Hver fjerde bachelor-student dropper helt ut

En ny rapport har sett på bevegelsene til litt over 30.000 studenter som begynte på bachelorutdanning i 2010, og fulgt dem fram til 2015. Den viser at 23,8 prosent av dem hverken fullførte en grad eller hadde begynt ved en annen institusjon fem år etter.

Analysen av studentflyt og -frafall er utarbeidet av ideas2evidence på oppdrag fra Universitetet i Bergen (UiB). Den viser studentmobilitet i sektoren generelt og tallene for de fire største universitetene: Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT).

I hovedsak er det en mindre andel som faller fra ved BOTT-universitetene enn i sektoren sett under ett. Ved de fire største universitetene er det 21,7 prosent av studentene som slutter ved det opprinnelige lærestedet og som ikke fullfører en grad eller er semesterregistrert ved en annen institusjon.

Analysen har hentet tallene fra Norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH).

Studerer lenger ved BOTT

Analysen viser på den andre siden at av studentene som begynte ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU eller UiT Norges arktiske universitet, så var det en større andel som ikke hadde fullført en grad etter fem år enn i sektoren generelt. 36,4 i sektoren mot 41,4 prosent ved BOTT-institusjonene. 

En viktig forskjell er at i sektoren er det en større andel av de som ikke fullførte bachelorgraden som har falt fra, mens ved BOTT-universitetene er 19,7 prosent av studentene som begynte på bachelorutdanning i 2010 fremdeles studenter i 2015. 

Analysen har bare sett på de som begynte på en bachelorutdanning og som fullførte denne. Dersom en student fullførte bacheloren og gikk videre til master, vil studenten falle inn under kategorien «fullført grad», og ikke «fortsatt student».

NSO overrasket

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats Johansen Beldo, er overrasket over at frafallet fra sektoren var så høyt.

— Det er overraskende at nesten en fjerdedel av studentene dropper ut, sier han til Khrono.

(Foto: Ketil Blom Haugstulen)

Han peker likevel på at det er positivt at tallene nå finnes.

— Vi har visst at frafallet var høyt, men hvor mange som sluttet på en institusjon, men begynte på en annen, det har vi ikke hatt god oversikt over før, forteller Beldo, og fortsetter:

— Det kan bidra til at man kan utarbeide konkrete tiltak.

Tidligere har man basert andelen som faller fra et studium, men ikke slutter i høyere utdanning, på beregninger. I tilstandsrapporten for høyere utdanning fra 2016 regnet man med at omlag 20 prosent av studentene var sektorfrafalte.

Han nevner flere tiltak studentene har tro på:

— Det viktigste er læringsmiljø, både fysisk og psykisk. Det har mye å si hvordan institusjonen legger til rette for oppfølging og at studentene blir inkludert i det akademiske fellesskapet. Der har regjeringen ansvaret for å bevilge penger slik at institusjonene kan følge opp tiltakene fra kvalitetsmeldingen, sier studentlederen.

NTNU lavest sektorfrafall

Studentene som begynte på et bachelorstudium ved NTNU hadde best sjanse til å ikke droppe ut. Universitetet har nemlig den laveste andelen sektorfrafalte studenter av de største universitetene med 16,3 prosent, og også mye lavere enn sektoren som helhet. 

Nesten av tredjedel av studentene som startet ved NTNU byttet til en annen institusjon i løpet av studieløpet sitt, viser rapporten. 

Studentene i analysen er kun de som begynte på en bachelorutdanning, ikke årsstudium eller femårige masterprogrammer. Forfatterne presiserer at det særlig påvirker NTNU i stor grad, ettersom de fleste av de ingeniørrettede fagene er femårige.

UiB best på gjennomføring

Av de største universitetene er det UiB som har størst andel som fullfører graden i løpet av de fem årene analysen tar for seg, nemlig 63,2 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn ellers i sektoren, men 4,2 prosentpoeng høyere enn snittet for BOTT.

I Bergen har de også lavere frafall enn i sektoren generelt: 17,7 prosent mot de ovennevnte 23,8. 

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

Oddrun Samdal (bildet over), viserektor for utdanning ved UiB, sier hun er glad for at universitetet scorer høyt, men mener at også de har en jobb å gjøre:

— Selv om frafallstallene for UiB er bedre enn for sektoren samlet, må også vi se både på rekrutteringsarbeidet og studietilbudet vårt. Rapporten understreker behovet for tett oppfølging, både i form av karrierereveiledning, praksis i utdanningen, mentor-oppfølging og gode sosiale støttestrukturer. Dette er spesielt viktig tidlig i studieløpet, da det meste av frafallet skjer, sier Samdal i en pressemelding fra UiB.

Bytter institusjon

De aller fleste av studentene som startet utdanningen ved et universitet, 77,5 prosent av dem, blir ved den institusjonen de startet utdanningen hos. Rundt halvparten av studentene fullfører en grad i løpet av fem år, ved den institusjonen de begynte på.

Analysen viser også at 15,6 prosent av studentene som begynner ved et universitet bytter til en statlig eller vitenskapelig høgskole. Samtidig er det bare 5,2 prosent av de som begynte ved en høgskole som byttet til et universitet. 

Nesten 6000 studenter er kategorisert som sektorfrafalt, uten å ha byttet institusjon underveis i studieløpet. I snitt tilegnet de seg 61 studiepoeng, tilsvarende omtrent to vanlige semestre, som hver seg gir 30 studiepoeng. De studentene som regnes som sektorfrafalt, men som byttet institusjon først tok i snitt 32 studiepoeng.