Her er eksamen der 3 av 4 strøk

Kjipe oppgaveformuleringer

Både studenter og lærerkrefter har reagert på oppgavesettet studentene fikk. Kritikken retter seg ikke så mye mot vanskelighetsgraden, men at det var mange oppgaver og at spørsmålsstillingene var litt «kjipe».

— Jeg er egentlig overrasket over at jeg strøk, for jeg syntes i grunnen etter eksamen at det gikk ganske bra, sa Carl Eyde (20) til Khrono i går etter at resultatene var klare mandag 8. august.

Utdanningsdirektoratet vil ikke svare

Det er Utdanningsdirektoratet som har laget eksamensoppgavene. Khrono har prøvd å få de ansvarlige for eksamensoppgavene i tale i dag, uten å lykkes. 

Vi ønsket å spørre om oppgavemengden, spørsmålsstillingene og om oppgavesettet traff riktig med tanke på gruppen som var oppe til eksamen. Vi får følgende svar på epost fra avdelingsdirektør Sissel Skillinghaug (bildet):

«Prøven er utarbeidet som en ordinær eksamen, men hvor studentene består dersom de viser kompetanse tilsvarende minst karakteren fire. Til denne prøven gis det ikke andre karakterer enn bestått/ ikke –bestått. Og nei, vi prøver ikke å lure noen, men forsøker å legge til rette for at studentene skulle få vise kompetansen sin.»

Eyde (bildet under) tok sin eksamen på Høgskolen i Oslo og Akershus og han forteller at de fleste han snakket med etter eksamen var sikre på å stryke. 

— Det var ikke først og fremst fordi oppgavene var vanskelige, men fordi det var så mange oppgaver som skulle løses på fem timer. Jeg bruker vanligvis å bli ferdig på eksamen i god tid, men her var det mange oppgaver som var kjipt formulert så du måtte bruke mye tid på å forstå hva det var de faktisk spurte etter, sier han til Khrono. 

Eksamensoppgavene må vurderes

Eyde fikk støtte blant annet fra studieleder på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Vibeke Bjarnø, i går. Hun mener også at oppgavesettet må vurderes. Allerede før resultatene var offentlige trakk Bjarnø fram for Khrono at selv om kanskje vanskelighetsgraden på eksamen så grei ut, så var oppgavesettet meget omfattende.

— Etter en rask titt ser det for meg ut til å være nokså omfattende på tilgjengelig tid, spesielt når det gjelder del 1. Når eksamen er todelt, går det også en del tid til å få levert inn første del før en kan finne fram det en skal bruke og komme i gang med neste del. Årets erfaring viser at her må det gjøres noen endringer hvis tiltaket blir gjeldende også neste sommer.

Bjarnø sier at man spesielt må se på om oppgavesettet var egnet til å måle om 3-er studenter hadde klart å heve seg til en 4-er.

— Det var jo nå en mer homogen gruppe som tok eksamen denne gang. Normalt lager man jo oppgaver for å skille fra topp til bunn. Denne eksamen skulle vurdere om studentene hadde et 4-nivå. var oppgavene egnet til det, spør Bjarnø, og spør i tillegg om det var for mange oppgaver mynta mot et 5-er og 6-er nivå.

— Sløsing med penger og menneskers tid

Som andre nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget har Anne Tingelstad Wøien (bildet under) og Senterpartiet hele veien vært kritiske til regjeringens heving av karakterkravet fra 3 til 4 i matematikk for å bli grunnskolelærer.

(Foto: Senterpartiet)

— Vi mener vi går glipp av mange potensielt gode lærere ved å gjøre dette grepet. Det er etter vår mening sløsing med både penger og unge menneskers tid og ressurser. Vi risikerer faktisk å tape mer enn vi vinner. Det bør være viktigere hvilken karakter studentene har i matematikk når de går ut av lærerutdanninga enn hva de har når de kommer inn, uttaler Wøien, og hun legger til:

— I stedet velger regjeringen å legge lista så høyt at vi går glipp av mange potensielt gode lærer som aldri har tenkt å bli mattelærere. Det er også uvisst om matematikken på forkurset fra videregående skole er relevant for å undervise i 1 til 7 klasse.

— Sløsing med ressurser

Wøien mener også det er relevant å spørre om man øker den faktiske kunnskapen i matematikk som vil ha betydning for undervisningen gjennom et fire ukers forkurs en sommer.

— På toppen av dette har regjeringen underkjent grunnutdanningen til over 30000 lærere som de nå bruker store ressurser på for at de skal få riktig antall studiepoeng selv om de har mange års erfaring fra skoleverket. Det er nok å minne om at medieyndlingen og «superlæreren» Håvard Tjora ikke er kvalifisert som lærer med sin utdanning, sier Wøien og hun avslutter med:

— Regjeringen er ivrige etter å øke kvaliteten i skolen, men i sin iver glemmer de dessverre å bruke hodet og sløser med både penger og menneskelige ressurser.