praksis i helsefag

Studenter var vitne til uetisk oppførsel fra praksislærere — Skrekkelig

Det er ikke uvanlig at lege og praksislærer slenger ut en kreftdiagnose i forbifarten, foran pasienten og forvirrede studenter, hevder professor emeritus ved Senter for medisinsk etikk, Per Nortvedt.

— Man læres opp til å se på pasienten som et objekt, en sykdom, en tilstand og en diagnose, og glemmer dermed at det er snakk om et levende menneske, sier professor emeritus ved Universitetet i Oslo; Per Nortvedt.
— Man læres opp til å se på pasienten som et objekt, en sykdom, en tilstand og en diagnose, og glemmer dermed at det er snakk om et levende menneske, sier professor emeritus ved Universitetet i Oslo; Per Nortvedt.
Publisert Oppdatert

Når medisinstudenter er ute i praksis er det ifølge Per Nortvedt ikke uvanlig å oppleve at den som underviser:

— Bryter taushetsplikten, oppfører seg arrogant, prater over hodet på pasienten, blotter pasientens intimsoner, bruker urettmessig tvang og kjefter på pasienten.

Nortvedt er sykepleier og professor emeritus ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var undervisningsleder for medisinstudentene ved UiO i 13 år, og fikk særlig opp øynene for dette problemet da medisinstudiet ved UiO begynte å be studentene om å skrive refleksjonsnotater i etikk, midtveis i studiet.

— Studenter som hadde vært i smågrupper i praksis med en lege kunne oppleve at legen behandlet pasienter på en krenkende måte. For eksempel kunne de få en kreftdiagnose slengt i ansiktet helt uforvarende, en pasient ble kjeftet på når han stilte spørsmål, samt at legen omtalte kroppen hans på en nedlatende måte, sier han.

— Dette skjedde gjerne foran kanskje seks studenter, og i noen tilfeller hadde ikke pasienten gitt klart samtykke til å være med på undersøkelsen.

Ifølge Nortvedt har lignende tendenser blitt beskrevet ved Universitetet i Bergen og på sykepleierstudier.

Nortvedt mener det er på tide at denne problemstillingen blir tatt alvorlig. At det forskes mer på det, at lederne på studiene blir bevisste, at det opprettes bedre varslingssystemer der studentene — også anonymt — kan melde fra, og at underviserne blir skolert i etikk og kommunikasjon.

Hierarki og maktubalanse

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— De fleste vet at det foregår ting i helsetjenesten som ikke er greit. Det skjer stadig vekk tilfeller at uetisk praksis i møte med pasienter og pårørende, sier han

Dette gjelder både leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Med uetisk praksis mener han noe som ikke nødvendigvis er ulovlig, men som like fullt er umoralsk og i strid med etiske prinsipper i helsetjenesten.

Det er gjerne bare de mest alvorlige tilfellene som ender hos pasient- og brukerombudet eller i pasientforeningene.

Ifølge Nortvedt føler studentene seg ofte veldig alene når de opplever uetisk oppførsel fra underviser.

— Studentene tør heller ikke å si ifra på grunn av hierarki og maktubalanse. Som en student sa til meg «vi kan risikere å få vedkommende lærer til muntlig eksamen». Det finnes heller ingen egnede fora hvor de kan ta dette opp, og Si-fra-systemet som eksisterer ved UiO fungerer i liten grad. Hvis det var studenter som oppførte seg på denne måten, kunne de blitt påklaget, og i verste fall regnet som uskikket. Det blir sjelden noen reaksjoner når det er underviser som oppfører seg uetisk.

Empatievnen synker

— Kommunikasjon og etikk bortforklares ofte som folkeskikk, eller noe allmennmenneskelig som ikke har med medisin som fag å gjøre, soer professor emeritus ved UiO, Per Nortvedt.
— Kommunikasjon og etikk bortforklares ofte som folkeskikk, eller noe allmennmenneskelig som ikke har med medisin som fag å gjøre, soer professor emeritus ved UiO, Per Nortvedt.

Nortvedt mener det er noe med helsetjenestenes hierarki og tenkemåte som gjør dette området av samfunnet ekstra sårbart for maktmisbruk.

— Man kan glemme at pasienten er et subjekt. Særlig i medisin er nok dette en utfordring. Man kan i visse tilfeller se på pasienten som et objekt, en sykdom, en tilstand og en diagnose, og glemmer dermed at det er snakk om et levende menneske. Man blir institusjonalisert inn i en struktur hvor pasienten lett blir objektivisert, sier han.

— Er det noe med studiene da, som gjør at folk mister vanlig folkeskikk i møte med andre mennesker?

— Det tror jeg det kan være. Særlig i medisinstudiene, der studentene tidlig møter død, skal dissekere menneskekropper og «skjære for å lære». Studentene står hele tiden i en slags dobbelthet — de skal hjelpe mennesker som personer, men også behandle kropper, sier han og fortsetter:

— Paradokset i medisinen er jo at man noen ganger må skade for å kunne hjelpe. Man må utføre prosedyrer, stikke, skjære, gjøre ting med pasientene som potensielt er en belastning for vedkommende. Man må informere om en alvorlig diagnose som kanskje setter hele livet på spill for pasienten, og berører en hel familie dypt. Da er det viktig at man utfører prosedyrer, informerer og oppfører seg på en vennlig og omtenksom måte.

Nortvedt viser til at det er dokumentert at medisinstudenters empatievne synker midtveis i studiet.

— Studentene blir mer kyniske og opplever at de ikke må føle for mye — at det kan være et problem for profesjonaliteten hvis de blir for involvert. Jeg vet at det er vanlig å fortelle medisinstudenter at de ikke bør holde pasientens hånd under en undersøkelse. «Det er ikke din oppgave», får de høre. Da er det underforstått at det er sykepleierens oppgave, sier han.

— Dette må tas veldig alvorlig, sier Nortvedt.

Yngre leger mer bevisste

— Har dette blitt bedre eller dårligere med årene tror du?

— Bedre. Studentene er mye mer oppmerksom på dette. Tidligere kunne man se samme type holdninger hos studentene, nå er det lite av det. Yngre leger er mer bevisste på holdningene og væremåtene sine overfor pasienter. Jeg tror det er i ferd med å skje en kulturendring i legeyrket og i praksis, sier han.

Nortvedt forteller at undervisningen i etikk og kommunikasjon har blitt bedre, og mye mer omfattende de siste 10-20 årene. Særlig på medisinstudiet.

— Jeg vil tro problemet ligger med på lærersiden. Man trenger rett og slett bedre skolering av de som skal lære opp studentene — i etikk og pasientrettigheter. Man må minne dem på hvorfor taushetsplikt, gode holdninger og samtykke er viktig. Men skrekkhistoriene fra 70- og 80-tallet — med leger som kaster skalpell etter operasjonssykepleiere tror jeg ikke finnes lenger, sier han.

Ses på som noe som kommer «i tillegg »

— Kan dette handle om at studentene ser på kommunikasjon og etikk som mer «lette» fag, og dermed mindre viktig?

— Kommunikasjon og etikk bortforklares ofte som folkeskikk, eller noe allmennmenneskelig som ikke har med medisin som fag å gjøre. Det er en kortslutning. Disse tingene er helt essensielle i god utøvelse av medisin. Dette er fag på linje med andre medisinske fag — som bygger på forskning, sier han.

Han er overbevist om at manglende empatiske evner får konsekvenser.

— Hvis man ikke klarer å lese pasientenes kroppsspråk, er man ikke en like god kliniker. Da kan man overse sykdomstegn og kompleksitet. Man må ha blikk for pasienten som medmenneske. Dessverre blir dette sett på som noe som kommer i tillegg, og ikke som en integrert del av legegjerningen. En del studenter skjønner ikke betydningen av dette før der ferdige leger, sier han.

Leder: — Helt uakseptabelt

Olav Røise er modulleder for medisinstudentene ved UiO. Han er også professor og ortopedisk kirurg.

Han synes det som har kommet fram i enkelte studenters refleksjonsnotater er veldig grovt.

— Det er helt uakseptabelt, sier han til Khrono.

Røise er enig med Nortvedt i at dette må det forskes mer på.

— Vi vet ikke omfanget av dette, men det er helt klart en utfordring. Dette speiler en dårlig kultur, som har historiske røtter. Tidligere ble leger sett på som noe nesten guddommelig, allmektig og ufeilbarlig. Jeg vil si den uetiske praksisen er rester av en slik kultur. Det er skrekkelig at dette fortsatt finnes, og jeg betviler ikke at det er reelt, sier han.

Røise tror dette også, ved siden av å representere ukultur, forsterkes som et problem med stort arbeidspress for undervisere ved sykehusene.

— Man blir presset på grunn av stort arbeidspress og krav om effektiv drift. Dette kan jeg verifisere at er tilfelle gjennom egne observasjoner og intervjuer med studenter som har vært i praksis på tredje året. Studenter som da er helt ferske i klinikken har opplevd seg trakassert knyttet til journalopptak.

— Av hvem?

— De kollegene som skal ta seg av studentene ute i avdelingene. Dette ble jeg kjent med da jeg begynte som moddulleder for et og et halvt år siden, og vi har virkelig prøvd å gjøre noe med det, sier han.

Undervisning fjernet fra kontrakt

— Ok, hva har dere gjort?

— Vi har tatt tak i dette overfor ledelsen ved de respektive enhetene der studentene er, i tillegg til at vi har sørget for at studentene skal knyttes til spesifikke leger, og ikke tilfeldige. Dette gjaldt ikke overalt, og ett sykehus har utmerket seg posivt - Diakonhjemmet, sier han.

Røise reagerer på at sykehusene får satt av penger til å drive med undervisning, men at dette ikke reflekteres i opptrening, opplæring og instrukser de ansatte får.

— Da jeg ble ansatt ved Ullevål sykehus i 1985 måtte jeg skrive under i arbeidskontrakten på at jeg skulle undervise studenter, som en del av jobben min. Dette er nå fjernet fra kontraktene. Det er all grunn til å lure på hvorfor. Alle leger liker å undervise, så det henger ikke på at de ikke kan tenke seg å gjøre jobben. Her henger det på samarbeidsavtaler av overordnet art som i alle fall ikke tjener undervisningen, sier han.

NSF Student: Mange er redde for å si ifra

Edel Marlèn Taraldsen er leder av NSF Student (interesseorganisasjonen for sykepleierstudenter).

— Vi får inn diverse henvendelser fra sykehusstudenter som opplever denne typen ting. Det er stor variasjon i kvaliteten på veiledningen, og det skjer at sykepleiere oppfører seg feil overfor pasient. Vi lærer på studiet at man ikke skal snakke over hodet på pasienter, men så ser man i praksis at sykepleiere gjør det, sier hun.

Edel Marlèn Taraldsen er leder av NSF Student
Edel Marlèn Taraldsen er leder av NSF Student

— Er det mange som er redde for å si ifra om dette?

— Ja, mange er det — man er redde for at det skal påvirke vurderingsgrunnlaget, sier hun.

— Hva bør gjøres, tenker du?

— Først og fremst må studentene bli bevisste på dette før de går ut i praksis. Det bør være lav terskel for å si ifra. Dette er en av grunnene til at Norsk Sykepleierforbund mener at man bør få på plass veilederkompetanse for praksislærere, sier hun.

NMF: Viktig problemstilling

Leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), Maja Elisabeth Mikkelsen, ser at dette kan være en reell problemstilling, men har ikke selv vært borti noe slikt.

— Som studentforening er vi opptatt av at praksis skal ha god kvalitet, og selvsagt at pasientene blir ivaretatt, og ha samtykket til å være med i undervisningen. Noen veiledere tenker nok først og fremst på studentene som framtidige kolleger, og glemmer kanskje litt at det er en pasient med, sier hun til Khrono.

Maja Elisabeth Mikkelsen er leder av Norsk medisinstudentforening
Maja Elisabeth Mikkelsen er leder av Norsk medisinstudentforening

Hun mener at det Nortvedt tar opp må tas på alvor.

— Jeg syns medisinstudiet har blitt bedre de siste årene, ved at det har blitt større fokus på lege-pasient-forholdet og kommunikasjon. Dessuten har det blitt en større likevekt mellom lege og pasient, enn hva som var tilfelle for 30-40 år siden. Legen har selvfølgelig fortsatt mye makt, men studiet har gått i en sunn retning, der pasientens ønsker og følelser blir mer ivaretatt, sier hun.

— Som medisinstudent er det kanskje ikke så lett å si ifra hvis en veileder går over streken?

— Ja, det er sant, jeg skjønner hva du mener. Jeg tror det er et reelt problem. Det er viktig at man får et slikt forhold til veileder at det går greit å si ifra direkte, men dette bør få et større fokus. Jeg vil tro at man i dag kan si ifra til årsleder på sitt kull, men mange er nok ikke klar over at det går an, sier hun.

Powered by Labrador CMS