Politikerne kan ikke fortelle oss hvordan vi har det

Lørdag var Hans Christian Paulsen ute i Khrono og mener at politikerne må definere studenthelse som begrep. Det er jeg uenig i. 

Som studenter må vi være aktive i utformingen av et begrep som skal si noe om vår helse, samtidig som vi er nødt til å samarbeid med fagfolk. Vi må forstå hvor politikken i det stopper og hvor fagkunnskapen starter. Det som blir viktig er at vi ikke slipper rattet og lar noen andre styre, da mister vi også definisjonsmakten. Ved å selv definere begrepet får vi mulighet til å sette premissene for hva vi ønsker fra våre politikere.

En av våre viktigste seire de siste årene var da vi fikk tilbake studentstyringen over studentsamskipnadene. Vi vant gjennom med at studenter selv vet best hvordan egen velferd skal styres. Det betyr ikke at vi er alene i styrene.

Det samme kan sies om arbeidet med å definere studenthelse som begrep. Vi som studenter skal aktivt styre prosessen, men vi kan ikke dekke alt alene, vi trenger fagkunnskapen. Det finnes mange dyktige folk i studentsamskipnadene som allerede har jobbet med dette lenge, og dette er kunnskap som vi studenter kan nyttiggjøre.

Jeg mener at det hjelper ikke å legge ansvaret over på politikerne og vente på resultatet. Den ferdige definisjonen av studenthelse som begrep kan ikke stå som et resultat av stortingspolitikeres utredning, men som et resultat av studentenes erfaringer fra studiehverdagen.

En av de tingene studentene måles på i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er psykiske symptomplager. Psykiske symptomplager er like tett linket til læringsmiljø som dårlig helse. Disse går hånd i hånd og bør derfor også ses i sammenheng.

La oss vende blikket litt utover, mot resten av Europa. I løpet av de siste årene har en rekke europeiske medier informert om økende grad av psykiske problemer blant studenter. De fleste relaterer dette direkte til studiehverdagen; eksamensstress, innleveringsfrister og bekymringer for egen økonomi. Det samme gjelder her hjemme.

Studenthelse er ikke enkelt. Det er en grunn til at vi som studenter ønsker å definere dette som eget begrep. Vi faller ikke inn under begrepet folkehelse, ei heller ungdomshelse. SHoT-undersøkelsen gir klare indikasjoner på at studenter har andre utfordringer enn resten av befolkningen. Studenter opplever i snitt flere psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig, og disse relateres til årsaker som er spesifikke for studenter som gruppe.

Vi må som studentbevegelse gå i front for å intensivere dette arbeidet, ikke lene oss tilbake og vente på at politikerne skal fortelle oss hvordan vi har det.