Direktør Terje Mørland påpeker betydelige forskjeller i resultatene på den første nasjonale deleksamen som er gjennomført i årsregnskap. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør Terje Mørland påpeker betydelige forskjeller i resultatene på den første nasjonale deleksamen som er gjennomført i årsregnskap. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stort sprik i resultatene på første nasjonale deleksamen

Første nasjonale deleksamen for universiteter og høgskoler er gjennomført. Resultatet viser store forskjeller mellom institusjonene, noen har 0 prosent stryk andre har 37 prosent.

Publisert Oppdatert

NOKUT har gjennomført første eksamen i prosjektet med nasjonale deleksamener. I mai var over 500 bachelorstudenter fra 13 ulike høyskoler og universiteter oppe i deleksamen i årsregnskap. Den nasjonale sensuren viser at det er store variasjoner mellom institusjonene.

Se også: Rapporten fra NOKUT om deleksamen i årsregnskap

— Ettersom dette er første året med nasjonal sensur er det vanskelig å konkludere om hva årsaken til de store forskjellene er. Forskjellene er betydelige, og institusjonene må forholde seg aktivt til dem. Resultatene bør brukes for å utvikle utdanningene videre, sier direktør Terje Mørland, i en pressemelding fra .

Fra 0 til 37 prosent stryk

Han viser til at på institusjonsnivå varierer gjennomsnittskarakteren på årets eksamen, inklusive ikke-bestått, fra 3,48 (C) på noen institusjoner, mens andre har et gjennomsnitt på 1,39 (E). I tillegg ligger strykprosenten på 0 prosent hos enkelte universiteter og høyskoler, mens andre har en strykprosent på hele 37 prosent.

Verst er resultatene ved Høgskolen i Telemark med strykprosent på 37, Høgskolen i Hedmark følger hakk i hæl med 35 prosent. Flinkest i klassen er de på Høgskolen i Sør-Trøndelag med null prosent stryk. Høgskolen i Oslo og Akershus ligger i den bakerste halvdelen med strykprosent på 23 prosent.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener resultatene fra den første deleksamen viser at dette kan bli et viktig verktøy for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning.

— De store forskjellene i karaktersettingen som kommer fram er bekymringsfullt. Det er ikke bra verken for utdanningen, institusjonene eller studentene, og er noe utdanningsstedene må ta tak i, sier kunnskapsministeren, i samme pressemelding.

Må få C for å bli statsautorisert

Bachelorprogrammene i regnskap og revisjon har i flere år hatt nasjonal eksamen i årsregnskap. Nytt i år var likevel innføringen av felles nasjonal sensur, noe som kan være med på å forklare hvorfor den nasjonale gjennomsnittskarakteren har gått ned med nesten en halv karakter fra tidligere år.

Eksamen i årsregnskap er en sentralt gitt eksamen, og studentene må ha oppnådd minimum karakteren C for å blir autorisert som registrert revisor. Årets eksamensresultater viser en betydelig nedgang i andelen studenter som oppnådde karakteren C.

Godt fornøyd med gjennomføringen

Deleksamen i årsregnskap er første gjennomførte eksamen i pilotprosjektet om nasjonale deleksamener i høyere utdanning. Direktøren er svært fornøyd og tror godt samarbeid med fagmiljøet har vært avgjørende:

NOKUT har arbeidet tett med Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning for å sikre det faglige nivået på eksamen, og koordineringen av et nasjonal sensorkorps. Dette har fungert godt, og vi har fått nyttige erfaringer som vi vil ta med oss inn i arbeidet med deleksamener for sykepleie og lærere, og de tilhørende fagmiljøene her, sier Mørland.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS