Tøft press for lærerstudenter etter mye rabalder i media

Viktor Johansson er nettopp ferdig på første studieår på lærerutdanningen. Han bestod eksamen i matematikk, og er delvis fornøyd med høgskolens tiltak for å bedre matematikkprestasjonene blant studentene.

— Alt fokuset har blitt en tøff opplevelse. Det la et stort press på de nye studentene om at vi måtte gjøre det bedre på eksamen enn kullet før oss, sier Johansson, som selv stod på vårens matteeksamen.

Bra tilbud, kan bli bedre

Vi møter Viktor Johansson sammen med Kine Nossen som er leder av studentenes fakultersråd. Selv går Nossen på førskolelærerutdanningen og har har ikke selv opplevd undervisningen eller presset på Institutt for grunnskole og faglærerutdanning direkte. Nossen kjenner likevel saken godt som studentrepresentant.

Førsteårstudent Johansson sier seg enig ledelsen beskrivelse om at det har vært bedre opplegg og undervisning i matematikk i år, men han syns undervisningen kan bli enda bedre.

— Lærerne har vært der for studentene og har lagt det godt til rette for at vi skal gjøre det bra, men det kommer i seneste laget. Det beste hadde vært om vi fikk to matematikk uker, en på høsten og en på våren.

Johansson deltok selv på matematikkuken, han mener tilbudet burde utvides, men utover det er han usikker på hvordan det kan gjøres bedre.

— Det ble mye powerpoint undervisning, selv ønsker han å benytte seg av undervisning i mindre grupper, mer veiledning og bruk av studentmentorer. Man blir nødt å støtte seg opp mot andre studenter, sier han. 

Faglige innspill til ledelsen

Johansson sier studentene har flere innspill på bedring av det faglige innholdet i undervisningen.

— Vi som studenter har problemer med å knytte didaktikken opp mot grunnleggende matematikk forståelse. Den følelsen vi sitter igjen med er at vi går igjennom mye stoff som skal ta utgangspunkt i noe vi har glemt. Dette fører igjen at vi ikke opplever noen mestringsfølelse i øktene og finner heller ikke motivasjon i det, beskriver Johansson. 

Han sier studentene har gitt flere tilbakemeldinger til fakultetet med ønske om mer matterettet undervisning, mens hans inntrykk er at de er fornøyd med eget faglig opplegg. 

— Det som er ideelt for studentene er ett opplegg der vi har noe gjennomgang av grunnleggende matematiske ferdigheter før vi lærer oss didaktikken. Grunnfundamentet må være på plass før vi skal lære oss didaktikken, per dags dato er den ikke det. Undervisningen som den er nå med fokusuke på slutten av semesteret er bra i det kortsiktige løpet, men jeg er bekymret for det lange løpet. Så jeg opplever ikke undervisningen som god, slik den er, sier Johansson.

Resolusjon fra parlamentet

Studentenes fakultetsrådrepresentant, Kine Nossen, forteller at studentparlamentet har vedtatt en resolusjon om lærerstudentene og matteundervisningen. Der hadde man en rekke forslag på hvordan lærerstudiet kan bli bedre. Et av forslagene er at studentene skal ha studentmentorer i matematikk. Dette går ut på at en andre eller tredje årsstudent som lærer for førsteårs studentene i matematikk.

— Studentmentorer møter oss på et annet nivå siden de har vært igjennom undervisningen selv, sier Johansson.

— Hva tenker dere om at så mange som 47 prosent strøyk på matematikken i fjor? Og 1 av 3 i år?

— Vi er i alle fall på vei nedover, så nå er det viktig å videreutvikle fokusukene og veiledningene, så strykprosenten faller ytterligere, sier Johansson.

— Det er viktig å ha åpenhet rundt alle tiltakene som er satt i gang for å bedre matematikk resultatene, det er viktig at det vises at vi jobber med en forbedring, sier Nossen.

Behov for tidlig matematikk

— Hva kunne ledelsen gjort i tillegg til de tiltakene de har gjort?

— Vi har ett ønske om å se nærmere på hvordan eksamen avvikles, en idé hadde vært å avvikle en eksamen i ferdigheter på høstterminen og didaktikk på våren, sier Johansson.

— En annen idé er å videreutvikle dagens opplegg med en fokusuke til, så vi får en på høsten og en på våren. Essensen i det er at vi har behov for å gå igjennom ferdighetene i matematikk tidligst mulig. Ikke vente til vårterminen, fortsetter han.

— Lærerstudentene er ikke alene om å slite med realfagsrelaterte emner på høgskolen. Føler dere at realfagsgrunnlaget fra videregående er godt nok når dere begynner på høgskolen?

— Dette er ett komplekst tema, og er noe hele skolesystemet har problemer med, mener Johansson.

— Den matematikken vi går igjennom som lærerstudenter første året baserer seg mye på det en skal lære de årene på grunnskolen. Det er vel nettopp det som er litt av problemet, fordi det er mange som føler de har glemt mye av det vi lærte. Ofte handler det ikke om å lære alt på nytt, heller det å friske opp det vi lærte på grunnskolen, sier han.

Johansson mener skolesystemet står ovenfor ett stort problem når det kommer til realfagskompetanse og det er synd at høyere utdanningsinstitusjoner må ta ansvar for ett problem som ikke er deres.

— Realiteten er at de er nødt til å tilpasse seg til en annen virkelighet, sier han.