mastergrad

Student fant Nord-Norges første viking-handelssted

En UiT-student har ifølge universitetet funnet fram til det første kjente handelsstedet fra 800-tallet som vi kjenner til i Nord-Norge.

I dette området på Sandtorv i Tjeldsund i Harstad kommune lå en relativt stor handelsplass i vikingtiden
I dette området på Sandtorv i Tjeldsund i Harstad kommune lå en relativt stor handelsplass i vikingtiden
Publisert

Ved hjelp av metallsøker, fant Tor-Ketil Krokmyrdal det første handelsstedet hittil kjent i Nord-Norge. Nå skifter Krokmyrdal yrke, og satser på arkeologien på fulltid, skriver UiT Norges arktiske universitet på sine hjemmesider.

— Jeg har alltid vært interessert i historie. Det har jeg nok etter bestefaren min, sier Tor-Ketil Krokmyrdal.

Grunnlaget for mastergraden som han nylig fullførte var blant annet at Krokmyrdal, gjennom interessen og hobbyen sin, hadde brukt metallsøker til å lete frem gjenstander som kan tilbakedateres til vikingtiden.

Mangeårig hobby

Funnene dannet utgangspunktet for at 52-åringen etter hvert begynte på et bachelorprogram i arkeologi ved UiT - Norges arktiske universitet, som i vår altså resulterte i en ferdigskrevet masteroppgave.

Her står Tor-Ketil Krokmyrdal med beviset på at han har en mastergrad i arkeologi.
Her står Tor-Ketil Krokmyrdal med beviset på at han har en mastergrad i arkeologi.

Gjennom masteroppgaven påviser Krokmyrdal at det på Sandtorg i Tjeldsund i Harstad kommune lå en relativt stor handelsplass i vikingtiden. Ettersom flere av gjenstandene han har funnet stammer helt tilbake fra 800-tallet, er Sandtorg det første handelsstedet man kjenner til i Nord-Norge.

— Metallsøking har vært en hobby i mange år, også før arbeidsulykken, sier Krokmyrdal til Khrono.

Arbeidsulykke

I 2013 havnet nemlig den da 45 år gamle skiftlederen i Post Nord i en alvorlig arbeidsulykke, som har satt spor Krokmyrdal aldri kommer til å bli kvitt.

Mot slutten av en stressende arbeidsdag gikk det galt da en pall falt ned fra en konteiner og smalt i bakken like ved der Krokmyrdal stod plassert. Smellet og gjenklangen i lokalet var såpass høyt at hørselen til den nyutdannede arkeologen aldri vil bli normal igjen.

— Jeg har sterkt redusert hørsel på det ene øret og er nesten døv på det andre. Det var som en eksplosjon, og etter ulykken kunne jeg ikke arbeidet i det samme miljøet lenger, forteller Krokmyrdal.

Arvet bestefarens interesse

Tor-Ketils bestefar, Trygve Krokmyrdal, skrev flere bøker om slektsforskning, samt lokalhistoriske artikler for tidsskriftet Håløygminne.

Kombinasjonen mellom den arvede interessen for slekt og lokalhistorie og metallsøkerhobbyen satte Kromyrdal på sporet av funnet på Sandtorg, som han nå har brukt de siste fem årene på å studere nærmere.

Her har det trolig vært full fres med handel og folkeliv under vikingtiden.
Her har det trolig vært full fres med handel og folkeliv under vikingtiden.

— Det begynte med at jeg leste noe som Oluf Rygh (arkeolog, stedsnavngransker og historiker på 1800-tallet, journ.anm) hadde skrevet om gårdsnavnet Sandtorg. Han nevnte i teksten at det kunne ha fått navnet sitt fordi det hadde vært en markedsplass der. Jeg diskuterte dette med fylkesarkeologen, som kunne fortelle meg at det ikke fantes arkeologiske spor som kunne tilsi at det faktisk hadde vært en markedsplass der annet enn en gårdshaug som vi jo har veldig mange av her i nord, forteller en engasjert Krokmyrdal.

Han fortsetter:

— Jeg forhørte meg litt med andre forskere, og startet å lete etter spor, som jeg altså fant.

Aldri for sent for utdanning

Da jobben som skiftleder i Post Nord ikke lenger var aktuell for Krokmyrdal som følge av hørselsskaden, valgte han å bruke mer tid på hobbyen.

— Hva var motivasjonen din for å starte på bachelorstudiet i arkeologi?

— Det første var jo tanken om at jeg måtte ha noe å gjøre på. Det var på sett og vis litt for tidlig å sette seg ned i sofaen. Og da tenkte jeg at jeg kunne begynne på en ny utdanning. Det er jo aldri for sent, sier Krokmyrdal.

Det er kjekt å gå nye veier. Så lenge man er motivert for å utrette noe, må man jo bare gjøre det. Når det er sagt, så er det selvsagt mye arbeid med det å ta en mastergrad og mye pensum man må sette seg inn i.

Tor-Ketil Krokmyrdal, arkeolog

Å starte på et femårig utdanningsløp som 47-åring, er ifølge en som har prøvd det ganske uproblematisk.

— Det er kjekt å gå nye veier. Så lenge man er motivert for å utrette noe, må man jo bare gjøre det. Når det er sagt, så er det selvsagt mye arbeid med det å ta en mastergrad og mye pensum man må sette seg inn i. Og det kommer i tillegg til det man arbeider mer konkret med, poengterer Krokmyrdal, som ikke avviser at han kommer til å satse på en doktorgrad hvis muligheten skulle dukke opp.

— Det er noe jeg vil vurdere sterkt. Men i første omgang gleder jeg meg til å jobbe som arkeolog, og jeg begynner allerede nå i sommer. Det blir fint å få litt mer graveerfaring, sier Krokmyrdal.

Han er ikke redd for å anbefale folk som kanskje mister jobben eller er permitterte som følge av koronakrisen å sjekke mulighetene for å utdanne seg, selv om de skulle være litt oppe i årene.

— Det er aldri for sent, avslutter Tor-Ketil Krokmyrdal.