Student med egen «hybil»

Publisert - Sist oppdatert

Mens det ganske student-Norge er misfornøyde med de mener er løftebrudd fra regjeringen på studentboliger i statsbudsjettet, bygget Jette Graaner sin egen kjørbare bolig.

— Det tok litt tid å venne seg til, sier Jette Graaner (28), student på tredjeåret produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Det er mange nye lyder, og så er det jo litt som å ellers flytte inn i en ny leilighet - man må jo finne seg til rette.

Sterke reaksjoner på for få studentboliger

Torsdag la regjeringen farm sitt forslag til statsbudsjett. Og de fikk umiddelbart negative reaksjoner fra en rekke studentledere. De foreslår nemlig å bygge 2200 nye studentboliger, 300 færre enn studentene fleste hadde forventet seg.

— Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall studentboliger. I stedet foreslås det færre enn i fjor. Ved studiestart stod over 12.000 studenter i kø for å få studentbolig. Vi ber nå Stortinget om å øke investeringene og gi studentsamskipnadene mulighet til å bygge 3000 boliger i året som kommer, sier Norsk studentorganisasjons leder, Mats Johansen Beldo.

Jeg er overrasket over hvor bra det går, egentlig. Jeg jobber hele dagen på skolen, og så er det jo som å gå inn på rommet mitt etterpå.

Jette Graaner
Student i produktdesign

Vi hadde forventet mer fra partier som har program-festet å øke antall student-boliger. I stedet foreslås det færre enn i fjor.

Mats Johansen Beldo
Leder, Norsk studentorganisasjon

Jette Graaner bekymrer seg ikke så mye for boligsituasjonen, hun har skapt seg sin egen løsning som koster henne 700 kroner i måneden.

Måtte testes ut

Graaner bor vanligvis i gamlebyen i Oslo, men etter å ha sett det enkle bilboerlivet mens hun jobbet i Lofoten i sommer, bestemte hun seg for at det måtte testes: To ukers jobbing og hennes 1998 Ford Transit ble konvertert til en bitteliten hybel.

Khrono treffer henne på parkeringsplassen utenfor HiOA på Kjeller, og tar henne på fersken mens hun rer opp sengen for anledningen. Nå har hun bodd i bilen i 10 dager.

— Har du hatt innflyttingsfest enda?

— Jada, men da var vel flesteparten utenfor bilen, sier hun, og mener at det nok er plass til en tre-fire gjester inne hos henne.

Bor for 700 i måneden

Bilen kostet 30.000, og diverse innredning har kostet omlag 5000. Men neste gang vil hun nok bruke litt mer tid på å bygge den.

— Det har vært viktig for meg å gjøre den til et hjem, sier hun, og peker på dørmatte, en plante og en kommode.

— Men jeg føler at den bærer litt preg av å ha blitt til på to uker, sier hun, og ber fotografen ikke ta bilder av det manglende listverket.

Hun anslår at hun fra nå av vil ha cirka 700 kroner i bokostnader i måneden.

Det verste?

Forutsetningen for å kunne bo slik som dette er å ha tilgang på noen fasiliteter utenom.

— Det er mange dusjer inne på høgskolen, og det går greit å planlegge do-besøk før skolen stenger, sier hun, og legger til at hun jo er tilhenger av å få døgnåpent campus.

Hun har fortsatt ikke har noen løsning på klesvask.

— Jeg tenker jeg får høre med renhold om jeg kan låne en vaskemaskin. Det er mange venner jeg kunne spurt, men jeg vil liksom få dette til på egenhånd.

— Hva er det verste ved å bo i en bil?

— Det må være å våkne om morgenen kjempetissetrengt, og så vite at jeg må kle på meg og pakke sammen bilen før jeg kan gå på do, forteller hun, og legger til:

— Jeg er overrasket over hvor bra det går, egentlig. Jeg jobber hele dagen på skolen, og så er det jo som å gå inn på rommet mitt etterpå.

Hun ser gjerne at flere følger henne.

— Det hadde jo vært hyggelig med litt selskap her på parkeringsplassen.

Graaner forteller at hun vet om at folk bor i bilkollektiv, men har ikke klart å finne det selv.

— Har du fått negative tilbakemeldinger på dette prosjektet?

— Nei, det eneste er pappa som har vært skeptisk. Ellers er det bare noen som er redd for at jeg skal fryse.

Ikke bare NSO som er misfornøyd

Fremskrittspartiet gikk til valg på å «øke utbyggingstakten av studentboliger» og Høyre å «øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press».

Parlamentsleder Jens Lægreid og rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo er misfornøyde med at regjeringen ikke prioriterer studentboliger i statsbudsjettet.

— 12.000 studenter stod uten bolig ved semesterstart 2017. Regjerings- og samarbeidspartene gikk til valg på å øke utbyggingen av studentboliger, dette innfris ikke i statsbudsjettet slik det foreligger, sier Jens Lægreid i en pressemelding.

(Foto: Ketil Blom Haugstulen)

— Vi er fornøyde med at regjeringen fortsetter opptrappingen til elleve måneders studiestøtte, men vil jobbe for at det endelige statsbudsjettet legger opp til at det bygges flere studentboliger, sier Svein Stølen i samme pressemelding.

Parlamentet ved UiO mener budsjettforslaget gjør at studentenes hovedfokus blir å jobbe for mat på bordet og tak over hodet.

— Konsekvensene av dette er at studiene blir redusert til en fritidssyssel, sier Lægreid.

Vinning opp i spinning

Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er i sin pressemelding skuffet over regjeringen og nedgangen på 300 studentboliger i forhold til 2017.

Leder av Studenttinget på Vestlandet, Jonas Oliver Hui Dahl, mener at satsningen på studentboliger ikke er god nok.

— Det er vanskeligere å realisere heltidsstudenten når studentene ikke får studentbolig, og må jobbe for å finansiere bolig på det private leiemarkedet. En trygg og god plass å bo er viktig for alle studenter, spesielt i Bergen der presset på boligmarkedet er stort, sier han.

(Foto: Øyvind Hatland)

Dahl påpeker at HVL har en stor andel studenter som jobber ved siden av studiene, og mener at antallet boliger ikke er forenlig med utdanningenes krav til oppmøte og faglig deltakelse i undervisningen.

— Det er flott at opptrappingen til 11 måneders studiestøtte fortsetter, men så lenge studentene ikke har tilgang på rimelige boliger vil vinningen gå opp i spinningen da de må bruke de ekstra midlene på husleie, avslutter Dahl.

Fakta

Studentboliger i partienes programmer

Partienes omtale av studentboliger i respektive partiprogrammer.

Høyre:

  • Øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press. 
  • Gjøre studentboliger om til et eget arealformål i plan- og bygningsloven. 

Fremskrittspartiet:

  • La private bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene.
  • Innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger.
  • Øke utbyggingstakten av studentboliger.
  • Etablere finansieringsordning for bygging av elevhybler etter samme modell som studentboliger.

Arbeiderpartiet:

  • Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.

Miljøpartiet De Grønne:

  • Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket.

Rødt:

  • Kommunene skal stille tomter tilgjengelig, helst gratis eller til en rimelig pris for studentsamskipnadene. 
  • Kommunene må bidra til at regulering til studentboligbygging kan skje raskt og effektivt, og sikre at kostnadene for utbygging av infrastrukturen ved bygging av boligene ikke overføres på studentskipnadene (som veier, gang- og sykkelveier og velferdstjenester). 
  • Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel. 
  • Studentboliger må være rimelige å leie slik at de presser prisene i det private markedet ned og ikke opp.

Senterpartiet:

  • Bygge 3000 nye studentboliger årlig til målet om 20 prosent dekningsgrad er nådd.

SV:

  • Bygge flere og billigere studentboliger uten å fire på kvaliteten.
  • Det skal bygges minimum 4000 nye studentboliger i året. 
  • Mål om nasjonal dekningsgrad på minimum 20 prosent, og at minimum 50 prosent av byggekostnadene skal finansieres av staten.

Venstre:

  • Heve kostnadsrammen for studentboliger.
  • At det skal bygges minimum 3000 studentboliger årlig, og at tilskuddet til nye boligenheter skal økes.
  • Gi studentsamskipnadene støtte til kjøp av eksisterende bygg for bruk og ombygging til studentboliger.
  • Sørge for at studentboliger blir et eget reguleringsformål i plan- og bygningsloven.

Krf:

  • Gi studentsamskipnadene tilskudd til 3 000 nye studentboliger i året. 
  • Øke tilskuddsrammen til bygging av studentboliger til minst 50 prosent av en kostnadsramme på 850 000 i de store byene og 750 000 ellers.