Studenthelse påvirker studiefrafall

Kunnskapsnasjonen Norge har et stort behov for arbeidstagere med høy faglig kompetanse. Samtidig er dårlig studiegjennomføring og høyt frafall blant studentene én av de største utfordringene for universitets- og høyskolesektoren. Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016 viser at bare 40 prosent av studentene på bachelornivå gjennomfører på normert tid. For masterutdanningene er tilsvarende tall 43 prosent. Én av fire studenter både på bachelor- og masternivå slutter i høyere utdanning.

Den nye regjeringens ambisjoner for satsning på studentenes psykiske helse fortjener ros. Dette vil kunne bedre studiemestring og gjennomføring for mange. Vår oppfordring til regjeringen, er å ta utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap for satsingen. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) sendes ut til over 160 000 norske studenter i februar. Den vil gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag. Samtidig vil nå alle tidligere data gjøres tilgjengelig på det nye nettstedet studenthelse.no.

Hvorfor så nedslående tall? Mange studenter finner ut at det ikke var rett studium de startet på. Men vi har også kunnskap om bekymringsfulle plager og belastninger når vi kartlegger studentenes helse- og trivselssituasjon. En slik kartlegging ble gjort nasjonalt første gang i Studentenes helse- og trivselsundersøkelsen (SHoT) 2010, deretter i SHoT 2014.

I undersøkelsen fra 2014 forteller nær en av fire at de sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Det er dobbelt så mange som normalbefolkningen i samme aldersgruppe. I tillegg forteller mange om dårlig studiemestring og mye angst knyttet til eksamen og muntlige presentasjoner. Kvinner langt mer enn mannlige studentene. Tilsvarende tall finnes også i internasjonale studier. Både England og USA omtaler den dramatiske økningen av psykiske vansker hos studenter som en epidemi.

Henger manglende studiegjennomføring og psykiske plager sammen? Det kan vi ikke svare på i dag. Derfor jobber vi med en ny undersøkelse, SHoT 2018, som sendes ut nå i februar. I 2018 vil alle norske fulltidsstudenter under 35 år både i Norge og internasjonalt bli invitert til å delta. Vi vil sammen med Folkehelseinstituttet gjennomføre undersøkelsen og forske på dataene i etterkant. For første gang vil vi kunne følge dette over tid med sammenstilling av andre undersøkelser og helseregistre. Det vil gi oss viktig kunnskap om hvordan det går med studentene, og vi kan identifisere både risikofaktorer og konsekvenser.

Folkehelseinstituttet har forsket på dataene fra 2014. Det har gitt oss dypere innsikt på flere områder. I tillegg har vi mye erfaring hos alle de som jobber med studenters helse- og trivselssituasjon både på utdanningsinstitusjonene og i studentsamskipnadene. Vi vet at den spesielle situasjonen studenter er i, med store endringer i livet, er en del av utfordringen for mange. Det handler om overgangen fra en trygg hjemmesituasjon rammet inn av familie, kjente sosiale nettverk og sosiale krav. Til det å bo for seg selv, knytte nye sosiale vennskap, klare seg praktisk og økonomisk på egenhånd for første gang, jobbe ved siden av studier OG prestere på høye studiekrav. Sårbarhet for sykdommer eller symptomer kommer til syne. Mange opplever ensomhet, og forskningen viser at dette påvirker søvnkvaliteten og psykiske vansker, som igjen øker risikoen fra frafall og stryk. Folkehelseinstituttet har også sett at studenter som deltar på fadderukene føler seg mer integrert gjennom hele studieløpet, samtidig som disse studentene har et høyere alkoholforbruk enn de som ikke deltar på fadderukene.

Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Velferdsbehovet skal studentsamskipnadene ivareta. Når frafallet er så stort, er det nærliggende å slå fast at vi må vite mer om årsakssammenhenger og hvilke tiltak som bør settes inn. Er det opptakene som må endres? Er det læringssituasjonen som avgjør? Eller er det andre forhold i studentenes liv som gir tallene?

Vi trenger sårt kompetansen studentene tilegner seg. Det er gledelig at vår nye regjering er så raskt ute med å sette dette høyt på den politiske agendaen.​