Studieleder Vibeke Bjarnø er fornøyd med stadig bedre matteresultater for hennes studenter på første år av utdanningen for grunnskolelærere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studieleder Vibeke Bjarnø er fornøyd med stadig bedre matteresultater for hennes studenter på første år av utdanningen for grunnskolelærere. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Færre strøk i matematikk

For to år siden strøk halvparten. I fjor var det en av tre, i år er strykprosenten under 30 på matteeksamen for førsteårs lærerstudenter.

Publisert Oppdatert

Det skapte stort medieoppstyr da matteresultatene for førsteårs lærerstudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble offentlige for to år siden. De hadde en strykprosent på 47 prosent. 

Dette førte til at høgskolen satte inn ekstra ressurser på fagområdet for neste årskull, og opplegget er ytterligere utvidet for førsteårsstudentene som tok eksamen nå i juni.

I fjor var strykprosenten nede på 35 prosent, men bare 3 av 200 studenter fikk toppkarakter. I år er strykprosenten nede i 29 prosent, og 14 av 217 fikk A. 

Eksamenen det handler om er skriftlig skoleeksamen i matematikk på grunnskolelærerutdanninga 1.-7.  trinn.

Veldige glade for mindre stryk

Vi nok må leve med at det er en forholdsvis høy strykprosent på dette kurset.

Vibeke Bjarnø

Det er vanskelig å stille høye krav til studenter som ikke har fått god nok undervisning i grunnskolen.

Victor Emanuel Johansson

— Som i fjor er vi glade for den positive utviklinga med synkende strykprosent i matematikk. Det var svært tøft både for studenter, lærere og ledelse å ta inn over seg det nedslående resultatet for to år tilbake med en strykprosent på 47.

— Hva er årsaken til at tallene har bedret seg?

— Vi har omdisponert flerfaglige ressurser og satt inn strategiske midler for å finansiere de nødvendige tiltakene, sier studieleder på Institutt for grunnskole- og faglærerdanning, Vibeke Bjarnø.

— Det har vært arrangert en ekstra matematikk-uke hvor det ble fokusert på grunnleggende matematikk. I tillegg har det blitt gjennomført ekstraundervisning for de studentene som ikke hadde gjennomført første del av matematikken. Jeg ser heller ikke bort ifra at oppstyret i media har påvirka studentene til å øve mer, mener Bjarnø.

Må leve med noe stryk

— Noen framhever at mye stryk nødvendigvis ikke bare er negativt, det viser også at skolen stiller krav til studentene sine?

— Det er viktig å understreke at vi nok må leve med at det er en forholdsvis høy strykprosent på dette kurset. Det er viktig for oss å være helt sikre på at kvaliteten er god på de ferdigutdannede lærerne, sier Bjarnø, som legger til:

— Lærere og ledelse vil aldri klare å oppnå gode resultater på ulike eksamener uten at studentene tar hovedansvaret for egen læring.

Fortalte om tøft press

Lærerstudent Viktor Emanuel Johansson var førsteårs student i fjor, og var blant de 65 prosent som sto på eksamen den gang. Siden det har Johansson blitt valgt inn som heltidsrepresentant i Velferdstinget for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Det er første gang en student fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fått heltidsstilling i utvalget.

Vi intervjuet Johansson i fjor om mattetiltakene og da svarte han blant annet:

— Alt fokus har blitt en tøff opplevelse. Det la et stort press på de nye studentene om at vi måtte gjøre det bedre på eksamen enn kullet før oss, sier Johansson.

Les også: Tøft press for lærerstudenter etter mye rabalder i media

I dag sier Johansson at han er glad for å se den positive utviklingen i resultatene til studentene.

— Det er bra at det gjøres grep for å sikre gode lærere i framtiden. Vi bør likevel ikke hvile på de resultatene som nå har kommet, men alltid prøve å utvikle ordningen slik at den kan bli bedre, sier han.

Stryk og kvalitet

— Noen sier at mye stryk nødvendigvis ikke bare er negativt, det viser at skole stiller høye krav til sine studenter?

— Jeg mener at høgskolen stiller høye krav til studentene sine, og at det er bra. Men det er vanskelig å stille høye krav til studenter som ikke har fått god nok grunnleggende undervisning i grunnskolen og på videregående. Dette medfører at HiOA må ta denne utfordringen og det gjør de på en utmerket måte. Som oftest handler det om å friske opp matematikken fra grunnskolen, sier Johansson.

— Er det noen tiltak som ikke er gjort som du synes burde bli vurdert?

— En god idé er å involvere eldre studenter som er kompetente nok i matematikk i undervisningen.

Tiltak som koster penger

— Den økonomiske utfordringa tiltakene medfører klarer vi så lenge vi kan planlegge godt og størstedelen av fakultetets strategimidler kommer rett til instituttene slik de gjør på vårt fakultet, sier Bjarnø.

— Klart vi kunne brukt pengene til andre ting, men dette synes vi er en utfordring lærerutdanningsinstitusjoner må ta og som det er viktig for skolen at vi prioriterer. Uavhengig av den økonomiske situasjonen, vil dette alltid være en sak som krever innsats fra alle parter, sier hun. 

Todelt eksamen

Denne aktuelle eksamen det her er snakk om er todelt. Den ene er grunnleggende matematikk, og den andre delen av eksamen har didaktiske temaer; eksempelvis hvordan undervise i matematikk, hvordan lærer elever matematikk.

Bjarnø og hennes team forteller at de i år ser et annet forhold mellom de to delene av eksamen enn tidligere år:

— Det har vært en klar tendens til at studentene har mestra didaktikken. I år derimot ser vi at det er noen flere enn vanlig som har klart den grunnleggende matematikken, men ikke didaktikken, forteller Bjarnø.

— Dette viser utfordringa norsk lærerutdanning står ovenfor når det både skal sjekkes og sørges for at grunnleggende ferdigheter er på plass, samtidig som vi skal tilføre et nytt pensum som gir gode og trygge lærere med et variert og praksisnært metoderepertoar. Skal lærerutdannere legge til rette for dette, krever det aktive og deltakende studenter som for det første er tilstede, de forbereder seg til undervisning og veiledning, og ikke minst jobber videre med temaene i etterkant, understreker studielederen.

Fornøyd førsteårstudent

Sunniva Braaten starter på andre år som lærerstudent ved HiOA til høsten. Hun besto vårens matte-eksamen på grunnskolelærer trinn 1-7, og er fornøyd med både ordinær undervisning og de ekstra tiltakene skolen har satt i verk.

— Jeg har hørt mange som er spesielt fornøyd med muligheten for repetisjon av grunnleggende matematikk-kompetanse, sier Braaten.

— Noe av den matten vi møter i lærerutdanningen er det noen år siden vi hadde. Flere forteller at de synes det har vært bra at de har fått mulighet til å friske opp kunnskapene sine, legger Braaten til.

Skryt av forelesere

Hun forteller videre om flinke forelesere med bra kompetanse.

— Ellers er matematikkundervisningen helt grei, og fullt på høyde med det vi ellers opplever på høgskolen, sier Braaten.

— Har dere bra nok grunnlagt fra videregående i matematikk og realfag?

— Ja, jeg tror det, og jeg tror ikke mangel på realfagskompetanse fra videregående er utfordringen. Jeg opplever at folk sliter dels fordi det er så lenge siden vi hadde deler av matematikken vi møter på lærerutdanningen, dels fordi problemstillingene er annerledes enn det vi hadde på videregående, tror Braaten.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS