Hedmark og Bergen er best i høgskoleklassen

Helt ferske tall i Database for statistikk om høgere utdanning (DBH) gir oversikt over strykandelen og karakterer oppnådd på eksamener avlagt i 2013.

Blant de statlige høgskolene scorer Høgskolen i Bergen (HiB) høyest på andel studenter med karakter A i 2013. 12,7 prosent av eksamenene som ble avlagt ved HiB i 2013 oppnådde karakteren A, mens Høgskolen i Hedmark hadde 11,8 prosent med karakter A. 

HiB har samtidig lav strykprosent, 6,7 prosent og sjette lavest, mens strykprosenten i Hedmark lå på 6,0. 

I den andre enden av skalaen er det Høgskolen i Gjøvik som kommer dårligst ut. På Gjøvik var de på 16. plass over andel med A-karakterer (8,7 prosent), og de hadde også høy strykprosent på 12,2 prosent (18. dårligste resultat - av 20 høgskoler).

Les også: Lista over alle karakterer på statlige høgskoler

Les også: Strykprosenter ved statlige høgskoler

Fornøyde i Bergen

— Dette var hyggelig å høre, sier prorektor for utdanning ved HiB, Bjørg Kristin Selvik.

— Har dere et spesielt fokus på karakterer?

— Det er et av mange områder vi følger med på når vi vurderer kvalitetsutviklingen ved høgskolen vår, sier Selvik, men legger til:

— Vi er opptatt av å ikke ha for høy strykprosent, men ikke for enhver pris. Jeg har aldri hørt noen leder ved HiB si at hun ønsker flere gjennom på bekostning av svakere krav til studentene. Det er viktig at vi setter høye krav til kandidatene våre, noe jeg mener vi gjør.

Selvik (bildet over) forteller at HiB har gjort noen tiltak rundt matematikkfaget både på ingeniørutdanningen og på lærerutdanningen.

— Vi gir forkurs, og vi gir ekstraundervisning til de som måtte stryke for å hjelpe dem før neste eksamen, forteller Selvik videre.

Mener å tilføre kvalitet

I fjor høst kom Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim med en rapport finansiert av Kunnskapsdepartementet som het: «Analyse av karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning.»

Forskerne bak rapporten mener å kunne vise at noen institusjoner i høyere utdanning er snillere med karakterene enn andre, og at dette gjaldt spesielt mange høgskoler i forhold til flere universitet.

— Vi så litt på rapporten da den kom. Her ved HiB har vi meget god søkning, og sånn sett skulle det borge for relativt god inntakskvalitet på våre studenter. I tillegg mener jeg at det er viktig at vi tar høyde for at vi som høgskole også klarer å tilføre studentene våre kvaliteter gjennom undervisningen. Studenter som hadde noe lavt karaktersnitt da de begynte, kan komme ut med bedre karakterer etter endt utdanning hos oss, tilføyer Selvik.

HiOA midt på treet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) havner på femteplass når vi legger andelen med A på avlagt eksamen til grunn, og på 11. plass, på den halvdelen av de statlige høgskolene som har høyest strykprosent.  De ender på 7. plass i Khronos rangering, der både høy andel A og lav strykprosent legges til grunn. 

Strykprosenten for HiOA har økt fra 8,6 i 2012 til 9,1 prosent i 2013.

Det er Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) som har flest A-karakterer i 2013, men det samme fakultetet har også høyest strykprosent.

Når vi går ned på instituttnivå er det som i 2012 Institutt for journalistikk og mediefag som utmerker seg med lavest stryk. Tallene viser at det fremdeles er realfag som volder mest hodebry for høgskolestudentene. Realfagstunge utdanninger har også høye strykprosenter.

Høyest strykprosent ved HiOA har Institutt for bygg og energiteknikk (20,8 prosent) og Institutt for radiografi og tannteknikk (bildet over), (20 prosent).

Satser helhetlig på kvalitet

Høgskolen i Hedmark utmerker seg også med bra plassering på A-karakterlista og med lite stryk. 

— Vi jobber mye og helhetlig med kvalitet i våre utdanninger, sier Frode Skår, kommunikasjonssjef på Høgskolen i Hedmark. 

— Vi har årlige gjennomganger med alle fagmiljøene våre der vi ser på hvert enkelt studium under overskriften utdanningskvalitet. Fagansvarlige, studenttillitsvalgte,  avdelingsledelse, rektorat og direktør diskuterer studienes relevans og samarbeid med arbeidslivet, sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformer, og ikke minst hva vi kan gjøre for å sikre bedre gjennomstrømning på studiene, forteller Skår.

Han legger også vekt på at Hedmark har en studieportefølje som gjør at en stor andel av studentene er på profesjonsutdanninger.

— Disse utdanningene har tradisjon for større innslag av praksis, øvelser og tettere oppfølging av den enkelte student enn andre utdanninger. I tillegg er gjennomsnittsalderen på våre studenter høyere enn de fleste andre universiteter og høgskoler. Det betyr at mange har arbeidslivserfaring som påvirker motivasjon og evner til å relatere teori til praksis i eksamenssituasjon, sier Skår. 

Han forteller i tillegg at Høgskolen i Hedmark jobber aktivt med både tilfredsundersøkelser og kandidatundersøkelser for å se om kandidatene får relevante jobber når de er ferdig.

— Vi tror jo at denne innsatsen gir resultat i form av bedre kvalitet i utdanningene våre, men det er også noen andre forklaringsfaktorer som gjør at vi kommer høyt opp på statistikken det vises til her, sier Skår.

Skeptisk til karakterapport

Også Høgskolen i Hedmark har merket seg rapporten om kvalitet og karakterer fra ifjor høst.

— Vi er nok litt skeptiske til rapporter som forsøker å trekke enkle slutninger mellom institusjonsstørrelser og kvalitet, eller geografi og karakterer. Det finnes mange undersøkelser som slår i hjel disse forenklede og ofte politisk motiverte forestillingene, sier Skår (bildet over) og legger til:

— Tidligere i år kom f.eks en undersøkelse om kvalitet i lærerutdanningene som f.eks viste at Høgskolen i Hedmark var blant de aller strengeste på karaktersetting. På utdanninger som har nasjonale eksamener, f.eks innen regnskap og revisjon, kommer våre studenter meget godt ut sammenlignet med mer prestisjetunge institusjoner.

Er karakterer et bra måleverktøy?

Forskningsrapporten om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning er bestilt av Kunnskapsdepartementet fra Senter for økonomisk forskning (SØF), og ble overlevert i september 2013.

«Hensikten med prosjektet er å kartlegge karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring», skrev Kunnskapsdepartementet da rapporten kom i september 2013.

Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen.

Departementet skrev at det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.

— Digitalisering kan gi bedring

Rektor og styreleder for Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal og styremedlem samme sted, Pål Preede Revheim, skrev i januar i år en kronikk i Forskeforum der de tar til ordet for at en digitalisering av eksamen kan gi større karakterlikhet.

«Digitale eksamener vil kunne bli det viktigste virkemidlet for å øke graden av ekstern sensur, og dermed – forhåpentligvis – øke graden av normering institusjonene imellom.», skriver Lauvdal og Revheim, og de legger til:

«Bruk av digitale medier og kommunikasjon på internett fører også til at sensorene ikke behøver å reise, de kan gå gjennom og diskutere besvarelser på nett. Så – indirekte vil bruk av digital eksamen bidra til å øke den nasjonale normeringen i UH-sektoren.»