Fikk NSO med seg for kjønnsbalanse

Denne helgen reviderte landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) sin politiske plattform om mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitikk.

I en tidvis opphetet debatt ble det gjennomført tre prøvevoteringer for å se hva landsmøtet generelt mente om kjønnsbalansetiltak, uten noen tydelig konklusjon.

Da fasiten kom etter endelig votering søndag var det klart: NSO mener at kvoteordninger og tilleggspoeng kan tas i bruk for å sikre et bredt mangfold, men at hvert enkelt tilfelle skal utredes spesielt og om innført skal det evalueres kontinuerlig gjennom tilsynsordningen til NOKUT.

Landsmøtet vedtok videre at de viktigste verktøyene for mangfold i høyere utdanning og samfunnsliv forøvrig er å skape rollemodeller for grupper innen alle utdanningsområder. I tillegg må institusjonene ha lokale trivselstiltak for å forhindre frafall.

Trenger mannlige psykologer

Nestleder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Synnøve Kronen Snyen, forteller at universitetene i Oslo og Bergen har søkt departementet og fått nei til å kvotere inn menn på profesjonsutdanningen i psykologi.

— Vi trenger mannlige psykologer i samfunnet, sier hun til Khrono.

Hun forklarer at en ordning med kjønnspoeng på studier med høyt snitt og mange søkere kan gi uheldige utslag, og viser til hvordan kjønnspoeng på NMBU fungerte et par år, helt til jenter på videregående fikk enda bedre karakterer og effekten forsvant fordi snittet for å komme inn bare økte, og at karakterpresset på videregående gjorde det samme.

— Vi må ha muligheten til både poeng og kvotering. Det er uansett opp til fagmiljøet å velge det som er hensiktsmessig for det enkelte studiet, sier hun, og legger til:

— Dette er ikke noe regjeringen skal innføre. Det skal være en mulighet der det trengs.

Trenger NSOs hjelp

Snyen mener debatten på landsmøtet ikke godt nok har vist konsekvensene av å velge det ene tiltaket foran det andre, og at prøvevoteringen ikke gir mening fordi poeng og kvotering er relevant for forskjellige situasjoner.

— Det som er viktig for meg er at NSO her er den støtten vi trenger når vi kjemper mot regjeringen for å få til dette. Vi trenger at NSO er tydelige her.

Hun viser videre til at departementet tillater tiltak når overvekten passerer 80 prosent, noe som blir kunstig når en ser hvordan trenden utvikler seg på noen studier.

— Nybø har avvist vår søknad og nå trenger vi NSOs hjelp til å få snudd det. Vi trenger mannlige psykologer og da er ikke kjønnspoeng godt nok.

Forstår universitetene

Anne Marie Lund, leder av Velferdstinget i Stavanger og nyvalgt leder av velferds- og likestillingspolitisk komité i NSO er mot både kjønnspoeng og kvotering.

— For meg er det en prinsipiell sak. Jeg ønsker ikke å bli utelukkende vurdert utifra mitt kjønn, kvaliteten skal stå høyest, sier hun.

Lund tror også kjønnstiltak kan ha motsatt effekt, at man vil stille spørsmål ved hvordan medstudenter har kommet inn på studiet.

— Jeg tror ikke kvoter og kjønnspoeng vil fungere som et insentiv til å søke på utdanningen. Jeg tror det er bedre å få inn mennesker som er motiverte for den.

Hun ser at det er problemer noen steder, men har mer tro på å jobbe holdningsskapende gjennom informasjonsarbeid i forkant.

— Men om det ikke fungerer, er kjønnspoeng eller kvotering tiltak man bør kunne benytte da?

— Jeg forstår at universitetene vil ha muligheten til å innføre tiltak om det blir prekært.

Lund kjenner seg igjen i Snyens karakteristikk av debatten: At det blir diskutert som om kvotering er noe som skal generelt innføres, og ikke være et tiltak etter alle andre har feilet.

— Om situasjonen er så prekær, så er kvotering bedre enn poeng, sier hun, og gjentar at hun er prinsipielt mot.