:

— Hva er den magiske løsningen - dersom du hadde fått viljen din, hvordan ville utenlandsstudier foregått?

— Det ANSA har ønsket helt siden opprettelsen for 61 år siden har vært at det ikke skal være mer upraktisk å studere ute enn hjemme, sier Ole Kristian Bratset.

— Hvorfor skal studenter gidde å reise ut for å ta hele eller deler av utdanningen sin?

— Vi blir en mer og mer internasjonalisert verden, sier han, og fortsetter:

— Vi er et lite land og må rendyrke det vi er best på. Å reise ut og hente hjem kunnskapen vi ikke har. Det er dette vi har gjort med oljeindustrien.

Språk er viktig

Bratset mener språk er en viktig årsak også, fordi språk ikke bare er språk.

— Det er kultur også. Man kan lære språk her hjemme, men ikke hvordan man snakker sammen og èr sammen. Det er veldig viktig i Asia, og i eksempelvis Tyskland også.

Han minner om at man kan få studiestøtte til språkopplæring i forkant av utenlandsstudier også.

— Vi merker at folk har hastverk med å bli ferdigutdannet.

Kan la være, men ikke av mangel på mulighet

ANSA-leder Ole Kristian Bratset sirkler tilbake til spørsmålet om hvorfor noen skal gidde å studere i utlandet.

— Det spørsmålet der er nesten det vi må øve oss mest på. Det egentlige spørsmålet er jo hvorfor du som student skal bli hjemme? Det er ikke like åpenbart for alle - da hadde jo flere reist ut.

Han mener ikke at alle skal reise ut, men at ingen skal la være av mangel på mulighet.

— Det finnes masse gyldige grunner, men informasjon og mulighet skal ikke være blant dem.

Han viser til at det jo ligger en egeninteresse for institusjonene i å sikre sin egen rekruttering.

— Men vi må innse våre begrensninger som nasjon. Selv om våre universiteter er gode, så kan det fort være eliteuniversitetene utenlands som tilbyr de beste masterne, sier han, og tegner et bilde:

— Dersom norske fotballklubber mister masse talent til engelske klubber så er jo det egentlig positivt for norsk fotball, og et kompliment for det man har fått til. Det samme er tilfellet om norske talenter kommer inn på Harvard - da har en fått en god grunnmur fra en norsk utdanningsinstitusjon.

Kan få 1,3 millioner i studielån

— Er støtteordningene gode generelt?

— Nei, og det henger litt sammen med språk. I Norge kan man primært engelsk, og skolepengene i engelskspråklige land gjør det veldig dyrt, sier han.

Med en ny studielåneordning, som muliggjør studier på de aller dyreste universitetene, kan man komme opp i 1,3 millioner i rent studielån, på fem års studier.

— Det er de færreste det vil gjelde, men jeg tror nok at 8oo.000-900.000 kroner i studielån vil bli mer og mer vanlig, sier han, og fortsetter:

Vil fikse problemene med autorisasjon

— Det kan ikke være oppimot en million kroner i forskjell mellom å studere ute og studere hjemme, fortsetter han.

— Det kan koste litt mer, men vi vet at studenter fra lavinntektshjem har en aversjon mot å ta opp lån, og da forsterkes skillelinjene i samfunnet av et ytterligere lånebehov.

Lørdag ettermiddag ble Bratset gjenvalgt som leder av ANSA. Han forteller om en priviligert jobb. Han har besøkt 18 land på ett år.

— Hva håper du å få til det neste året?

— Hovedmotivasjonen min er å jobbe med mer langsiktige ting - strategiplanen som går ut i 2018, heve stipendandelen for bachelorstudenter, og fikse autorisasjonsproblemer, sier han, og forklarer:

— I fjor gjaldt det medisinutdanning i Polen, i år er det psykologi. Dette har vært problematisk i 61 år, i hele ANSAs eksistens. Det er helt uakseptabelt når en utdanning har vært godkjent i 13 år, det ikke har skjedd endringer i Norge eller ved utdanningen, men så er den plutselig ikke godkjent.

Vil ha «opt-out»

— Og så vil vi ha opt-out på utveksling, sier han om konseptet der man velger bort utveksling, i stedet for å aktivt måtte oppsøke det.

— Utveksling på bachelor sørger gjerne for at at flere tar masteren ute. Universitetet i Bergen skal i gang med en pilot på det nå.

Ifølge Bratset er det mellom 11 og 15 prosent av studenter i Norge som enten studerer ute eller tar utvekslingsopphold i løpet av studiene.

— Hovedårsaken til at vi vil ha opt-out er fordi prosesser på institusjonene må tilrettelegge for utveksling. Dersom det legges opp til utveksling må man tilby helt andre tjenester, som vil gjøre det mye enklere å reise ut.

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— I likhet med NSO-leder Beldo mener jeg at begge sider har vært ganske flinke, svarer han, og unnskylder:

— Det er vanskelig å kåre noen vinner, både fordi vi skal være partipolitisk nøytrale, men også fordi partiene har så ulike prioriteringer - og det blir vanskelig å skulle velge mellom dem på generelt grunnlag.

Sjømannskirken et lim for nordmenn

En av de andre postene på rebusløpet er det prestene som står for.

— ANSA har et tett samarbeid med Sjømannskirken, helt sekulært, sier Bratset.

Han forteller at det mange ikke vet er at Sjømannskirken er ganske ledende på beredskap for nordmenn i utlandet.

— Statoil har også beredskapsavtale med Sjømannskirken og betaler en del for det, mens det for oss som frivillig organisasjon er kostnadsfritt. Når våre tillitsvalgte lokalt i utlandet har organisasjonskurs, så stiller Sjømannskirken opp.

Bratset sier at Sjømannskirken blir et naturlig samlingspunkt for utenlandsstudenter, og at de har ressurser som gjør at de kan være mer operative på beredskap enn ANSA har mulighet til.

— Jeg lurer på hvor mange av de 19- til 25-åringene som får hjelp hos Sjømannskirken i utlandet som ville gått til en prest her hjemme, sier Bratset.