Studenter på profesjonsfag er de minst fornøyde. Men det finnes unntak der også

I Studiebarometeret blir studenter på andre året på bachelor og master stilt en rekke spørsmål, deriblant om alt i alt hvor fornøyd de er med utdanningen de går på.

Resultatene som ble lagt fram tidligere i år viser at sykepleiestudentene er de tredje minst fornøyde studentene, målt etter utdanningsområder.

Sykepleiestudentenes karakter er 3,6 der studentene svarer på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Studentene blir spurt hvordan de alt i alt er fornøyd med utdanningen sin. Grunnskolelærerstudentene er minst fornøyd, disse utdanningene oppnår i snitt 3,4, mens lektorutdanningene følger deretter med en skår på 3,5.

Gjennomsnittet for hele landet, alle utdanninger, er 3,8, en liten nedgang fra de siste årene der resultatet har ligget på 4 og 4,1.

Lovisenberg: De mest fornøyde

Landets aller mest fornøyde sykepleiestudenter finner vi ved det desentrale sykepleietilbudet ved Universitetet i Agder og ved Lovisenberg diakonale Høgskole (LDH).

Det er ikke første gang Lovisenberg presterer høyt på fornøydhet. Skåren de fikk i Studiebarometeret var 4,3, godt over snittet for landets sykepleiestudenter.

Maria Tjønnfjord er konstituert instituttleder ved sykepleieutdanningen ved Lovisenberg. Hun trekker fram at de har et godt renommé og har dyktige og motiverte studenter.

— Studentenes egen motivasjon er det aller viktigste, og vi må være så ærlige at vi starter der når vi skal forklare hvorfor vi år etter år får så gode tilbakemeldinger fra studentene, sier Tjønnfjord til Khrono.

Hun legger til at det hun tror et viktig moment er at de er en relativt liten utdanningsinstitusjon, selv om de med sine totalt (alle år medregnet) 720 bachelorstudenter, er blant de større sykepleieutdanningene.

Hun peker på at de små forholdene gjør at studenter og ansatte ofte møtes i ganger, korridorer og i kantina.

— Det er et godt samarbeid mellom fagavdelingen og avdelinger med studieadministrative funksjoner. Det gir muligheter for raske løsninger hvis det skulle oppstå utfordringer for studentene, sier Tjønnfjord.

— Det ikke bare studentene våre som er dyktige, vi har også en kompetent stab, med lærere med klinisk kompetanse. I tillegg har vi høy grad av ansatte med forskningskompetanse og pedagogisk kompetanse. Disse bidrar i undervisningen gjennom hele bachelorprogrammet og er en strek bidragsyter til videreutvikling av programmet.

Ny studieplan

Da Rethos (nye krav til utdanningene innen helsefag) ble innført høsten 2020 gjorde Lovisenberg en rekke endringer for bachelorutdanningen.

De ansatte er ikke lenger organisert i årsenheter, men er organisert slik at de følger studentene i ulike emner gjennom hele bachelorprogrammet.

— For å styrke fokuset på praksis er studielederområdene delt mellom teoretiske emner og praksisemner, og på samme måte gjennomgående gjennom hele programmet og ikke knyttet til årsenheter, forteller Tjønnfjord.

De har også valgt å dele opp undervisningen i blokker slik at studentene bare har ett emne av gangen og dermed aldri har parallelle eksamener.

— Vi har et program som lar studentene bygge sin kompetanse stein for stein der det gjør en ting av gangen. Vi konkretiserer læringsutbytter slik at både studenter, lærere og veiledere forstår hva som forventes av studenten. I tillegg har vi valgt å legge bacheloroppgaven til femte og ikke sjette semester. Det siste semesteret er viet til praksis og praksisrelevant undervisning, forteller Tjønnfjord.

Hun legger til at alle praksisperioder starter med to ukers prekliniske studier på skolen hvor læringsaktiviteter veksler mellom teoretisk undervisning, klinisk læringslab og simulering.

— Vi har også et godt tilbud knyttet til studentmobilitet og utvikler tilbud for å sende studenter på utveksling både i 2. og 3. studieår. Blant annet har vi tilbud med utveksling i Tanzania, et samarbeid vi har bygd opp over lang tid. Vi vet at det er populært for mange av våre studenter, sier Tjønnfjord.

Tjønnfjord har mange andre momenter som hun tror er viktige brikker med tanke på å bygge et miljø som skaper fornøyde og flinke studenter.

— Det finnes ingen raske løsninger. Det handler om å skape et helhetlig undervisnings- og forskningsmiljø, der både studenter og ansatte trives og kan utvikles. Vi er glade for det vi har oppnådd, og deler gjerne våre erfaringer med andre, sier Tjønnfjord.

Sandvika: Utbygging skaper trøbbel

Elisabeth Jeppesen er dekan for Fakultet for helsefag, ved VID vitenskapelige høgskole. Sykepleiestudentene til VID i Sandvika var de minst fornøyde sykepleiestudentene i Studiebarometeret.

VIDs utdanningstilbud for sykepleiestudenter i Sandnessjøen og Bergen skårer over snittet med sine 3,8 i resultat på begge utdanninger, mens VIDs tilbud i Oslo får 3,5.

— VID startet opp sine studietilbud i sykepleie og vernepleie i Sandvika høsten 2021 i flotte lokaler i det som heter Kunnskapssenteret i Sandvika. Dessverre for oss var det omtrent samtidig med at man startet et enormt byggeprosjekt i Sandvika sentrum, nærmest vegg i vegg med kunnskapssenteret, forteller Jeppesen.

Bråket fra riving, sprengning og pigging var høsten 2022 så intens at man prøvde å flytte undervisningen lenger unna selve byggingen, men der slet man med å få på plass IT-løsningene som trengs.

— For sykepleiestudentene har vi endt opp med å flytte en del av undervisningen til Oslo, de er jo også mye i praksis. Samtidig må jeg legge vekt på at vi er i god dialog med Bærum kommune for å finne gode løsninger for våre Sandvika-studenter, sier Jeppesen.

Hun trekker fram at Bærum kommune er en svært viktig samarbeidspartner og de er en profesjonell og god leverandør av praksisplasser for studentene.

— Vi har god dialog med studentene våre, og var godt klar over at de ikke var fornøyd med forholdene. Men det er hardt å se tallene likevel. Jeg vil understreke at vi tar tilbakemeldingene på det største alvor. Fra høsten av tar vi opp tredje kull i Sandvika, det betyr også at vi blir flere studenter, noe som seg selv vil være positivt for studiemiljøet, og så har vi stor tro på at vi kan komme tilbake til Kunnskapssenteret og at studiemiljøet fra høsten av vil bli mye bedre, understreker Jeppesen.

Fornøyde også i Levanger

Ved Nord universitet har de sykepleierutdanning på fem ulike studiesteder. Det er Vesterålen, Bodø, Levanger, Mo i Rana og Namsos.

Sykepleiestudentene ved Nord universitet svarer litt ulikt i Studiebarometeret, men i Levanger har vi landets nestmest fornøyde studenter. De gir skåren 4,2 til helheten i sin utdanning. I Vesterålen er de ikke fullt så fornøyde der er skåren 3,0, mens for de tre andre utdanningene er det for få studenter eller for få som har svart til at Nokut presenterer helhetsskåren.

Ranveig Rotmo er assisterende faggruppeleder ved utdanningen i Levanger. Hun understreker at Nord universitet har bygd det opp slik at studentene på alle de ulike studiestedene har de samme emner, innhold og pensum, selv om undervisningen kan være lagt opp litt forskjellig.

— Vi har engasjerte studenter i Levanger. Jeg tror vi er flinke til å møte dem fra dag en når de starter i utdanningen og vi at vi gir god informasjon tidlig til alle studentene om ulike forhold som er viktig for dem, forteller Rotmo.

Hun legger også vekt på at forberedelser til praksis er vektlagt ved Nord universitet og at de som regel har et svært godt samarbeid mellom utdanningen og praksisstedet, et samarbeid som kommer studentene til gode.

— Når man noen ganger opplever en dårlig skår, slik som Vesterålen nå, så kan det være helt spesielle forhold lokalt som gjorde utslag akkurat denne høsten da andreårsstudentene besvarte spørsmålene, sier Rotmo.

Rotmo forteller ta de ved Nord universitet har mange engasjerte forelesere, og at yngre krefter i staben sørger for at man også prøver ut nye undervisningsmetoder.

— Også gjennom dette tror jeg studentene opplever at undervisningen er relevant og at vi treffer dem på en god måte, sier Rotmo.

Disse spørsmålene får best skår

I en spesialrapport fra Nokut kommer det fram at sykepleiestudentene generelt er minst fornøyd på området som er kalt tilbakemelding og veiledning. Her gir de i snitt en skår på 3,1.

Der de er mest fornøyd med er det som blir kalt vurderingsformer og eget engasjement, her gir studentene i snitt en skår på 3,7.

Følgende fire spørsmål får bests kår av sykepleiestudentene: «Har krevd forståelse og resonnement» får 4. Følgende tre spørsmål skårer 3,8: «Jeg er motivert for studieinnsats, jeg opplever at studieinnsatsen min er høy og jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet.»

På disse to spørsmålene svarer studentene i snitt mest negativt, 2,7: «Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet og I hvilken grad opplever du at studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet?»

På noen spørsmål skiller sykepleiestudentene seg fra andre studenter, i snitt. På spørsmålet «Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet», gir sykepleiestudentene i snitt en skår på 0,5 mer enn snittet for alle studenter.

På spørsmålet «Tilgjengeligheten på informasjon om studieprogrammet», svarer sykepleiestudentene 0,4 poeng dårligere enn snittet for alle studenter.

Endringslogg, 15.04.2023, kl. 12.24:

Oppdatert med korrekt tabell, ved en inkurie var flere tilbud utelatt i tabellen som først ble publisert. Nå er alt på plass.