NSO feirer: 80 år i studentenes tjeneste

En regnfull høstkveld i Bergen i 1936 var studenter fra Ås, Trondheim, Oslo og Bergen samlet for å stifte den nasjonale studentbevegelsen. Dette markerte starten på det som i dag har blitt et 80 år langt eventyr.

I dag representerer Norsk studentorganisasjon (NSO) 33 medlemslag. Studentene er en stor gruppe som har spilt en minst like stor rolle i å forme samfunnet – spesielt når vi har stått samlet.

Etter første verdenskrig begynte man forsøk med nasjonale studentsamlinger, men det var først i 1936, med stiftelsen av Norsk studentsamband (NSS) at en nasjonal studentstemme for alvor ble etablert.

Studentbevegelsen har opp igjennom årene fremmet mang en sak og mangt et krav for å forbedre hverdagen og studietilværelsen for studenter i Norge. Det første virkelig store gjennomslaget kom for NSS i 1939 med studentsamskipsnadsloven, en viktig seier for studentvelferd og studentmedvirkning.

Så kom andre verdenskrig, da 1200 studenter ble satt bak lås og slå, sammen med en rekke ansatte og politisk aktive. Men krigen satt ikke stopper for engasjement eller drømmen om tilgang til høyere utdanning for alle. I etterkrigstiden var både studentbevegelsen, arbeiderbevegelse, samskipnad(er) og politiske partier samstemte om ønsket om å etablere Lånekassen.

Før krigen hadde vi rundt tre tusen studenter i Norge og utdanning var forbeholdt en elite. Opprettelsen av Lånekassen gjorde det mulig for titusenvis å ta høyere utdanning.

På samme måte som samfunnet har utviklet seg har også studentenes behov gjort det samme. I en verden som stadig blir mer globalisert så studentene i 1956 behovet for en egen organisasjon som kunne ta seg av utvekslingsstudentenes interesser, det vi dag kjenner som ANSA så dagens lys.

Da ANSA ble opprettet var det langt fra nok studieplasser i Norge. ANSA og NSS slo seg i 1964 sammen til NSU, men denne lykken var kortvarig; allerede i 1968 ble det, i motsetning til i dagens universitets- og høgskolesektor, fisjon.

Vi som studenter har benyttet mange måter for å få frem budskapet vårt, fra flyveblader til teltleir, fra debatter til opprør. Høsten 1993, under slagordet «Hernes må fjernes», krevde studentbevegelsen at daværende kunnskapsminister Gudmund Hernes måtte fratre sin stilling.

Kravene den gang var bedre studentvelferd og protester mot effektiviseringskrav. Det var bred oppslutning om opprøret, på tvers av politiske overbevisninger, og det hele kulminerte i 15.000 studenter som demonstrerte utenfor Stortinget.

I perioden 1996-1999 kom det som kanskje var et tegn på hva vi hadde i vente; studentorganisasjonene tilknyttet høgskolene ble gjennom en superfusjon til Studentenes Landsforbund (STL), noe som gjorde dem til den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge.

Opp gjennom vår 80 år lange historie har studentbevegelsen opplevd både opp- og nedturer. De siste årene, kanskje spesielt etter sammenslåingen av NSU og StL (2010), har vi kommet enda lengre. Vi har fått gjennomslag for 11 måneders studiestøtte og historiske satsninger på studentboliger. Studentenes krav kommer til å stå en del år til, og hva som blir det neste store er det bare fremtiden som vil vise.

I dag skal vi studenter gå med hodet hevet og tenke på alle som kom før oss og som har lagt grunnlaget for den studiehverdagen vi har i dag. Det er i dag vi skal feire mine, dine, våre og deres små og store seire.

Studentbevegelsen har stått på kravene i 80 år, og de som tror at vi nærmer oss mette må tenke om igjen. Vi kommer til å fortsette å kjempe for studenters rettigheter og drømmen om heltidsstudenten. Vi er så definitivt kommet for å bli.

Gratulerer med dagen!