Har hatt 31 saker på snaue tre måneder

Etter to og en halv måned har Anita Tøien Johansen, det nytilsatte studentombudet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hatt 31 saker på bordet.

Det er 10 flere enn Universitetet i Oslo (UiO)hadde på samme tidspunkt etter innføring av studentombud der. Universitetet i Oslo dro igang ordningen for to år siden.

— Jeg tror ikke tilstanden er verre på HiOA, men studentene har for eksempel mye praksis og dét har noe å si, sier Johansen. Hun er jurist, tidligere leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og jobbet i Utdanningsdirektoratet til hun fikk stillingen som studentombud på HiOA.

Anita Tøien Johansen startet i jobben som studentombud 1. januar. Hun har nå hatt jobben i over tre måneder, Khrono intervjuet henne i midten av mars, etter 2,5 måned.

Lavterskel

Studentombudet er et lavterskeltilbud for studenter som har spørsmål om sine rettigheter som student. Stillingen ble opprettet i høst og hun tiltrådte i begynnelsen av januar.

Les også: Her er HiOAs studentombud

Sakene hittil har handlet om gjennomføring av eksamen, konteeksamen, sensur, fusk og tilrettelegging, gjennomføring av praksis, om psykososialt miljø, skikkethet, og behandling av personopplysninger.

Utvilsomt behov

Studentparlamentet var en av pådriverne for å få på plass et studentombud på høgskolen. De fortalte at de mottok mange henvendelser fra studenter i ulike vanskelige situasjoner, men at de manglet både kompetanse og tid til å behandle dem på en god måte. De trakk også fram at det i tillegg var en utfordring at de tillitsvalgte studentene blir byttet ut årlig og dermed ikke har den kontinuiteten som kreves i slike saker.

— Erfaringen fra UiO, som har hatt studentombud i to år nå, samt antallet saker som har kommet inn på HiOA så langt, viser at behovet for et studentombud absolutt er til stede, sier Johansen.

Hun forteller videre at studenter som har havnet i en vanskelig situasjon ofte mangler tillit til utdanningsinstitusjonen. I slike tilfeller er det en verdi i seg selv å kunne snakke med en person som har taushetsplikt og som kan gi uavhengige råd og bistand i saken.

Mange vedtak hver dag

— På en så stor institusjon, med så mange studenter og ansatte og så mange vedtak som blir fattet hver eneste dag så vil det oppstå feil og konflikter. Sånn er det bare. Men det man bør ønske og måles på er måten man håndterer disse situasjonene på, sier Johansen.

Etter hennes syn har studentombudet her en viktig rolle og skal se til at saker blir behandlet på riktig måte og etter det regelverket som gjelder. Ombudet skal også gjøre høgskolen oppmerksom på brudd dersom regelverk ikke blir fulgt.

— Min erfaring hittil er at de ansatte er glade for å få saklige og gode tilbakemeldinger på saksbehandlingsprosessene, og for at studentene har fått hjelp til å håndtere problemer etter de retningslinjer som gjelder, sier ombudet.

En spennende rolle

— Sitter du litt mellom barken og veden som studentombud?

— Studentombudet skal være en nøytral part og evne å se sakene fra begge sider. Være et slags bindeledd. Jeg tar ikke side i en sak og jeg er politisk nøytral. Det betyr at jeg bekrefter, men også avkrefter, om en feil har skjedd. Jeg skal ikke gi studenter falske forhåpninger, sier hun.

Johansen beskriver en rolle hun er svært bekvem med. Som utdannet jurist fra Universitetet i Bergen (UiB), med spesialisering innen konfliktmegling og konfliktteori, stortrives hun i en uavhengig og nøytral rolle.

— Det har vært veldig nyttig å kunne så mye om hvordan konflikter oppstår, og hvordan man kan løse dem på forskjellige stadier, sier hun.

Studentombudet står uavhengig fra både høgskolen og studentdemokratiet og har kun mandat ut i fra gjeldende lover og regler. Funksjonen er derfor direkte underlagt leder av internrevisjonen på HiOA.

Johansen framhever taushetsplikten og vil at studenter som tar kontakt skal føle seg trygge på å kunne snakke om hva det skal være, og at det er studenten selv som bestemmer hva som gjøres videre.

Verden rundt

Norge er det man kan kalle sen på studentombudsfronten. Anita Tøien Johansen har nå meldt seg inn i European Network for Ombudsmen in Higher Education og forteller at det også finnes et internasjonalt nettverk, International Ombudsman Assosiation, med base i USA. Førstnevnte ble etablert allerede i 2002.

— Ved The University of Texas at Austin, hvor vår nye rektor Curt Rice tok doktorgraden, har de et helt kontor med studentombud, sier hun.

Anita Tøien Johansen og studentombudet på UiO, Marianne Høva Rustberggard, møtes ofte for å diskutere felles problemstillinger. Hun forteller at samarbeid både i Norge og utenfor er veldig nyttig for å manøvrere seg i et så spesielt arbeidsområde.

Forrige uke besøkte hun Høgskolen i Bergen for å fortelle om studentombud, da vedtok læringsmiljøutvalget at de også ønsker å opprette en slik stilling. I fjor vedtok universitetene i Tromsø og Bergen å også innføre ordningen.

Innom Bergen

Johansen er opprinnelig fra Nittedal, men reiste derfra for ti år siden. Først til folkehøgskole på Karmøy, deretter «soset» hun litt rundt i Oslo, før hun flyttet til Bergen og startet på jussen.

Med utgangspunkt i juristkoret Culpa snublet hun inn i en rekke verv og endte opp som leder for Studentparlamentet på UiB og nyutdannet jurist. Så ble det retur til Østlandet hvor hun fikk jobb som rådgiver i Tilsynsavdelingen i Utdanningsdirektoratet. En jobb og et arbeidsmiljø hun stortrivdes i.

— Men så ble det utlyst stilling som studentombud på HiOA. Det var en sånn greie som var helt perfekt for meg, jeg måtte bare søke, sier hun, tydelig tilfreds med jobben så langt.