Skolepenger kan gi bedre omfordeling

— Jeg har sett på rettferdighet på samfunnsnivå, ikke nødvendigvis på individnivå, sier Mats Kirkebirkeland, rådgiver i den liberale tankesmien Civita.

Mandag publiserte Kirkebirkeland et notat med tittelen «Er gratis høyere utdanning rettferdig?​».

«Studieavgift kan gi høyere kvalitet» og «Vi bør innføre studieavgift»​

— De som gjør det bra og jobber hardt på videregående fortjener selvsagt å komme inn. Og samfunnet tjener på det. Men i et ulikhetsperspektiv og hvordan vi best kan fordele samfunnets ressurser stiller jeg spørsmål ved om det er rettferdig å subsidiere studentenes høyere utdanning såpass mye, sier han, og legger til:

— Når det i hovedsak går til studenter der foreldrene har høyere utdanning.

• Se også: Hele notatet fra Civita

Voksende andel

Det Kirkebirkeland referer er Statistisk sentralbyrås statistikk om studenter i høyere utdanning, som viser at andelen studenter med foreldre som har høyere utdanning er høy og stigende.

— Men handler forslaget ditt om økt kvalitet eller bedre tilgang på høyere utdanning?

— Jeg har ikke gått inn på hva pengene skal brukes til, men notatet peker litt paradoksalt på at dersom målet er å forhindre at utdanning kun går i arv så er det ikke nødvendigvis i høyere utdanning vi burde bruke mest, sier han, og spør:

— Er det nå riktig å subsidiere høyere utdanning så mye når det finnes tiltak på lavere nivå som kan forbedre sosial mobilitet i samfunnet?

God ordning gjennom Lånekassen

Kirkebirkeland forventer at mange på politisk venstreside fort er kritiske når ting kommer fra Civita, men mener her at han i stor grad stiller spørsmål som like gjerne kunne kommet fra derfra.

— Jeg peker på at de mest velstående i samfunnet i større grad skal betale for godene de får.

Kirkebirkeland mener det er i den videregående skolen og tidlig barneskole problemene i utdanningssystemet er, og at det når det er så mange med sterk sosio-økonomisk bakgrunn i høyere utdanning er det rettferdig om de betaler litt mer.

— Og det vil jo være subsidierte lån man betaler ned gjennom et langt yrkesliv, sier han.

— Du er ikke redd for at dette kan gi enda lavere andel studenter med foreldre uten høyere utdanning?

— Jeg anerkjenner at potensielle studenter med lav sosio-økonomisk bakgrunn kan ha høyere låneaversjon, men det er et dilemma som betyr at en ikke må gjøre studieavgiften for høy. Lånekassen har gode ordninger og sikkerhetsmekanismer - gevinsten av å ta høyere utdanning er uansett stor, mener han, og legger til et forbehold:

— Så lenge man ikke bruker det på helt andre ting enn utdanning, men setter det inn på barnehage, grunnskole eller videregående, så gir det bedre avkastning enn å gi ganske vellykkede studenter helt gratis utdanning.