NSO-Beldo vil ha gratis pensum

På Kopinorseminaret i forrige uke møttes leder av Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, og OsloMet-rektor Curt Rice i en tanke om at gratis pensum kunne være en god idé i «verdens rikeste land».

OsloMet-rektor Curt Rice kalte først debatten hos Kopinor om gratis eller lavprispensum for et luksusproblem som nok var unik i verden, før han resonnerte videre:

— Men Norge har muligheten til å vise verden hva gratis utdanning betyr, og hva det har å si for den demokratiske utviklingen av et samfunn, sa Rice, og fortsatte:

— Dette er en spennende tolkning av gratisprinsippet, og noe som kun er mulig i et så rikt land som Norge, sa Rice.

— Hvorfor ikke ta denne muligheten?

I ettertid har ikke studentleder Beldo klart å legge tanken fra seg.

— Hva er gratisprinsippet? I Norge kan vi jobbe for at alt skal være gratis, sier han.

Beldo viser til at studentene allerede mener at tvunget kjøp av pensum er brukerbetaling, som da strider mot gratisprinsippet, og at alle læremidler utover pensum skal dekkes av institusjonene.

— Så gratis pensum er en naturlig fortsettelse på gratisprinsippet?

— Tanken er så spennende at jeg ikke klarer å la den ligge. Hvordan skal vi jobbe videre med dette om vi skal være et foregangsland - og hvorfor ikke ta denne muligheten når vi har den, spør han.

Mange tilnærminger

Beldo viser til at det er mange tilnærminger man kan ta for å gjøre studenttilværelsen billigere. Han nevner å øke stipendet, bygge flere studentboliger, eller innføre fast lavpris på pensum, og viser til at Henrik Asheim som kunnskapsminister sist høst konstaterte i UA at studenters kjøpekraft har vært «altfor lav altfor lenge».

Norsk studentorganisasjon har vedtatt politikk på å innføre fast lavpris på pensum for å få slutt på de tidvis store forskjellene i hva studenter må ut med for pensum.

— Og om jeg kunne velge den ultimate ordningen, så ville jeg gått bort fra pensum, og heller hatt obligatorisk litteratur og anbefalt litteratur, sier han til Khrono.

Pensum er for dyrt

Beldo viser til Universitetet i Bergen hvor man har gjort denne endringen, og i tillegg innført en kiosk-løsning hvor studentene kan kjøpe enkeltartikler og betale per side.​

— Det at man har gjort ting på én måte siden 90-tallet, betyr ikke at det er den beste måten å gjøre det på, sier studentlederen, og legger til:

— Konklusjonen i dag er at pensum er for dyrt.

Universitetsforlaget skeptisk

Forlagssjef Hege Gundersen i Universitetsforlaget synes ikke det er vanskelig å forstå at studentene ønsker å redusere utgiftene sine:

— Det har jeg stor forståelse for, sier hun, men fortsetter:

— Om forlagene skulle stå for et slikt kutt gjennom en makspris, så vil det bety et langt dårligere tilbud på norskspråklig oppdatert og relevant pensumlitteratur, og en reduksjon av det faglige nivået.

Gundersen forteller om en forretningsmodell med små marginer, og at det ikke er slik at forlagene sitter igjen med høy inntjening på en lærebok - at ambisjonen er at det skal gå litt i pluss over lang tid.

— Heller bedre studiefinansiering

— Jeg ville heller ha kjempet for bedre studiefinansiering, slik at studentene har råd til å investere i det som jo gir læring og kompetanse. I prinsippet er selve utdanningen gratis i Norge, og gode lærebøker er utrolig viktig for å lykkes med studiene. Jeg er dypt skeptisk til å innføre tiltak som reduserer den faglige kvaliteten på utdanningen.

En interessant problemstilling

Forlagsdirektør ​Eivind Bergem i Gyldendal Akademisk, forteller at problemstillingene rundt pensumpriser står på agendaen i Akademisk Utvalg, hvor han, Gundersen fra Universitetsforlaget, samt Cappelen Damm og Samlaget er representerte.

— Vi synes det er en viktig problemstilling å drøfte, og det er mange prinsipielle spørsmål vi tror det er viktig å ta tak i rundt dette, sier Bergem til Khrono.

— En ting er selve studentøkonomien, som ikke er knyttet til lærebøker, men hvor de inngår som en av mange utgifter studentene har. Et annet moment er studentenes valgfrihet. I dagens modell velger studenten selv hvilke lærebøker en vil kjøpe, og dette inngår i den kritiske grunntanken i akademia.

Gjerne dialog med studentene

Bergem forteller at de som forlag er opptatt av å ha de beste forfatterne og tilby fagfellevurderte utgivelser hvor en redaktør har vært inne og sikret godt språk og høy pedagogisk kvalitet.

— Men om regningen betales av utdanningsinstitusjonene eller studentene er jo en annen side av det. Det er en interessant problemstilling og jeg tror alle de akademiske forlagene vil ha en dialog med studentene om dette, sier han.

I 2009 gjennomførte den rødgrønne regjeringen en reform som førte til at alle landets elever på videregående skole nå har gratis skolebøker. Ordningen ble innført gradvis fra 2007-2009.